Salmenes bok 107:28

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 107:19 : 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.
  • Matt 8:25 : 25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
  • Apg 27:23-25 : 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
  • Jona 1:5-6 : 5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn. 6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.
  • Jona 1:14 : 14 Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
  • Sal 107:13 : 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    19Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.

    20Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra deres undergang.

    21Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

    22La dem ofre takksigelsesofre, og fortelle hans gjerninger med glede.

    23De som farer til sjøs i skip, som driver handel på de store vannene.

    24De ser Herrens gjerninger og hans under i havdypet.

    25For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

    26De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød.

    27De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.

  • 90%

    12Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de falt, og ingen hjalp dem.

    13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

    14Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.

    15Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

  • 90%

    5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.

    6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

    7Han førte dem på den rette veien, så de kunne gå til en by hvor de kunne bo.

    8Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

  • 79%

    29Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.

    30Da gleder de seg fordi det er stille; så fører han dem til den havn de ønsket seg.

    31Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

  • 17De rettferdige roper, og Herren hører og redder dem fra all nød.

  • 1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 44Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;

  • 17Mitt hjertes plager øker; før meg ut av mine trengsler.

  • 6Denne fattige ropte, og Herren hørte og frelste ham fra alle hans nød.

  • 39Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.

  • 28Derfor får de de fattiges rop til å nå ham, og han hører de nødslidendes klage.

  • 73%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

    14Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.

    15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 5Jeg ropte til Herren i nød, og Herren svarte meg og førte meg ut i frie rom.

  • 41De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.

  • 71%

    39Men de rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres styrke i vanskelige tider.

    40Herren skal hjelpe dem og utfri dem; han skal befri dem fra de onde og frelse dem, fordi de stoler på ham.

  • 16HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.

  • 1Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.

  • 7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.

  • 17Dårer, på grunn av deres overtredelser og på grunn av deres misgjerninger, lider.

  • 10Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt.

  • 14De skal løfte sin stemme, de skal synge for Herrens majestet, de skal rope høyt fra havet.

  • 6I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.

  • 17Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;

  • 19Mange er plagene til de rettferdige, men Herren frir ham fra dem alle.

  • 4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 27Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.

  • 16Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.

  • 5De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.

  • 53Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.