1 Mosebok 27:13

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 27:25 : 25 Da svarte alt folket og sa: «La hans blod komme over oss og over våre barn!»
  • 1 Sam 25:24 : 24 og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
  • 2 Sam 14:9 : 9 Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri.
  • 1 Mos 25:23 : 23 Og Herren sa til henne: To folk er i ditt morsliv, og to folk avviker fra ditt indre; det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngre.
  • 1 Mos 25:33 : 33 Og Jakob sa: Sverg til meg i dag. Og han sverget til ham, og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
  • 1 Mos 27:8 : 8 Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.
  • 1 Mos 43:9 : 9 Jeg stiller meg som sikkerhet for ham; fra min hånd skal du kreve ham: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og setter ham foran deg, da skal jeg bære skylden for alltid.
  • 1 Sam 14:24-28 : 24 Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat. 25 Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken. 26 Da folket kom inn i skogen, så de at honningen dryppet, men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet edens orden. 27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre. 28 Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
  • 1 Sam 14:36-45 : 36 Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her. 37 Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen. 38 Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag. 39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg. 41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna. 42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt. 43 Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø. 44 Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan. 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12 Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.

  • 14 Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor; og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.

  • 77%

    4 Og lag meg en velsmakende rett, slik som jeg elsker, og bring den til meg, så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

    5 Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk til marken for å fange vilt og bringe det.

    6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og sa:

    7 Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.

    8 Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.

    9 Gå nå til flokken, og hent til meg derfra to gode kje av geitene; så vil jeg lage en velsmakende rett for din far, slik han elsker.

    10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.

  • 77%

    2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.

    3 Da han hadde tilbakebetalt de elleve hundre sjekel sølv til sin mor, sa hun: Jeg hadde fullstendig tilegnet sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et skåret bilde og et støpt bilde: nå vil jeg gi det tilbake til deg.

  • 16 Forbannet er den som forakter sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen.

  • 11 Det finnes en generasjon som forbanner sin far, og som ikke velsigner sin mor.

  • 20 Min sønn, hold din fars bud, og forlat ikke din mors lov.

  • 19 Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

  • 29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

  • 29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.

  • 70%

    17 Og hun ga den velsmakende maten og brødet som hun hadde laget, i hånden til sin sønn Jakob.

    18 Og han kom til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

    19 Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?

  • 31 Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 9 For enhver som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dø. Han har forbannet sin far eller mor; hans blod skal være over ham.

  • 26 Den som forbruker sin far og jager bort sin mor, er en sønn som bringer skam og vanære.

  • 69%

    14 Forbannet være den dagen jeg ble født; den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet.

    15 Forbannet være den mannen som brakte min far de gode nyhetene og sa: 'Du har fått en sønn!' og gjorde ham svært glad.

  • 17 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal sikkert dø.

  • 7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.

  • 29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.

  • 22 Hør på din far som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er gammel.

  • 69%

    18 Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde stemmen til sin far eller mor, og selv etter at de har tuktet ham, vil han ikke høre på dem,

    19 da skal hans far og hans mor gripe ham og føre ham ut til de eldste i byen og til porten til hans sted.

  • 4 For Gud befalte, og sa: «Hedre din far og din mor,» og: «Den som forbanner far eller mor, skal visselig dø.»

  • 7 Og at Jakob hadde adlydt sin far og mor, og var dratt til Paddan-Aram;

  • 2 Hva skal jeg si, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 20 Den som forbanner sin far eller mor, hans lampe skal bli slukket i dypeste mørke.

  • 43 Nå, derfor, min sønn, lyd min røst. Stå opp, flykt til min bror Laban i Haran.

  • 10 Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.

  • 2 Og Gud sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg skal vise deg.

  • 17 Forbannet skal din kurv og din deigbolle være.

  • 8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være fri fra denne eden min: bare ikke før min sønn tilbake dit.»

  • 34 Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.