Jesaja 29:23
Men når han ser sine barn, mine henders verk, i hans midte, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og frykte Israels Gud.
Men når han ser sine barn, mine henders verk, i hans midte, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og frykte Israels Gud.
Men når han ser sine barn, mine henders verk, midt i seg, da skal de hellige mitt navn; de skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; de skal holde Jakobs Hellige hellig og stå i ærefrykt for Israels Gud.
For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn. De skal hellige Jakobs Hellige og ha ærefrykt for Israels Gud.
For når han ser sine barn, mine henders verk, i sin midte, skal de hellige mitt navn. De skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
For når han ser på sine barn, som er verkene av mine hender, i sin midte, skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige og stå i ærefrykt for Israels Gud.
Men når han ser sine barn, verkene av mine hender, midt blant ham, skal de hellige mitt navn, og ære Jakobs Hellige, og frykte Gud av Israel.
Når han ser sine barn, mitt verks gjerning, blant seg selv, skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
For når han ser sine barn, mine henders verk, i sin midte, skal de hellige mitt navn og love Jakobs Hellige, og beundre Israels Gud.
Men når han ser sine barn, mine henders verk, blant seg, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og skal frykte Israels Gud.
Men når han ser sine barn, verkene av min hånd, midt blant sitt folk, skal de sette mitt navn høyt, hellige den Hellige av Jakob og frykte Israels Gud.
Men når han ser sine barn, mine henders verk, blant seg, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og skal frykte Israels Gud.
For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn. Ja, de skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
For when he sees his children, the work of My hands, in his midst, they will sanctify My name. They will set apart the Holy One of Jacob and stand in awe of the God of Israel.
For når han ser sine barn, verket av mine hender, i sin midte, skal de hellige mitt navn, ja, de skal hellige Jakobs hellige og ære Israels Gud.
Thi idet han seer sine Børn, mine Hænders Gjerning, midt iblandt sig, da skulle de helliggjøre mit Navn, og de skulle helliggjøre Jakobs Hellige, og forfærdes for Israels Gud.
But when he seeth his children, the work of mine hands, in the midst of him, they shall sanctify my name, and sanctify the Holy One of Jacob, and shall fear the God of Israel.
Men når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn og ære Jakobs Hellige, og ha ærefrykt for Israels Gud.
But when he sees his children, the work of my hands, in the midst of him, they shall sanctify my name, and sanctify the Holy One of Jacob, and shall fear the God of Israel.
Men når han ser sine barn, verkene av mine hender, i sin midte, skal de hellige mitt navn; ja, de skal hellige Jakobs Hellige, og være ærefryktige for Israels Gud.
For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og de skal frykte Israels Gud.
Men når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; ja, de skal hellige Jakobs Hellige, og frykte Israels Gud.
Men når de, Jakobs barn, ser mine hender virke blant dem, skal de hedre mitt navn; ja, de skal hedre Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
when he seith amonge his children (whom my hondes haue made) soch as halowe my name amonge them: that they maye sancifie the holy one of Iacob, and feare the God of Israel:
But when he seeth his children, the worke of mine hands, in the mids of him, they shal sanctifie my Name, and sanctifie the holy one of Iaakob, and shal feare the God of Israel.
But when he seeth his chyldren the worke of my handes in the middes of hym, they shall sanctifie my name, and prayse the holy one of Iacob, and feare the God of Israel.
But when he seeth his children, the work of mine hands, in the midst of him, they shall sanctify my name, and sanctify the Holy One of Jacob, and shall fear the God of Israel.
But when he sees his children, the work of my hands, in the midst of him, they shall sanctify my name; yes, they shall sanctify the Holy One of Jacob, and shall stand in awe of the God of Israel.
For in his seeing his children, The work of My hand, in his midst, They sanctify My name, And have sanctified the Holy One of Jacob, And the God of Israel they declare fearful.
But when he seeth his children, the work of my hands, in the midst of him, they shall sanctify my name; yea, they shall sanctify the Holy One of Jacob, and shall stand in awe of the God of Israel.
But when he seeth his children, the work of my hands, in the midst of him, they shall sanctify my name; yea, they shall sanctify the Holy One of Jacob, and shall stand in awe of the God of Israel.
But when they, the children of Jacob, see the work of my hands among them, they will give honour to my name; yes, they will give honour to the Holy One of Jacob, and go in fear of the God of Israel.
But when he sees his children, the work of my hands, in the midst of him, they will sanctify my name. Yes, they will sanctify the Holy One of Jacob, and will stand in awe of the God of Israel.
For when they see their children, whom I will produce among them, they will honor my name. They will honor the Holy One of Jacob; they will respect the God of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli ynkelig, og hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.
25Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og er helliget blant dem for øynene til nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.
18Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er tegn og under i Israel fra Herren, Hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.
5Dere skal se det med egne øyne og si: Herren skal bli opphøyet over Israels grense.
