Salmenes bok 18:7
Da rystet jorden og skjelv kom, fjellenes grunnvoller ble beveget og rystet, fordi han var harm.
Da rystet jorden og skjelv kom, fjellenes grunnvoller ble beveget og rystet, fordi han var harm.
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
Da ristet jorden og skaket; fjellenes grunnvoller ble rørt, fordi han var sint.
I min nød ropte jeg til Herren, ja, jeg ropte til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
Da skalv og dirret jorden; også fjellenes fundamenter rystet og skjelvet, fordi han ble vred.
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for hans øre.
In my distress, I called upon the LORD; I cried to my God for help. From His temple, He heard my voice, and my cry for help came into His ears.
I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren, ja, jeg raabte til min Gud; (og) han hørte min Røst fra sit Tempel, og mit Raab for hans Ansigt kom for hans Øren.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Da ristet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller bevegde seg og ristet fordi han var vred.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was angry.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.
Da rystet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller ble forstyrret, og de rystet - for Han var vred.
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var harm.
Then the earth{H776} shook{H1607} and trembled;{H7493} The foundations{H4146} also of the mountains{H2022} quaked{H7264} And were shaken,{H1607} because he was wroth.{H2734}
Then the earth{H776} shook{H1607}{(H8799)} and trembled{H7493}{(H8799)}; the foundations{H4146} also of the hills{H2022} moved{H7264}{(H8799)} and were shaken{H1607}{(H8691)}, because he was wroth{H2734}{(H8804)}.
The the earth trembled & quaked, the very foudacios of the hilles shoke & were remoued, because he was wrothe.
Then the earth trembled, and quaked: the foundations also of the mountaines mooued and shooke, because he was angrie.
The earth trembled and quaked: the very foundations of the hylles tottered and shooke, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled. The foundations also of the mountains quaked and were shaken, Because he was angry.
And shake and tremble doth the earth, And foundations of hills are troubled, And they shake -- because He hath wrath.
Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled. The foundations also of the mountains quaked and were shaken, because he was angry.
The earth heaved and shook; the roots of the mountains trembled; they heaved because he was angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 I min nød ropte jeg til Herren, og jeg ropte til min Gud: min stemme nådde hans ører i hans hellige tempel, og min bønn nådde hans hørsel.
8 Da skaket jorden voldsomt; himmelens grunnvoller beveget seg og ristet, for han var harm.
9 Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte: kull ble antent av den.
5 Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort; jorden brytes i stykker foran ham, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå seg mot hans vrede? og hvem kan utholde gløden av hans harme? Hans vrede slippes løs som ild, og klippene sprenges av ham.
8 Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn: Branner ble tent av den.
6 Folkeslag larmet, riker vaklet; jorden smeltet da hans røst lød.
32 Ved hvis blikk jorden skjelver; ved hvis berøring fjellene sender ut røyk.
18 Lyden av din torden rullet videre; verden flammet med vårt lysets storm; jorden rystet.
4 Kom tilbake nå, kom: Du som plager deg selv i din lidenskap, vil jorden bli gitt opp for din skyld, eller en stein flyttet fra sin plass?
5 Det er han som tar bort fjellene uten at de merker det, som velter dem i sin vrede.
6 Han flytter jorden ut av dens plass, slik at dens pilarer skjelver.
10 Fjellene så deg og ble redde; skyene bragte vann i strømmer: dybets stemme ljomet; solen gikk ikke opp, og månen sto stille.
8 Jorden skalv, og himlene strømmet, fordi Gud var til stede; selv Sinai ble beveget foran Gud, Israels Gud.
7 Bli forferdet, jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt;
21 For å søke tilflukt i fjellkløfter og steinhuler, i redsel for Herren, for hans veldes herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden.
13 Derfor vil himmelen skjelve, og jorden vil flyttes fra sin plass i hærskarenes Herres vrede, og på hans brennende harms dag.
1 På grunn av dette skjelver mitt hjerte; det blir flyttet ut av sitt sted.
22 For min vrede er en flammende ild, brennende til dybden av underverdenen, som fortærer jorden med hennes økning, og antenner fjellenes dype røtter.
24 Jeg så fjellene, og de skalv, og alle åsene rørte seg.
6 Fra sin høye plass fikk han jorden til å skjelve; han så og folkene beveget seg plutselig: og de evige fjellene brast, de tidløse høydene bøyde seg ned; hans veier er evige.
7 Cushans telt var i uro, og Midjans telt rystet.
11 Himmelens pilarer skjelver og blir overvunnet av hans skarpe ord.
4 Hans lysende flammer gir lys til verden; jorden så det og skjelvde.
5 Fjellene smeltet som voks ved Herrens komme, ved Herrens komme over hele jorden.
15 Da åpenbarte dypets grunn seg, og jordens grunnvoller ble synlige, på grunn av din harme, Herre, på grunn av pustet fra din munn.
16 Da ble havets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket, på grunn av Herrens vrede, på grunn av hans åndepust.
19 For i min vreds ild har jeg sagt: Sannelig, den dagen vil det være en stor rystelse i Israels land;
20 Slik at havets fisker og himmelens fugler og jordens dyr og alt som beveger seg på jorden, og alle menneskene som er på jordens overflate, skal skjelve foran meg, og fjellene skal bli veltet og klippeveggene skal komme ned, og hver mur skal falle ned på jorden.
4 Og fjellene vil smelte under ham, og dalene vil brytes opp, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bakke.
6 I min nød ropte jeg til Herren, og min rop nådde min Gud: Min stemme nådde hans hørsel i hans hellige tempel, og min bønn kom foran ham, til hans ører.
5 Så vil hans sinte ord nå deres ører, og de vil bli plaget av hans vrede:
19 Jorden er fullstendig brutt, den er delt i to, den er voldsomt beveget.
30 Frykt for ham, hele jorden: verden er ordnet så den ikke kan rokkes.
2 Ved din makt skjelver og brytes jorden; gjør den sterk igjen, for den er ustabil.
7 Du, du er fryktinngytende; hvem kan bli stående foran deg i tiden for din vrede?
8 Fra himmelen ga du din dom; jorden, i sin frykt, ga ingen lyd,
3 Om havets bølger bruser og skummer, om fjellene skjelver under dets kraft. (Sela.)
21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann.
5 Fjellene skalv for Herren, for Herren, Israels Gud.
3 Øret har ikke hørt, og øyet har ikke sett, ... noen Gud som deg, som arbeider for den som venter på ham.
14 Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
9 Mennesket rekker ut sin hånd mot den harde klippen, velter fjellene fra røttene.
13 så det kunne ta tak i jordens kanter og riste ut alle onde fra den?
18 Og hele Sinai-fjellet var i røyken, fordi Herren var kommet ned på det i ild; og røyken steg opp som røyken fra en stor ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
10 Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud og en evig konge: når han er vred, skjelver jorden, og nasjonene gir etter for hans vrede.
3 Herren er sen til vrede og stor i kraft, og han lar ikke synderen slippe ustraffet: Herrens vei er i storm og uvær, og skyene er støvet på hans føtter.