1 Samuelsbok 14:15
Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
Da ble det skjelving i leiren og på marken og blant alt folket; vaktposten og herjeflokkene skjelvet også, og jorden skalv. Det ble en svært stor skrekk.
Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
Da brøt det ut panikk i leiren, på marken og blant alt folket; også garnisonen og røverne skalv, og jorden rystet. Dette var en frykt fra Gud.
Da oppstod det panikk i leiren, i marken og blant hele folket. Forposten og raiderne skalv også, og jorden rystet, det var som et guddommelig redselsanslag.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
Then panic struck the whole Philistine camp, those in the field, the outposts, and the raiding parties, and the ground trembled. It was a panic sent by God.
Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
Og der var en Forfærdelse i Leiren, paa Marken og iblandt alt Folket; Besætningen og det fordærvende (Parti) bleve ogsaa forfærdede, ja Landet skjælvede, thi det var en Forfærdelse af Gud.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.
There was trembling in the camp, in the field, and among all the people. The garrison and the raiders also trembled, and the earth quaked, so there was a very great trembling.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
And there was a trembling{H2731} in the camp,{H4264} in the field,{H7704} and among all the people;{H5971} the garrison,{H4673} and the spoilers,{H7843} they also trembled;{H2729} and the earth{H776} quaked:{H7264} so there was an exceeding great{H430} trembling.{H2731}
And there was trembling{H2731} in the host{H4264}, in the field{H7704}, and among all the people{H5971}: the garrison{H4673}, and the spoilers{H7843}{(H8688)}, they also trembled{H2729}{(H8804)}, and the earth{H776} quaked{H7264}{(H8799)}: so it was a very great{H430} trembling{H2731}.
And there came a fearfulnes and flight in the hoost vpon the felde, and amonge all the people of the watch: and vpon the destroyers there came a fearfulnes also and flight, so that the londe was in a rumoure, and there came a flight thorow God.
And there was a feare in the hoste, and in the field, and among all the people: the garison also, and they that went out to spoyle, were afraid themselues: and the earth trembled: for it was striken with feare by God.
And there was a feare in the hoast, in the field, & among al ye people: insomuch that they that were gone out of the garrison to robbe, were afrayde also, & the earth trembled, for the feare that was sent of God.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
and there is a trembling in the camp, in the field, and among all the people, the station and the destroyers have trembled -- even they, and the earth shaketh, and it becometh a trembling of God.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
Then fear overwhelmed those who were in the camp, those who were in the field, all the army in the garrison, and the raiding bands. They trembled and the ground shook. This fear was caused by God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Sauls vakter i Geba i Benjamins land så at hæren strømmet av sted, hit og dit.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.
5 Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt.
19 Mens Saul snakket med presten, ble larmen fra filisternes leir sterkere og sterkere; Saul sa til presten: Trekk hånden tilbake.
20 Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.
22 Og alle israelsmenn som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne var på flukt, og de fulgte etter dem i kamp.
12 Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.
13 Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.
14 Ved det første slaget felte Jonathan og hans våpenbærer omkring tjue mann på et område på omtrent en halv mål.
2 Saul samlet tre tusen menn fra Israel, to tusen hadde han med seg i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han tilbake til teltene sine.
3 Jonatan angrep en filisterstyrke i Gibea. Filisterne fikk beskjed om at hebreerne hadde vendt seg mot dem. Saul lot det blåses i horn over hele landet,
4 Og hele Israel fikk høre at Saul hadde angrepet filisterne, og at Israel var blitt hatet av filisterne. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.
6 Da Israels menn så hvilken fare de var i, (for folket var urolige,) søkte de dekning i klipper, skoger, berg og huler.
7 Mange av folket hadde gått over Jordan til Gads land og Gilead. Men Saul var fortsatt i Gilgal, og folket fulgte ham skjelvende av frykt.
14 Kom frykt over meg og ryste meg, og mine ben blev fulle av uro;
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forskrekket og fylt av frykt.
7 Han tok to okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i Israel med budskapet: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få dette gjort med sine okser. Da kom frykten for Herren over folket, og de samlet seg som én mann.
7 Bli forferdet, jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt;
14 Når de hørte om deg, skalv folkeslagene av frykt: folket i Filisterland ble grepet av smerte.
15 Øverste i Edom ble forferdet; de sterke menn i Moab ble grepet av frykt: hele folket i Kanaan smeltet bort.
14 De overvant alle byene rundt Gerar, fordi Herren sendte frykt over dem; og de tok med seg deres gods fra byene, for det var rikdomslagre der.
6 Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.
16 Da jeg hørte det, skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden; mine knokler ble svake, og mine skritt ble usikre under meg: jeg uttrykte sorgens lyd på trengselens dag, når hans styrker kom opp mot folket i bands.
30 Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
31 Den dagen beseiret de filisterne fra Mikmas til Ajalon, men folket var utmattet på grunn av sult.
16 Saul, med sin sønn Jonatan og folket som var med dem, ventet i Geba i Benjamins land; men filisternes teltleir var i Mikmas.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
10 Jorden rystes foran dem og himmelen skjelver; solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt lys.
11 Og Herren roper foran sine styrker, for veldig er hans hær; for han er sterk, han som fullfører sitt ord: for Herrens dag er stor og fryktinngytende, og hvem kan stå imot den?
16 David gjorde som Herren hadde sagt; og de beseiret filisternes hær, og forfulgte dem fra Gibeon til Gezer.
17 Davids navn ble æret i alle land; og Herren la frykten for ham på alle nasjoner.
22 Så på dagen for kampen ved Mikmas, var det ikke et sverd eller et spyd å se i hendene på folket som var med Saul og Jonatan, bare Saul og hans sønn Jonatan hadde dem.
24 Da Israels menn så ham, flyktet de alle fra ham, grepet av frykt.
7 Filistrene ble grepet av frykt og sa: Gud har kommet inn i leiren. De sa: Ve oss! For noe slikt har aldri skjedd før.
10 Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å angripe Israel; men Herrens torden slo dem med frykt den dagen, og de trakk seg tilbake for Israel.
21 Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
5 Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, ropte hele Israel med høy røst, og jorden skalv av ropet.
4 Lyden av mange folk på fjellene, som lyden av et sterkt folk! Lyden av kongerikene som møtes! Hærskarenes Herre samler sine styrker til krig.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt såret på Gilboafjellet.
25 Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.
7 Da rystet jorden og skjelv kom, fjellenes grunnvoller ble beveget og rystet, fordi han var harm.
10 Så gikk filistrene til kamp, og Israel ble beseiret, og enhver mann flyktet til sitt telt. Ødeleggelsen var stor, for tretti tusen israelittiske fotfolk ble drept.
7 Israelsfolket ble beseiret av Davids tjenere, og det ble et stort blodbad den dagen, med tjue tusen menn fallt med sverdet.
29 Alle rikene rundt omkring hadde frykt for Gud da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot dem som hadde kommet imot Israel.
21 For å søke tilflukt i fjellkløfter og steinhuler, i redsel for Herren, for hans veldes herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden.