Salmenes bok 39:11
Når du med refs korrigerer mennesket for urett, lar du hans skjønnhet smuldre bort som en møll. Sannelig, hvert menneske er tomhet. Sela.
Når du med refs korrigerer mennesket for urett, lar du hans skjønnhet smuldre bort som en møll. Sannelig, hvert menneske er tomhet. Sela.
Når du med refselse tukter mennesket for skyld, lar du hans pryd tæres bort som av møll. Ja, hvert menneske er tomhet. Sela.
Ta din plage bort fra meg; under din hånds slag går jeg til grunne.
Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.
Fjern din straff fra meg, for jeg lider av din hånd.
Når du med refsende ord retter på et menneske for misgjerning, får du hans skjønnhet til å svinne som en møll; sannelig, hvert menneske er bare tomhet. Sela.
Når du retter mannen med irettesettelser for urett, lar du hans skjønnhet svinne bort som en møll; virkelig, enhver mann er forfengelig.
Ta bort din plage fra meg, for jeg er nesten tilintetgjort av slaget fra din hånd.
Ta bort fra meg din plage, for jeg forgår under din hånds slag.
Når du gjennom irettesettelser korrigerer mennesket for misgjerning, fortærer du dets skjønnhet som møll; sannelig, hver mann er tomhet. Selah.
Når du irettesetter en mann for hans urett, lar du hans skjønnhet forsvinne som av en møll; sannelig, enhver mann er tomhet. Selah.
Når du gjennom irettesettelser korrigerer mennesket for misgjerning, fortærer du dets skjønnhet som møll; sannelig, hver mann er tomhet. Selah.
Fjern din plage fra meg, jeg går til grunne ved din hardskrape.
Remove Your stroke from me; I am consumed by the blow of Your hand.
Ta bort din plage fra meg, jeg forgår under din hånds slag.
Borttag din Plage fra mig; (thi) jeg, jeg er (næsten) aldeles udryddet ved din Haands Slag.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely every man is vanity. Selah.
Når du refser mennesket for misgjerning, får du hans skjønnhet til å svinne bort som en møll. Sannelig, hver mann er tomhet. Selah.
When you correct a man for iniquity with rebukes, you make his beauty to fade like a moth: surely every man is vanity. Selah.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely every man is vanity. Selah.
Når du irettesetter og tukter mennesket for misgjerning, fortæres hans rikdom som en møll. Sannelig, hvert menneske er bare et pust." Sela.
Med irettesettelser for synd har du tuktet mennesket, lik en møll fortærer du hans skjønnhet. Bare forgjengelighet er hvert menneske. Sela.
Ved vekten av din vrede mot menneskenes synd, forsvinner hans herlighet; sannelig, hvert menneske er bare et pust. (Sela.)
When thou with rebukes{H8433} dost correct{H3256} man{H376} for iniquity,{H5771} Thou makest his beauty{H2530} to consume away{H4529} like a moth:{H6211} Surely every man{H120} is vanity.{H1892} Selah{H5542}
When thou with rebukes{H8433} dost correct{H3256}{(H8765)} man{H376} for iniquity{H5771}, thou makest his beauty{H2530}{H8803)} to consume away{H4529}{H8686)} like a moth{H6211}: surely every man{H120} is vanity{H1892}. Selah{H5542}.
When thou punyshest man for synne, thou chastenest him: so that his beutie consumeth awaye, like as it were a mothe. O how vayne are all men?
When thou with rebukes doest chastise man for iniquitie, thou as a mothe makest his beautie to consume: surely euery man is vanitie. Selah.
Thou doest chasten man, rebukyng him for sinne: thou as a moth doest consume his excellencie, for in very deede euery man is but vanitie. Selah.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely every man [is] vanity. Selah.
When you rebuke and correct man for iniquity, You consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath." Selah.
With reproofs against iniquity, Thou hast corrected man, And dost waste as a moth his desirableness, Only, vanity `is' every man. Selah.
When thou with rebukes dost correct man for iniquity, Thou makest his beauty to consume away like a moth: Surely every man is vanity. {{Selah
By the weight of your wrath against man's sin, the glory of his form is wasted away; truly every man is but a breath. (Selah.)
When you rebuke and correct man for iniquity, You consume his wealth like a moth. Surely every man is but a breath." Selah.
You severely discipline people for their sins; like a moth you slowly devour their strength. Surely all people are a mere vapor.(Selah)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Fjern ditt slag fra meg; jeg er knust av støtet fra din hånd.
