5 Mosebok 4:33

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:24 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.
  • Dom 6:22 : 22 Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
  • 5 Mos 5:26 : 26 For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
  • 2 Mos 24:11 : 11 Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 5 Mos 4:24-26 : 24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. 25 Når du har fått barn og barnebarn og har bodd lenge i landet, og dere forderver dere og lager et utskåret bilde eller noe annet og gjør ondt i Herren din Guds øyne, for å vekke hans vrede, 26 kaller jeg himmel og jord til vitner mot dere i dag at dere snart skal bli fullstendig ødelagt fra landet dere går over Jordan for å ta i eie; dere skal ikke forlenge deres dager der, men dere skal bli fullstendig ødelagt.
  • 2 Mos 19:18-19 : 18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt. 19 Da lyden av hornet ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med røst.
  • 2 Mos 20:18-19 : 18 Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna. 19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
  • 2 Mos 20:22 : 22 Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
  • 5 Mos 9:10 : 10 Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ord som Herren hadde talt til dere på fjellet ut av ildens midte, på forsamlingens dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,

    24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.

    25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.

    26For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?

    27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.

    28Og Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene til dette folket, som de talte til deg. Alt det de har sagt, er godt.

  • 32Spør nå om de dager som har vært, fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe slikt stort noen gang har skjedd eller har blitt hørt?

  • 81%

    34Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

    35Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham.

    36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.

  • 79%

    10Spesielt den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: 'Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle dager de lever på jorden, og lære sine barn.'

    11Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.

    12Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.

  • 77%

    4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.

    5Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:

  • 16I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 15Pass derfor godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere ved Horeb ut av ildens midte,

  • 70%

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.

    34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 70%

    18Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.

    19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.

  • 20Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.

  • 8Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt lyden av dine ord, som sa,

  • 70%

    13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

    14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 7Herrens stemme deler ildens flammer.

  • 31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:

  • 7For hvilket annet folk er så stort at det har Gud så nær hos seg, som Herren vår Gud er i alt vi påkaller ham i?

  • 4som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Lyd min røst, og gjør etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud,

  • 13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort. Dere som er nær, anerkjenn min styrke.

  • 19De store prøvelsene som dine øyne så, de tegnene, underene, den sterke hånden og den utstrakte armen, som Herren din Gud førte deg ut med. Slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folk du er redd for.

  • 24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

  • 1Vi har hørt med våre ører, Gud, våre fedre har fortalt oss om de gjerninger du gjorde i deres dager, i gamle tider.

  • 10Og han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Jeg vil gjøre underverker foran hele ditt folk, ting som ikke er gjort over hele jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant dem du er, skal se Herrens verk, for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.

  • 19og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,

  • 3De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store miraklene.

  • 22Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 9Har du en arm som Gud? Eller kan du tordne med en røst som ham?

  • 4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.

  • 4Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live i dag.

  • 30Når du er i trengsel, og alle disse tingene har rammet deg, selv i de siste dager, hvis du vender deg til Herren din Gud og er lydig mot hans røst;

  • 2Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.

  • 24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.

  • 21Og hvilket folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å gjenløse for å være sitt eget folk, for å gjøre et navn for storhet og fryktelighet, ved å drive bort folkeslag for ditt folk, som du har gjenløst fra Egypt?

  • 12Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.

  • 2Og de sa: «Har Herren bare talt ved Moses? Har han ikke også talt ved oss?» Og Herren hørte det.

  • 23Og hvilket folk i jorden er som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å løskjøpe som sitt eget folk, for å gi seg et navn, og for å gjøre store og forferdelige ting for ditt land, foran ditt folk, som du løskjøpte for deg fra Egypt, fra folkeslagene og deres guder?

  • 29for vår Gud er en fortærende ild.

  • 33Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?

  • 9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.