Jeremia 22:16
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da sto det vel til med ham: Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da sto det vel til med ham: Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte de fattiges og nødstedtes sak; da gikk det ham godt. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han hjalp den fattige og den nødstedte til hans rett, da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han førte sak for den fattige og trengende; da gikk det godt. Er ikke det å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattige og trengende med rettferdighet; da gikk det ham godt. Var ikke det å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte saken for den fattige og trengende, da gikk det ham godt. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte saken til den fattige og trengende; så hadde det det bra med ham: var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, og den gikk bra; er ikke det å kjenne meg? sier Herren.
Han forsvarte de fattiges og trengendes sak, og det gikk ham vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da sto det vel til med ham: Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte sakene for de fattige og trengende, og da gikk det bra for ham. Var ikke dette en måte å kjenne meg på, sier HERREN?
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da gikk det ham vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
He defended the cause of the poor and needy, and it was well with him. Is this not what it means to know me? declares the LORD.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, og da gikk det ham godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte en Elendigs og en Fattigs Sag; da (gik det) vel til; er det ikke at kjende mig? siger Herren.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well with him: was not this to know me? saith the LORD.
Han dømte de fattiges og trengendes sak, da gikk det bra med ham. Var ikke dette å kjenne meg? Sier Herren.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well with him: was not this to know me? says the LORD.
Han dømte de fattiges og trengendes sak, da gikk det vel. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte for de fattige og trengende, og det gikk ham godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak; da gikk det ham vel. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte de fattiges sak og de trengendes; da gikk det vel. Var ikke dette å ha kunnskap om meg? sier Herren.
He judged{H1777} the cause{H1779} of the poor{H6041} and needy;{H34} then it was well.{H2896} Was not this to know{H1847} me? saith{H5002} Jehovah.{H3068}
He judged{H1777}{(H8804)} the cause{H1779} of the poor{H6041} and needy{H34}; then it was well{H2896} with him: was not this to know{H1847} me? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
Yee when he helped ye oppressed and poore to their right, then prospered he well. From whence came this, but only because he had me before his eyes? saieth the LORDE.
When he iudged the cause of the afflicted and the poore, he prospered: was not this because he knewe me, saith the Lorde?
Yea, when he helped the oppressed and poore to their right, then prospered he well: From whence came this, but onlye because he knewe me, saith the Lorde?
He judged the cause of the poor and needy; then [it was] well [with him: was] not this to know me? saith the LORD.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Wasn't this to know me? says Yahweh.
He decided the cause of the poor and needy, Then `it is' well -- is it not to know Me? An affirmation of Jehovah.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Was not this to know me? saith Jehovah.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Was not this to know me? saith Jehovah.
He was judge in the cause of the poor and those in need; then it was well. Was not this to have knowledge of me? says the Lord.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Wasn't this to know me? says Yahweh.
He upheld the cause of the poor and needy. So things went well for Judah.’ The LORD says,‘That is a good example of what it means to know me.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Skal du regjeres fordi du kler deg i sedertre? Din far spiste og drakk, og han gjorde rett og rettferdighet, og da sto det vel til med ham.
16 Jeg var en far for de fattige, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg.
17 Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, hjelp de undertrykte, forsvare den farløse, ta saken for enken.
7 Den rettferdige tar seg av de fattiges sak, men de onde vil ikke vite av det.
9 Åpne din munn, døm rettferdig, og tal de fattiges og nødlidenes sak.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av dine begjær, av å utøse uskyldig blod, av undertrykkelse og vold for å utføre det.
14 En konge som dømmer de fattige med troskap, vil hans trone bli grunnfestet for alltid.
3 Forsvar de fattige og farløse; gjør rett mot de som lider nød og er trengende.
2 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet, og dine fattige med rettferdig dom.
3 Så sier Herren: Utøv rettferdighet og rett, og fri den som har blitt plyndret ut av undertrykkerens hånd; og gjør ingen urett, utøv ikke vold mot fremmede, farløse eller enker, og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.
12 Jeg vet at Herren vil forsvare de nødlidendes sak, og de fattiges rett.
6 Du skal ikke forvrenge rettferdigheten for en fattig mann i hans sak.
1 Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
2 For å vende de trengende vekk fra rettferdighet og frarøve de fattige blant mitt folk deres rett, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.