4 Herre, la meg få vite min ende, og hva det er å telle mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
5 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og min levetid er som intet foran deg. Sannelig, hvert menneske, selv på sitt beste, er kun tomhet. Sela.
6 Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. De forstyrrer seg forgjeves; han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ha den.
3 Herren, hva er mennesket, at du husker på ham? Eller menneskesønnen, at du tar hensyn til ham?
4 Mennesket er som tomhet; hans dager er som en skygge som passerer bort.
2 Dere menneskers barn, hvor lenge skal min ære bli gjort til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? Selah.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager; du har dekket ham med skam. Sela.
46 Hvor lenge, Herre? Vil du gjemme deg for alltid? Hvor lenge skal din vrede brenne som ild?
47 Kom i hu, hvor kort min tid er; for hvor tomhet har du skapt alle menneskenes barn!
2 Han vokser opp som en blomst og visner: Han flykter som en skygge og blir ikke værende.
3 Og vender du ditt blikk mot en slik, og bringer meg til dom med deg?
17 Hva er et menneske, at du skal opphøye ham, og at du skal legge din tanke på ham,
11 Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
28 Selv om jeg er som noe ødelagt som forsvinner, som et klær som er møllspist.
16 Det er brent med ild, det er kuttet ned; de går til grunne ved ditt ansikts trusler.
11 Og du sørger til slutt når ditt kjøtt og din kropp er oppbrukt.
15 Skal alt kjøtt omkomme sammen, Og mennesket vil vende tilbake til støvet.
19 Hvor mye mer dem som bor i leirhus, hvis fundament er i støv, som knuses før møllens gang!
24 O Herre, irettesett meg, men med måte; ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
9 Sannelig er lave menn bare tomhet, og høye menn er løgn; på vektskenen vil de stige opp, de er alle lettere enn tomhet.
22 Hold opp med å stole på mennesker som puster gjennom nesen, hva mer er de å regne for?
39 Hvorfor klager et menneske, et menneske over straff for sine synder?
3 Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, dere mennesker.
8 Og du har tatt hardt tak i meg, som et vitne mot meg; Og min avmagring står opp mot meg, det vitner mot mitt ansikt.
41 Alle som går forbi på veien, plyndrer ham; han er blitt til skam for sine naboer.
6 Hvor mye mindre da mennesket, som er en mark! Og menneskesønnen, som er en mark!
10 Pryd deg nå med herlighet og høyhet; kle deg med ære og majestet.
11 La din vrede flyte over; se på hver den stolte og ydmyk ham.
12 Men mennesket i ære består ikke: Han er lik dyrene som omkommer.
11 Herren kjenner menneskets tanker, at de er tomhet.
12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop. Ikke vær taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
17 Se, lykkelig er den mannen som Gud tukter; derfor forakt ikke Den Allmektiges tilrettevisning.
21 Smelteovnen er for sølv, og ovnen for gull; men en mann prøves ved sin ros.
11 For solen steker med sin brennende hete og får gresset til å visne; blomstene faller, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike forsvinne midt i sitt foretag.
3 Skal din skryt få folk til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg skamfull?
24 Husk å opphøye Hans gjerninger, som mennesker har sunget om.
5 Gud vil også ødelegge deg for evig; Han vil ta deg og rive deg ut av teltet ditt, og rykke deg opp fra de levendes land. Sela.
8 Ja, dersom en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men han skal huske de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer er fåfengt.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i din ungdoms dager. Følg hjertets veier og det dine øyne ser; men vit at for alt dette vil Gud føre deg for retten.
10 Fjern derfor sorg fra ditt hjerte, og hold ondskap borte fra din kropp, for ungdom og livets morgenstund er forgjengelig.
15 Menneskets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer han.
4 Har du øyne av kjøtt? Eller ser du som mennesket ser?
5 Er dine dager som menneskets dager, eller dine år som menneskets år,
30 Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
1 Hvorfor skryter du av din ondskap, du mektige mann? Guds godhet varer evig.
10 For livet mitt tæres bort i sorg, og mine år med sukk; Min styrke svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
6 Om morgenen blomstrer det og vokser; om kvelden skjæres det av og visner.
5 Min kropp er dekket av mark og støvklumper; huden stivner og sprekker opp igjen.
1 Den som ofte blir irettesatt, men forherder sin nakke, skal plutselig bli ødelagt uten redning.