1 Mosebok 27:13
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Da sa moren hans til ham: Din forbannelse skal komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.
Og moren sa til ham: På meg hviler din forbannelse, min sønn; bare lyd min stemme og gå og hent dem for meg.
Hans mor sa til ham: La din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Da sa hans mor til ham: 'Din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare hør på min stemme, og gå og hent meg de kjeene.'
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Hans mor svarte: "La din forbannelse falle over meg, min sønn; adlyd bare min stemme og gå og hent dem til meg."
Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»
His mother said to him, 'Let your curse be on me, my son. Just listen to me and go, get them for me.'
Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Da sagde hans Moder til ham: Din Forbandelse (komme) paa mig, min Søn! lyd dog min Røst og gak, hent mig (dem).
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn; bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.
And his mother said to him, Let your curse be on me, my son: only obey my voice, and go get them for me.
Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»
Hans mor sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg, og gå og hent dem til meg.'
Hans mor sa til ham: Må din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme og gå og hent dem.
Da sa moren hans, Må den forbannelsen komme over meg, min sønn; bare gjør som jeg sier, og gå og hent dem til meg.
And his mother{H517} said{H559} unto him, Upon me be thy curse,{H7045} my son;{H1121} only obey{H8085} my voice,{H6963} and go{H3212} fetch{H3947} me them.
And his mother{H517} said{H559}{(H8799)} unto him, Upon me be thy curse{H7045}, my son{H1121}: only obey{H8085}{(H8798)} my voice{H6963}, and go{H3212}{(H8798)} fetch{H3947}{(H8798)} me them.
and his mother saide vnto him. Vppo me be thi curse my sonne only heare my voyce and goo and fetch me them.
Then sayde his mother vnto him: That curse be vpon me my sonne, folowe thou my voyce: go thy waye and fetch it me.
But his mother sayd vnto him, vpon me be thy curse, my sonne: onely heare my voyce, and go and bring me them.
And his mother sayde vnto him, Upon me be the curse my sonne: only heare my voyce, and go and fetche me them.
And his mother said unto him, Upon me [be] thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me [them].
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
and his mother saith to him, `On me thy disesteem, my son; only hearken to my voice, and go, take for me.'
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son. Only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son; only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said, Let the curse be on me, my son: only do as I say, and go and get them for me.
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
So his mother told him,“Any curse against you will fall on me, my son! Just obey me! Go and get them for me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
14 Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor; og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
4 Og lag meg en velsmakende rett, slik som jeg elsker, og bring den til meg, så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5 Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk til marken for å fange vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og sa:
7 Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.
8 Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.
9 Gå nå til flokken, og hent til meg derfra to gode kje av geitene; så vil jeg lage en velsmakende rett for din far, slik han elsker.
10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
3 Da han hadde tilbakebetalt de elleve hundre sjekel sølv til sin mor, sa hun: Jeg hadde fullstendig tilegnet sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et skåret bilde og et støpt bilde: nå vil jeg gi det tilbake til deg.
16 Forbannet er den som forakter sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
11 Det finnes en generasjon som forbanner sin far, og som ikke velsigner sin mor.
20 Min sønn, hold din fars bud, og forlat ikke din mors lov.
19 Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.
29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
17 Og hun ga den velsmakende maten og brødet som hun hadde laget, i hånden til sin sønn Jakob.
18 Og han kom til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19 Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
31 Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
9 For enhver som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dø. Han har forbannet sin far eller mor; hans blod skal være over ham.
26 Den som forbruker sin far og jager bort sin mor, er en sønn som bringer skam og vanære.
14 Forbannet være den dagen jeg ble født; den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet.
15 Forbannet være den mannen som brakte min far de gode nyhetene og sa: 'Du har fått en sønn!' og gjorde ham svært glad.
17 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal sikkert dø.
7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
22 Hør på din far som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er gammel.
18 Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde stemmen til sin far eller mor, og selv etter at de har tuktet ham, vil han ikke høre på dem,
19 da skal hans far og hans mor gripe ham og føre ham ut til de eldste i byen og til porten til hans sted.
4 For Gud befalte, og sa: «Hedre din far og din mor,» og: «Den som forbanner far eller mor, skal visselig dø.»
7 Og at Jakob hadde adlydt sin far og mor, og var dratt til Paddan-Aram;
2 Hva skal jeg si, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
20 Den som forbanner sin far eller mor, hans lampe skal bli slukket i dypeste mørke.
43 Nå, derfor, min sønn, lyd min røst. Stå opp, flykt til min bror Laban i Haran.
10 Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.
2 Og Gud sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg skal vise deg.
17 Forbannet skal din kurv og din deigbolle være.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være fri fra denne eden min: bare ikke før min sønn tilbake dit.»
34 Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.