7På den dagen skal mennesket se til sin Skaper, og hans øyne skal ha respekt for Israels Hellige.
8Og han skal ikke se til altrene, hendene hans verk, verken respekt for det hans fingrer har laget, hverken lundene eller bildene.
23Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs ætt, herliggjør ham; og frykt ham, all Israels ætt.
23Og jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkeslagene, som dere har vanhelliget blant dem. Da skal folkeslagene kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg helliger meg i dere foran deres øyne.
27Og de skal legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.
16La dine gjerninger vises for dine tjenere, og din prakt for deres barn.
9Og det skal bli for meg et gledens navn, til pris og ære blant alle jordens nasjoner, som skal høre all den gode jeg gjør for dem; og de skal frykte og skjelve for all den godhet og velstand jeg gir dem.
28Da skal folkene kjenne at jeg, Herren, helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem for alltid.
17De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, på den dagen jeg gjør dem til min eiendom. Jeg vil skåne dem, slik en mann skåner sin egen sønn som tjener ham.
3Og han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
20For at de skal se og vite og vurdere og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg bringe fangenskapet til Jakob tilbake og ha barmhjertighet med hele Israels hus, og jeg vil være nidkjær for mitt hellige navn.
26Etter at de har båret sin skam og alle deres overtredelser som de har syndet mot meg med, da de bodde trygt i sitt land og ingen skremte dem.
27Når jeg har brakt dem tilbake fra folkene og samlet dem ut av sine fienders land og blir helliget i dem for mange nasjoners øyne.
39For da de hadde slaktet sine barn for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den; ja, så har de gjort midt i mitt hus.
25Hvilken Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne og si: «Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv.»
13Dere, hans tjener Israel, Jakobs barn, hans utvalgte!
9For øyene skal vente på meg, og Tarsis' skip først, for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og deres gull med dem, til Herrens navn din Gud, og til Israels Hellige, for han har herliggjort deg.
17Dine barn skal skynde seg; de som ødela deg, skal dra ut fra deg.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut.
6Ja, du skal se dine barnebarn, og fred over Israel.
9Deres etterkommere skal bli kjent blant nasjonene, og deres avkom blant folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem som de som Herren har velsignet.
13Og alle dine barn skal være lært av HERREN; og stor skal freden være for dine barn.
21Men jeg hadde medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene dit de hadde kommet.
21Ditt folk skal være rettferdige alle sammen; de skal arve landet for evig, en grein av min beplantning, et verk av mine hender, for at jeg skal bli herliggjort.
19Jakobs del er ikke som dem; for han er forfatteren av alt: og Israel er hans arv stav; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
22Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd til folkeslagene, og heiser mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bli båret på skuldrer.
23Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine pleiemødre. Med ansiktet mot jorden skal de bøye seg for deg, og de skal slikke støvet av dine føtter. Så skal du vite at jeg er Herren, for de som håper på meg skal ikke bli til skamme.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et behagelig land, et herlig arvelodd blant de mektige nasjoner? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
13Herren, Hærskarenes Gud, skal dere hellige; la ham være deres frykt, og la ham være deres redsel.
16Jakobs del er ikke som dem, for han er skaperen av alt, og Israel er hans arv; Herren over hærskarene er hans navn.
1På den tid, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
10Frykt derfor ikke, min tjener Jakob, sier Herren. La ikke Israel bli motløs, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra deres fangenskap. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
13Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er tillært av menneskers bud,
11Så sier Herren, Israels Hellige, og hans skaper: Spør meg om det som skal komme, og gi meg befaling om mine sønner, og om mine henders verk.
9For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, folket skal bo for seg selv, og skal ikke regnes blant nasjonene.
20På den dagen skal Israels rest, og de som unnslapp av Jakobs hus, aldri mer stole på ham som slo dem; men de skal stole på Herren, Israels Hellige, i sannhet.
27Men frykt ikke, du min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For se, jeg skal frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
20Hans barn skal også være som tidligere, og hans menighet skal bli fast etablert for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker dem.
23Og de skal trøste dere når dere ser deres veier og deres gjerninger; og dere skal vite at jeg ikke har gjort noe uten grunn av alt det jeg har gjort i det, sier Herren Gud.
32Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, men jeg vil bli helliget blant Israels barn. Jeg er HERREN som helliger dere,
17Men på Sions berg skal det være redning, og der skal det være hellighet; og Jakobs hus skal ta tilbake deres arv.
4Se, slik skal den mann som frykter Herren bli velsignet.
24De som feilet i ånd skal komme til forståelse, og de knurrede skal lære lære.
19Da Herren så det, foraktet han dem, fordi hans sønner og døtre hadde provosert ham.
5En skal si: 'Jeg er Herrens'; en annen skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive med sin hånd: 'Herren tilhører jeg', og ta Israels navn.