1 Mosebok 29:8

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 29:3 : 3 Alle flokkene samlet seg der, og de rullet bort steinen fra brønnens åpning for å vanne sauene, og så la de steinen tilbake på åpningen.
  • 1 Mos 34:14 : 14 De sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en uomskåret mann; det ville være en skam for oss.
  • 1 Mos 43:32 : 32 Og de serverte ham for seg selv, og dem for seg selv, og egypterne som spiste med ham for seg selv, fordi egypterne ikke kunne spise brød med hebreerne, for det er en styggedom for egypterne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    6Jakob sa til dem: "Står det bra til med ham?" De svarte: "Det står bra til, og se, Rakel, hans datter, kommer med sauene."

    7Han sa: "Se, det er ennå høylys dag, det er ikke tid for å samle husdyrene. Vann sauene og dra av sted for å fø dem."

  • 85%

    2Da så han en brønn på marken, og se, det lå tre flokker med sauer ved den, for fra denne brønnen vannet de flokkene. En stor stein lå over brønnens åpning.

    3Alle flokkene samlet seg der, og de rullet bort steinen fra brønnens åpning for å vanne sauene, og så la de steinen tilbake på åpningen.

    4Jakob sa til dem: "Mine brødre, hvor er dere fra?" Og de svarte: "Vi er fra Haran."

  • 83%

    9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.

    10Da Jakob så Rakel, Labans datter, sin mors bror, og Labans sauer, nærmet Jakob seg og rullet steinen bort fra brønnens åpning og vannet Labans flokk, sin mors bror.

    11Jakob kysset Rakel, løftet sin stemme og gråt.

  • 73%

    16Presten i Midian hadde syv døtre. De kom for å hente vann og fylte trauene for å gi flokken til deres far å drikke.

    17Men gjetene kom og drev dem bort. Da stod Moses opp og hjalp dem med å vanne flokken.

    18Da de kom tilbake til sin far Re'uel, spurte han: Hvorfor har dere kommet så tidlig i dag?

    19De svarte: En egypter reddet oss fra gjetene, og han dro også vann for oss og vannet flokken.

  • 16De var en mur for oss både natt og dag, alle dager vi var med dem og gjette småfeet.

  • 70%

    38Han la stengene han hadde skåret foran flokkene i vanningsrennene, i trauene der flokkene kom for å drikke, at de skulle bli befruktet når de kom for å drikke.

    39Flokkene ble befruktet foran stengene og fødte stripete, flekkete og spettete ungdyr.

  • 70%

    18Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.

    19Da hun hadde gitt ham drikke, sa hun: "Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke."

    20Hun skyndte seg, tømte krukken i trauet og løp tilbake til kilden for å hente vann, og trakk opp til alle kamelene.

  • 13Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at flokkene og buskapen er med unge. Hvis de drives for hardt én dag, vil alle dyrene dø.

  • 31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.

  • 32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

  • 69%

    45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'

    46Hun skyndte seg, senket krukken og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke.' Så drakk jeg, og hun vannet også kamelene.

  • 32Disse mennene er gjetere, for de har holdt husdyr, og de har tatt med seg småfeet, buskapen og alt de eier.»

  • 43her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"

  • 11Han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann ved kveldstid, den tid da kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.

  • 57De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."

  • 42Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.

  • 30Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.

  • 26Og vi sa: Vi kan ikke gå ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi gå ned: for vi kan ikke se den manns ansikt, dersom vår yngste bror ikke er med oss.

  • 15For alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, hadde filisterne fylt igjen med jord.

  • 16De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger her for vår buskap og byer for våre små barn,

  • 14De sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en uomskåret mann; det ville være en skam for oss.

  • 4Og Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken til sin flokk,

  • 68%

    13Se, jeg står ved kilden med vann, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.

    14Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.

  • 68%

    19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med friskt vann.

    20Men gjetere fra Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: Vannet er vårt. Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.

  • 12Og hans brødre dro for å gjete sin fars saueflokk i Sikem.

  • 9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.

  • 14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?

  • 38Disse tjue årene har jeg vært hos deg; dine hunner og dine geiter har ikke mistet sine unger, og værere fra din flokk har jeg ikke spist.

  • 19Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»

  • 26Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."

  • 16Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.

  • 29Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.