Jeremia 46:16
De har stoppet i sin ferd, de faller; og de sier til hverandre: La oss reise oss og vende tilbake til vårt folk, til landet der vi ble født, bort fra det grusomme sverdet.
De har stoppet i sin ferd, de faller; og de sier til hverandre: La oss reise oss og vende tilbake til vårt folk, til landet der vi ble født, bort fra det grusomme sverdet.
Han lot mange falle; ja, den ene falt over den andre. De sa: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, bort fra det undertrykkende sverdet.
Mange snublet; også den ene falt over den andre. De sa: Stå opp! La oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland, for det herjende sverdet truer.
Han fikk mange til å snuble; også den ene falt mot den andre. De sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland for det herjende sverdet!
Det er mange som snubler; en mann faller over sin neste, og de sier: 'Reis deg! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt hjemland, bort fra det ødeleggende sverdet.'
Han har fått mange til å snuble, ja, én falt over en annen: De sa: Reis dere og la oss vende tilbake til vårt eget folk, og til vårt fødeland, fra det undertrykkende sverdet.
Han lot mange falle, ja, en falt over den andre; og de sa: 'Stå opp, og la oss dra tilbake til vårt eget folk og til vårt fedreland, fra det truende sverdet.'
Han får mange til å snuble, hver faller over den andre. De sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fedreland for motstanderens sverd.
Han lot mange snuble og de falt, mann mot mann, og de sa: 'Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til landet der vi ble født, unna det undertrykkende sverdet.'
Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet.
Han førte til at mange falt, ja, den ene falt over den andre; og de sa: «La oss reise oss og vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, fra den undertrykkende sverdets herjinger.»
Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet.
Mange har snublet og falt, den ene mot den andre. De sier: Stå opp, la oss dra tilbake til vårt folk og hjemland for sverdet som vokser.
He caused many to stumble; they fell one upon another. They said, 'Get up! Let us return to our own people and our homeland, away from the oppressing sword.'
Han får mange til å snuble, ja, de faller over hverandre. De sier: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fedreland på grunn av det fryktelige sverdet.
Han gjør, at Mange støde sig; ja, der faldt den Ene paa den Anden, og de sagde: Staa op, og lader os vende tilbage til vort Folk og til vort Fædreneland for Fordærverens Sværd.
He made many to fall, yea, one fell upon another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our nativity, from the oppressing sword.
Han fikk mange til å falle, ja, en falt over en annen. Og de sa: 'Reis deg, la oss vende tilbake til vårt eget folk, til vårt hjemland, bort fra det undertrykkende sverdet.'
He made many to fall, yes, one fell upon another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our birth, from the oppressing sword.
He made many to fall, yea, one fell upon another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our nativity, from the oppressing sword.
Han fikk mange til å snuble, ja, de falt mot hverandre: og de sa: Reis dere, la oss dra tilbake til vårt eget folk, og til landet hvor vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet.
Han har fått mange til å snuble, ja, en har falt over sin nabo, og de sier: Reis deg, la oss vende tilbake til vårt folk, til landet vi ble født i, på grunn av det undertrykkende sverdet.
Han fikk mange til å snuble, ja, de falt oppå hverandre: og de sa, Reis dere, og la oss gå tilbake til vårt eget folk og til landet der vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet.
He made many{H7235} to stumble,{H3782} yea, they fell{H5307} one{H376} upon another:{H7453} and they said,{H559} Arise,{H6965} and let us go again{H7725} to our own people,{H5971} and to the land{H776} of our nativity,{H4138} from{H6440} the oppressing{H3238} sword.{H2719}
He made many{H7235}{(H8689)} to fall{H3782}{(H8802)}, yea, one{H376} fell{H5307}{(H8804)} upon another{H7453}: and they said{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and let us go again{H7725}{(H8799)} to our own people{H5971}, and to the land{H776} of our nativity{H4138}, from{H6440} the oppressing{H3238}{(H8802)} sword{H2719}.
