Salmenes bok 107:6
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra all trengsel.
De ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler reddet han dem.
Then they cried out to the LORD in their trouble, and He delivered them from their distress.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Og de raabte til Herren, da de vare i Angest; han friede dem af deres Trængsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Then they cried to the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler,
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
So they cried vnto the LORDE in their trouble, & he delyuered the from their distresse.
Then they cried vnto the Lorde in their trouble, & he deliuered them from their distresse,
And they cry vnto god in their trouble: who deliuereth them from their distresse.
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he delivered them out of their distresses.
Then they cried to Yahweh in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distress He delivereth them,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they sent up their cry to the Lord in their sorrow, and he gave them salvation out of all their troubles;
Then they cried to Yahweh in their trouble, and he delivered them out of their distresses,
They cried out to the LORD in their distress; he delivered them from their troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de falt, og ingen hjalp dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
14Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.
15Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!
19Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra deres undergang.
26De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød.
27De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.
28Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
4De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.
5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
6Denne fattige ropte, og Herren hørte og frelste ham fra alle hans nød.
17De rettferdige roper, og Herren hører og redder dem fra all nød.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd.
43Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
44Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
7Han førte dem på den rette veien, så de kunne gå til en by hvor de kunne bo.
8Å, at mennesker ville lovprise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!
9Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.
10Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt.
27Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
7Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
41De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.
6Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
6I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
16HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.
5Jeg ropte til Herren i nød, og Herren svarte meg og førte meg ut i frie rom.
5De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.
39Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem.
47Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og lovprise deg med jubel.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
39Men de rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres styrke i vanskelige tider.
40Herren skal hjelpe dem og utfri dem; han skal befri dem fra de onde og frelse dem, fordi de stoler på ham.
19For å redde deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
19Mange er plagene til de rettferdige, men Herren frir ham fra dem alle.
1Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.
2La de som er forløst av Herren si det, de som han har utløst fra fiendens hånd.
30Da gleder de seg fordi det er stille; så fører han dem til den havn de ønsket seg.
7Du ropte i nød, og jeg befridde deg; jeg svarte deg i tordnens skjulested: Jeg satte deg på prøve ved Meribas vann. Sela.
10De som sitter i mørke og i dødsskyggen, bundet i lidelse og jern.
12Da trodde de på hans ord; de sang hans pris.
2og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere i deres trengsel.
15Og kall på meg på nødens dag; jeg vil befri deg, og du skal ære meg.
1Jeg ropte til HERREN med min stemme; med min stemme ba jeg til HERREN.