24 Men den som roser seg, la ham rose seg av dette, at han forstår og kjenner meg, at jeg er Herren som viser kjærlighet, rett og rettferdighet på jorden; for i disse tingene gleder jeg meg, sier Herren.
1 Så sier HERREN: Hold rettferdighet, og gjør det som er rett. For min frelse er nær ved å komme, og min rettferdighet skal åpenbares.
6 Og han sa til dommerne: Vær varsomme med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommen.
28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår de ugudeliges gjerninger: de dømmer ikke saken, saken til de farløse, likevel trives de; og den trengendes rett dømmer de ikke.
29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette?
8 Herren skal dømme folket; døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min oppriktighet som er i meg.
22 Ikke ran den fattige fordi han er fattig, og ikke undertrykk den plagede i byporten.
25 Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?
15 Dere skal ikke gjøre urett i rettsavgjørelser: ikke vise partiskhet for den fattige, eller gi forfordel for den mektige; men rettferdig skal du dømme din neste.
8 Hvis du ser undertrykkelse av de fattige og vold i rettferdighet og rett i en provins, bli ikke overrasket over saken; for den som er høyere enn de høyeste, legger merke til det, og det er enda høyere enn dem.
1 Velsignet er den som tenker på de fattige; Herren vil redde ham i nødens tid.
12 For jeg reddet den fattige som ropte, og den farløse, og den som ingen hjelper hadde.
4 Derfor sa jeg: Sikkert er disse fattige; de er tåpelige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds dom.
16 Den som undertrykker den fattige for å øke sin rikdom, og den som gir til de rike, vil til slutt mangle.
17 Dere skal ikke vise partiskhet i dommen; dere skal høre den lille som den store; vær ikke redd for noen, for dommen tilhører Gud. Og de sakene som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.
14 Herren vil gå til doms med sitt folk og deres ledere, for dere har spist opp vingården, og den fattiges bytte er i deres hus.
15 Hva mener dere med å slå mitt folk i stykker og male den fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
5 For hvis dere virkelig endrer deres veier og handlinger; hvis dere virkelig dømmer rett mellom en mann og hans nabo;
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og bringe de fattige som er kastet ut i ditt hus? Når du ser den nakne, at du kler ham, og ikke skjuler deg for de av ditt eget kjød?
31 Den som undertrykker de fattige, håner hans skaper, men den som ærer Ham, viser barmhjertighet mot de fattige.
18 Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
17 Den som er barmhjertig mot den fattige, låner til Herren, og hva han har gitt, skal han få igjen.
20 Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
1 Rettferdig er du, HERRE, når jeg anklager deg: la meg likevel snakke med deg om dine dommer: Hvorfor går de urettferdige det godt? Hvorfor er alle glade som handler forræderisk?
16 Fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende mann, til og med for å drepe den som var knust i hjertet.
4 Han skal gi rett til de fattige i folket, frelse de trengendes barn, og knuse undertrykkeren.
8 Han har vist deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske miskunn og vandre ydmykt med din Gud?
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
1 Hvis det oppstår en konflikt mellom menn, og de kommer for retten, skal dommerne dømme dem og rettferdiggjøre den rettferdige og dømme den onde.
9 Da skal du forstå rettferdighet, rett og edruelighet, ja, alle gode veier.
3 Å gjøre rett og rettferdighet er mer akseptabelt for Herren enn offer.
20 Han har ikke gjort slik mot noe annet folk; og hva gjelder hans dommer, har de ikke kjent dem. Lov Herren.
18 Han lar retten skje for de farløse og enken, og elsker den fremmede, ved å gi ham mat og klær.
16 heller ikke har undertrykt noen, ikke holdt tilbake pantet, eller rånet med vold, men har gitt sitt brød til den sultne, og har kledd den nakne med et plagg,
32 Hør da i himmelen, og handle og døm dine tjenere, døm den onde ved å bringe hans gjerning over hans eget hode; og rettferdiggjør den rettferdige og gi ham etter hans rettferdighet.