De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: «Din far gjorde vårt åk tungt, men du må lette det for oss.» Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
The young men who had grown up with him replied, "Here is what you should tell these people who have said to you, 'Your father made our yoke heavy; now lighten it for us': Tell them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
Og de Unge, som vare opvoxede med ham, talede til ham, sigende: Saa skal du sige til det Folk, som talede til dig, sigende: Din Fader gjorde vort Aag svart, men gjør du os det lettere, saa skal du tale til dem: Min mindste (Finger) skal være tykkere end min Faders Lænder.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du svare dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du kan gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
And the young men that had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you speak to this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make it lighter for us; thus shall you say to them, My little finger shall be thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge menn som hadde vokst opp med ham svarte: Så skal du si til dette folket som talte til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere for oss. Så skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
And the young men{H3206} that were grown up{H1431} with him spake{H1696} unto him, saying,{H559} Thus shalt thou say{H559} unto this people{H5971} that spake{H1696} unto thee, saying,{H559} Thy father{H1} made{H3513} our yoke{H5923} heavy,{H3513} but make thou it lighter{H7043} unto us; thus shalt thou speak{H1696} unto them, My little{H6995} finger is thicker{H5666} than my father's{H1} loins.{H4975}
And the young men{H3206} that were grown up{H1431}{(H8804)} with him spake{H1696}{(H8762)} unto him, saying{H559}{(H8800)}, Thus shalt thou speak{H559}{(H8799)} unto this people{H5971} that spake{H1696}{(H8765)} unto thee, saying{H559}{(H8800)}, Thy father{H1} made{H3513} our yoke{H5923} heavy{H3513}{(H8689)}, but make thou it lighter{H7043}{(H8685)} unto us; thus shalt thou say{H1696}{(H8762)} unto them, My little{H6995} finger shall be thicker{H5666}{(H8804)} than my father's{H1} loins{H4975}.
And the yonge men that were growne vp with him, sayde vnto him: Where as the people haue sayde vnto the: Thy father hath made oure yock to sore, make thou it easyer for vs, Thus shalt thou saye vnto them: My litle fynger shall be thicker then my fathers loynes.
Then the yong men that were brought vp with him, spake vnto him, saying, Thus shalt thou say vnto this people, that haue spoken vnto thee, and said, Thy father hath made our yoke heauie, but make thou it lighter vnto vs: euen thus shalt thou say vnto them, My least part shalbe bigger then my fathers loynes.
And ye young men that were growen vp with him, spake vnto him, saying: Thus shalt thou speake vnto this people that haue sayd vnto thee, thy father made our yocke heauy, but make thou it vs lighter: Euen thus shalt thou say vnto them, My litle finger shalbe wayghtier then my father was in the loynes.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou [it] lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little [finger] shall be thicker than my father's loins.
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you tell this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make you it lighter to us; thus shall you speak to them, My little finger is thicker than my father's loins.
And they speak unto him -- the lads who had grown up with him -- saying, `Thus dost thou say to this people who have spoken unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, and thou, make `it' light upon us; thus dost thou speak unto them, My little `finger' is thicker than the loins of my father;
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men of his generation said to him, This is the answer to give to the people who came to you saying, Your father put a hard yoke on us; will you make it less? say to them, My little finger is thicker than my father's body;
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, "Thus you shall tell this people who spoke to you, saying, 'Your father made our yoke heavy, but make it lighter to us;' you shall say to them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
The young advisers with whom Rehoboam had grown up said to him,“Say this to these people who have said to you,‘Your father made us work hard, but now lighten our burden.’ Say this to them:‘I am a lot harsher than my father!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste mennene som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: Hva råd vil dere gi meg for å svare dette folket?
7 De svarte: Hvis du er god mot dette folket og gjør dem til lags og taler vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.
8 Men han forlot det rådet de eldste hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto foran ham.
9 Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Så skal du si til folket som sa til deg, 'Din far gjorde vårt åk tungt, men lette det noe for oss';: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
11 Nå vel, min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket ennå tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
7 De svarte ham: Hvis du i dag vil tjene dette folket og tjene dem, og svare dem med vennlige ord, vil de bli dine tjenere for alltid.
8 Men han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som sto foran ham.
9 Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
13 Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter de unges råd: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
4 Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
11 Og nå, siden min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13 Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
14 Han svarte dem som de unge menn hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til på åket; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
2 Slik sier Herren til meg: Lag bånd og åk, og legg dem på din nakke,
4 Og jeg vil gi barn til å være deres fyrster, og spedbarn skal herske over dem.
5 Og folket skal bli undertrykt, hver og en av sin neste; barnet skal oppføre seg hovmodig mot den gamle, og den ringe mot den ærefulle.
6 Når en mann griper sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, vær vår hersker, og la denne ruinen ligge under din hånd;
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
18 Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
27 På den dagen skal hans byrde bli tatt av din skulder, og hans åk av din nakke, og åket skal bli brutt på grunn av salvingen.
16 «Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
11 Og han sa: «Dette skal være kongens rettigheter som vil herske over dere: Han vil ta deres sønner og gjøre dem til sine vogndragere og ryttere, og de skal løpe foran vognene hans.
12 Han vil sette dem som høvdinger over tusen og over femti, og han vil sette dem til å pløye hans åkrer og høste hans grøde, og lage hans krigsvåpen og hans vognredskaper.
4 For du har brutt åket av deres byrde og staven over deres skuldre, undertrykkerens septer, som på Midjans dag.
12 Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
13 For nå skal jeg bryte hans åk fra deg og rive i stykker dine bånd.
10 Hos oss er både gråhårede og aldrende menn, mye eldre enn din far.
9 «La mer arbeid legges på mennene, så de kan arbeide hardt og ikke bry seg om løgnaktige ord.»
16 Han vil ta deres tjenere og tjenestepiker, de beste av deres unge menn og deres esler og sette dem til sitt arbeid.
17 Han vil ta en tiende av deres saueflokker, og dere skal være hans tjenere.
22 La dem dømme folket til enhver tid, og enhver stor sak skal de bringe til deg, men i hver liten sak kan de dømme selv. På den måten vil det være lettere for deg, og de vil bære byrden sammen med deg.
6 Jeg fjernet børen fra hans skulder, hans hender ble fri fra tvingene.
9 Han sa til sitt folk: Se, Israels barns folk er mer tallrike og sterkere enn vi.
13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt treåket, men jeg vil lage ett av jern for dem.
8 Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.
7 Da de grep tak i deg med hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brast du og gjorde alle hoftene deres vaklende.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
29 Det er i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i går, og sa: Pass deg, at du ikke taler til Jakob, verken godt eller ondt.
8 For på den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg bryte hans åk av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre tjeneste av ham.
26 Men de hørte ikke på meg, heller ikke lente de sitt øre, men gjorde sin nakke stiv; de gjorde det verre enn sine fedre.
16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
21 Hva skal du si når han straffer deg? For du har lært dem å være fyrster, hoder over deg. Vil ikke smerter gripe deg som en kvinne i fødselsveer?