The slaughter was greate, for one fell euer still vpon another. One cried vpon another: Vp, let vs go agayne to oure owne people, and to oure owne naturall countre, from the swearde of oure enemie.
Hee made many to fall, and one fell vpon another: and they saide, Arise, let vs goe againe to our owne people, and to the land of our natiuitie from the sworde of the violent.
The slaughter was great, for one fell euer still vpon another: and they sayde, Up, let vs go agayne to our owne people, and to our owne naturall countrey, from the cruel sworde.
He made many to fall, yea, one fell upon another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our nativity, from the oppressing sword.
He made many to stumble, yes, they fell one on another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our birth, from the oppressing sword.
He hath multiplied the stumbling, Yea one hath fallen upon his neighbour, And they say: Rise, and we turn back to our people, And unto the land of our birth, Because of the oppressing sword.
He made many to stumble, yea, they fell one upon another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our nativity, from the oppressing sword.
He made many to stumble, yea, they fell one upon another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our nativity, from the oppressing sword.
He made many to stumble, yes, they fell one on another: and they said, Arise, and let us go again to our own people, and to the land of our birth, from the oppressing sword.
I will make many stumble. They will fall over one another in their hurry to flee. They will say,‘Get up! Let’s go back to our own people. Let’s go back to our homelands because the enemy is coming to destroy us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hvorfor har Apis, din sterke, flyktet? Han klarte ikke å holde plassen sin, fordi Herren tvang ham ned med kraft.
36 Og for de av dere som er igjen, vil jeg gjøre deres hjerter svake i fiendens land, og lyden av et blad drevet av vinden vil få dem til å flykte, og de vil flykte som fra sverdet, falle ned når ingen forfølger dem.
37 De vil snuble over hverandre som for sverdet, når ingen forfølger dem; dere vil gi etter for hatet av deres fiender.
12 Din skam har nådd nasjonenes ører, og jorden er full av ditt rop: for den sterke mann faller mot den sterke, de har gått ned sammen.
16 La såmannen bli kuttet bort fra Babylon, og alle som bruker den bøyde ljåen ved innhøstning: av frykt for det grusomme sverdet, vil alle vende seg til sitt eget folk, alle flykte til sitt land.
17 Israel er en vandrende sau; løvene har drevet ham bort: først ble han angrepet av Assyrias konge, og nå er hans bein blitt brutt av Nebukadnesar, Babylons konge.
8 De bøyer seg og faller, men vi blir løftet opp.
14 Og det vil bli slik at, som en hjort på flukt og som bortkomne får, vil hver mann vende tilbake til sitt folk og sitt land.
15 Alle som blir tatt, vil bli gjennomboret, og alle som flykter, vil falle for sverdet.
15 For de er på flukt fra det skarpe sverdet, og den bøyde buen, og fra krigens nød.
5 Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
6 La ikke de med raske føtter flykte, eller krigerne komme unna; i nord, ved elven Eufrat, snubler og faller de.
20 Blant dem som er satt under sverdet: de vil gi en hvilested med dem til hele deres folk.
40 Og de vil samle et møte mot deg, steine deg med steiner og såre deg med sine sverd.
38 Jeg sårer dem, så de ikke kan reise seg: de ligger under mine føtter.
49 Slik Babylon lot Israels døde bli drept med sverdet, slik vil hele landets døde ligge utstrakte i Babylon.
20 Da de vandret fra en nasjon til en annen, og fra et rike til et annet folk;
21 Derfor har Herren sagt, Se, jeg vil legge steiner på dette folkets vei; både fedre og sønner vil snuble over dem; naboen og hans venn vil komme til ødeleggelse.
2 Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
15 Og mange av dem vil snuble over steinen, bli knust, og bli fanget i nettet.
7 Og dere vil fordrive dem som er mot dere, og de vil falle for deres sverd.
12 Dette er hva Herren har sagt: Dagene av min sak mot dere er avsluttet; de er avskåret og over. Selv om jeg har sendt trengsel over dere, skal dere ikke plages lenger.
