Salmenes bok 107:5

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 15:18-19 : 18 Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne? 19 Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
  • 1 Sam 30:11-12 : 11 De fant en egypter i marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann og drikke. 12 De ga ham også et stykke av en kake laget av fiken og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
  • Jes 44:12 : 12 Smeden arbeider med tenger over kulene, former det med hammeren, og jobber med sterk arm. Likevel blir han sulten og mister styrken; han drikker ikke vann og blir utmattet.
  • Jer 14:18 : 18 Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.
  • Klag 2:19 : 19 Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
  • Mark 8:2-3 : 2 Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise. 3 Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

  • 4De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.

  • 80%

    17Dårer, på grunn av deres overtredelser og på grunn av deres misgjerninger, lider.

    18Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter.

    19Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.

  • 3Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.

  • 77%

    9For han metter den lengtende sjel, og fyller den hungrige sjel med godhet.

    10De som sitter i mørke og i dødsskyggen, bundet i lidelse og jern.

  • 77%

    26De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød.

    27De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.

    28Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

  • 76%

    12Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de falt, og ingen hjalp dem.

    13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

  • 74%

    14De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

    15Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler.

  • 19For å redde deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.

  • 17Slik at de skal savne brød og vann, og bli forferdet overfor hverandre, og svinne hen på grunn av sin synd.»

  • 13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene vansmekte av tørst.

  • 21De skal vandre omkring, hardt presset og sultne. Når de er sultne, vil de hate seg selv, forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.

  • 17Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

  • 9Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.

  • 13Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.

  • 72%

    3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:

    4Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:

    5Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.

  • 6Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.

  • 30de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,

  • 39Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.

  • 24Mine knær er svake på grunn av faste, og min kropp har mistet fett.

  • 7Du har ikke gitt vann til de trette å drikke, og har holdt tilbake brød fra de sultne.

  • 6Jeg strekker mine hender ut mot deg: min sjel tørster etter deg, som et tørt land. Selah.

  • 72%

    4De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.

    5Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.

  • 71%

    35Han gjør ørkenen til et vannrikt sted, og tørr grunn til vannkilder.

    36Der lar han de sultne bo, så de kan forberede en by å bo i.

  • 18De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.

  • 3Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.

  • 11De presser olje innenfor sine murer og tråkker vinpressene, men tørster likevel.

  • 1Gud, du er min Gud; tidlig vil jeg søke deg: min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og tørstende land, hvor det ikke finnes vann.

  • 42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.

  • 15La dem vandre hit og dit for å finne mat, og murre dersom de ikke blir mette.

  • 71%

    5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.

    6Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.

  • 1Som hjorten skriker etter rennende vann, slik skriker min sjel etter deg, Gud.

  • 7Den mette sjel avskyr en honningkake, men for den sultne er hver bitter ting søt.

  • 21Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.

  • 10De skal ikke sulte eller tørste, verken heten eller solen skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem, også ved vannkilder skal han føre dem.

  • 4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.

  • 5De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.