Dommernes bok 2:15
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.
16Så da alle krigsmennene blant folket var utryddet og døde,
14Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
16Likevel reiste Herren opp dommere som reddet dem fra deres plyndreres hånd.
26Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,
27for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene.
18Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.
19Når dommeren døde, vendte de tilbake og forverret seg enda mer enn sine fedre ved å følge andre guder og tjene og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine egne gjerninger eller sin gjenstridige vei.
20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
5I de tider var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.
6Folkene ble knust av folk, og byene av byer, for Gud plaget dem med all slags motgang.
20Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.
27Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.
28Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er denne dag.
20Herren skal sende forbannelse, forvirring og tilrettevisning over deg i alt du tar deg for å gjøre, inntil du blir ødelagt, og inntil du går fort til grunne; på grunn av ondskapen i dine handlinger, hvorved du har forlatt meg.
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år.
2Midian styrte over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg huler i fjellene, og grotter og festninger.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.
9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem over i hendene på Siseras hærfører i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på Moabs konge, og de kjempet mot dem.
15Derfor skal det skje, at som alle gode ting er kommet over dere, som Herren deres Gud lovet dere, så skal Herren la alt ondt komme over dere, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
15Men hvis dere ikke adlyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, så skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i filisternes og ammonittenes hender.
25Herren skal la deg bli slått foran dine fiender: du skal gå ut mot dem på én vei, og flykte foran dem på syv veier: og du skal bli spredt blant alle jordens kongeriker.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for å gjøre ondt og ikke godt.
9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd.
42Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
16Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
15For Herren skal slå Israel som en sivstang bøyes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem videre over elven på grunn av de lundene de lagde, slik at de vekker Herrens vrede.
9For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
4Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og deres land, som han ødela.
3Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.
7For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
20For det var fra Herren at deres hjerter ble forherdet, så de skulle kjempe mot Israel, for at han skulle kunne ødelegge dem fullstendig, uten nåde, men at de skulle bli tilintetgjort, slik Herren hadde befalt Moses.
6Men Herrens hånd lå tungt over innbyggerne i Ashdod, han ødela dem og slo dem med byller, både Ashdod og omegn.
12Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender, de må snu ryggen til sine fiender, fordi de er blitt forbudte. Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det forbudte blant dere.
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
14Men jeg spredte dem som ved en storm blant alle de folkene de ikke kjente. På denne måten ble landet øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller kom tilbake. For de gjorde det deilige landet øde.
63Og det skal skje, at like som Herren gledet seg over å gjøre det godt for dere og formere dere; på samme måte vil Herren glede seg over å ødelegge dere, og tilintetgjøre dere; og dere skal bli rykket ut fra det landet som dere kommer for å eie.
39Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.
13Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
2Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
14De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De herjet i alle byene, for det var mye bytte der.
31kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.
9Og da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og de holdt seg til andre guder og tilbad og tjente dem; derfor har Herren sendt all denne ulykken over dem.