2 Mosebok 32:22
Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aaron svarte: «La ikke Herrens vrede bryte løs! Du kjenner folket; de er ivrige etter å gjøre noe galt.»
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aron svarte: «Ikke la min herres vrede flamme opp! Du vet selv at dette folket er i ondskap.»
Aaron replied, "Do not let my lord's anger burn hot. You know these people yourself, that they are bent on evil.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap.
Og Aron svarede: Min Herres Vrede forhaste sig ikke; du, du kjender Folket, at det (ligger) i det Onde.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
Aaron said, "Do not let the anger of my lord burn hot; you know the people, that they are bent on mischief.
Aron sa: "La ikke min herres vrede brenne; du kjenner folket, at de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.
Aron svarte: Ikke la min herres vrede flamme, du vet at dette folk har ondskap i seg.
And Aaron sayde: let not the wrath of my Lorde waxe fearse, thou knowest the people that they are euen sett on myschefe:
Aaron sayde: Let not the wrath of my lorde waxe fearce: thou knowest, that this is a wicked people.
Then Aaron answered, Let not the wrath of my Lord waxe fearce: Thou knowest this people, that they are euen set on mischiefe.
And Aaron aunswered, Let not the wrath of my Lorde waxe fierce: thou knowest the people that they are euen set on mischiefe.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they [are set] on mischief.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
and Aaron saith, `Let not the anger of my lord burn; thou -- thou hast known the people that it `is' in evil;
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are `set' on evil.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are [set] on evil.
And Aaron said, Let not my lord be angry; you have seen how the purposes of this people are evil.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
Aaron said,“Do not let your anger burn hot, my lord; you know these people, that they tend to evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
11Og Aron sa til Moses: «Å, herre, jeg ber deg, legg ikke denne synden på oss, for vi har handlet uklokt og syndet.
14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og Han sa: Er ikke Aron, levitten din bror? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; og når han ser deg, vil han bli glad i sitt hjerte.
7Og Herren sa til Moses: Gå, stig ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg selv.
8De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
10La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
35Og Herren slo folket, fordi de hadde laget kalven - den som Aron hadde laget.
25Da Moses så at folket var uten tukt (for Aron hadde latt dem miste tukt til spott blant sine fiender),
1Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp og lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.
2Og Aron sa til dem: Ta de gulløreringene som er i ørene på konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
20Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.
30Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd, og har laget seg guder av gull.
7Moses sa til Aron: Gå til alteret og offer ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket. Bær fram folkets offre og gjør soning for dem, slik som Herren har befalt.
10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
32De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld;
11Derfor har du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere murrer mot ham?"
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.
22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.
24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke trenge seg gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke skal bryte ut mot dem.
10Og Herren sa til Moses: Ta Arons stav igjen foran vitnesbyrdet for å bevare det som et tegn for de opprørske barna, så du kan få slutt på deres klager mot meg, for at de ikke skal dø.
30Og Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses, og gjorde tegnene for folket.
20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
14Og Herren angret det onde som han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
14Nå reiser dere dere opp i deres fedres sted, en krets av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.
19Og det hendte, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, at Moses' vrede ble heftig, og han kastet tavlene ut av hendene sine og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, gå ned raskt herfra; for ditt folk som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
19Aron sa til Moses: Se, i dag har de brakt sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike hendelser har skjedd meg. Hvis jeg nå hadde spist syndofferet i dag, ville det vært velbehagelig for Herrens øyne?
22Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du latt dette folket lide? Hvorfor har du sendt meg?»
6Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret være uordnet, og riv ikke klærne deres, så dere ikke dør, og vrede kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over brannen Herren har antent.
9Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'
4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
16Moses undersøkte grundig etter syndofferets geit, og se, den var brent. Da ble han vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
8Herren talte til Aron, og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
5Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.