8 Ingen skyver mot en annen; alle går rett frem, og selv gjennom sverdspisser fortsetter de uten å bryte rekkene.
21 Derfor, la deres barn være uten mat, og gi dem over til sverdets makt; la deres koner være barnløse og bli enker; la deres menn falle i døden, og deres unge menn bli drept i kamp.
9 Våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er tatt til fange på grunn av dette.
16 Deres piler gir sikker død, de er alle krigsmenn.
2 De er bøyd ned, de faller sammen: de klarte ikke å beskytte sine bilder, men de selv har blitt tatt til fange.
19 Israels herlighet er falt, drept på dine høyder! Hvordan har de store falt!
8 Hva dere angår, har dere blitt hatere av dem som var i fred med dere: dere tar klærne fra dem som går forbi uten frykt, og gjør dem til krigsfanger.
4 De drepte vil ligge strødd i kaldeernes land, og de sårede i hennes gater.
15 Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
33 Dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Israels barn og Judas barn er knust sammen: alle som tok dem som fanger holder et stramt grep på dem; de lar dem ikke gå.
39 Jeg har slått dem og gitt dem sår, slik at de ikke kan reise seg: de ligger strukket ut under mine føtter.
4 Videre skal du si til dem: Dette er hva Herren har sagt: Skal ikke de som faller, bli reist opp igjen? Skal ikke den som er gått bort, vende tilbake?
16 vil det slik at sverdet, som er årsaken til deres frykt, innhente dere der i Egypt, og mangel på mat, som dere frykter, vil forfølge dere der i Egypt; og der vil dere møte døden.
17 Slik vil det gå for alle menn hvis sinn er innstilt på å dra til Egypt og bo der; de vil møtes av sverdet, mangel på mat, og sykdom: ikke en av dem vil bevare livet eller unnslippe det onde jeg vil sende over dem.
16 Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
19 Å Herre, min styrke og mitt sterke tårn, min trygge plass på nødens dag, nasjonene vil komme til deg fra jordens ender, og si: Våre fedres arv er ikke annet enn bedrageri, til og med falske ting som ikke har noen nytte.
10 Derfor snur vi oss for angriperen, og de som hater oss, tar vårt bytte for seg selv.
22 Og et meget stort antall gikk til døden, fordi krigen var Guds hensikt. Og de bodde videre på stedet deres til de ble tatt bort som fanger.
6 De var splittet av strid, folk mot folk og by mot by, fordi Gud sendte alle slags trengsler over dem.
25 Gå ikke ut på markene eller langs veien, for der finnes det angriperens sverd, og frykt på alle kanter.
6 Resten av Jakob skal være midt blant folkeslagene som dugg fra Herren, som regn på gresset, som ingen mann kan holde tilbake, og som ingen venter på menneskers barn.
23 Og jeg vil gi den i hånden til dine grusomme herrer, og til dem hvis åk har vært hardt mot deg; som har sagt til din sjel, Ned på ansiktet! så vi kan gå over deg: og du har gitt ryggen din som jorden, til og med som gaten, for dem å gå over.
11 Og han vil komme og overvinne Egypt; de som er bestemt for døden, skal bli drept, de som skal tas til fange, vil bli fanget, og de som er for sverdet, skal bli gitt til sverdet.
6 Sverdet vil fare gjennom hans byer, ødelegge hans barn og skape kaos på grunn av deres onde planer.
8 Da vil assyreren falle ved et sverd, men ikke av mennesker; sverdet, ikke av menn, vil være årsaken til hans ødeleggelse: og han vil flykte fra sverdet, og hans unge menn vil bli satt til tvangsarbeid.
5 Etiopia og Put og Lud og alle blandingsfolkene og Libya og innbyggerne i landet Kreterne vil alle bli drept med sverdet sammen med dem.
1 Og du, Betlehem Efrata, den minste blant Judas samfunn, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.