Forkynneren 4:1
Da vendte jeg tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøstet dem; makt var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Da vendte jeg tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøstet dem; makt var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Så vendte jeg meg om og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Jeg så tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; makten var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Igjen vendte jeg meg og så alle de undertrykkelser som blir gjort under solen. Se, de undertryktes tårer, og de har ingen trøster. Makten ligger hos deres undertrykkere, men de har ingen trøster.
Igjen så jeg all den undertrykkelsen som skjer under solen. Se, de undertryktes tårer, men de har ingen trøster. På undertrykkernes side står makten, men de har ingen trøster.
Da vendte jeg meg og så all uretten som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, men ingen gir dem trøst! Makten er hos undertrykkerne, og det finnes ingen som kan trøste dem.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som er gjort under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; kraften lå hos deres undertrykkere, men de hadde ingen trøster.
Deretter så jeg på alle de undertrykte som behandles dårlig under solen, og jeg så at de gråt uten at noen trøstet dem. De var maktesløse i hendene på de som undertrykte dem, og likevel var det ingen som ga dem trøst.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: og se, tårene til de som er undertrykt; de hadde ingen trøst; og undertrykkerne har makt; men de hadde ingen til å trøste.
Og jeg vendte tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og de har ingen trøster. På sidene til undertrykkerne deres er det makt, men de har ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
Again I looked and saw all the oppression that is done under the sun: I saw the tears of the oppressed, and they had no comforter. Power was on the side of their oppressors, and they had no comforter.
Så vendte jeg tilbake og undret meg over all undertrykkelsen som skjer under solen. Jeg så tårer fra dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøst, mens makten lå hos deres undertrykkere.
Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
Da vendte jeg meg og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og det er ingen som trøster dem. På deres undertrykkeres side er det makt, men de har ingen trøster.
Og jeg vendte tilbake og så alle de undertrykte som blir gjort under solen. Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøster dem. Makten er i undertrykkernes hånd, og ingen trøster dem.
Derefter vendte jeg mig om og saae alle de Undertrykte, som ilde medhandles under Solen, og see, (der var) deres Graad, som vare undertrykte, og (der var) Ingen, som trøstede dem, og (der gik) Kraft af deres Haand, som undertrykte dem; derimod havde de Ingen, som trøstede dem.
So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, som hadde ingen til å trøste dem; og på siden til undertrykkerne var det makt, men ingen til å trøste dem.
So I returned and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power, but they had no comforter.
So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Jeg snudde meg og så all undertrykkelse som skjer under solen. Se, tårer tilhører de undertrykte, og de har ingen trøster; mens makten ligger hos deres undertrykkere, og de har ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og så alle undertrykkelsene som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; på undertrykkernes side var det makt, men de hadde ingen trøster.
Og igjen så jeg alt det grusomme som skjer under solen; der var gråten fra dem som lider urett, og de hadde ingen trøster. Makten lå i overtredernes hender, men de hadde ingen trøster.
Then I returned{H7725} and saw{H7200} all the oppressions{H6217} that are done{H6213} under the sun:{H8121} and, behold, the tears{H1832} of such as were oppressed,{H6231} and they had no comforter;{H5162} and on the side{H3027} of their oppressors{H6231} there was power;{H3581} but they had no comforter.{H5162}
So I returned{H7725}{(H8804)}, and considered{H7200}{(H8799)} all the oppressions{H6217} that are done{H6213}{(H8737)} under the sun{H8121}: and behold the tears{H1832} of such as were oppressed{H6231}{(H8803)}, and they had no comforter{H5162}{(H8764)}; and on the side{H3027} of their oppressors{H6231}{(H8802)} there was power{H3581}; but they had no comforter{H5162}{(H8764)}.
So I turned me, and considered all the violent wronge that is done vnder the Sonne: and beholde, the teares of soch as were oppressed, and there was no man to comforte them, or that wolde delyuer and defende them from the violence of their oppressours.
So I turned and considered all the oppressions that are wrought vnder the sunne, and beholde the teares of the oppressed, and none comforteth them: and lo, the strength is of the hand of them that oppresse them, & none comforteth them.
So I turned me, and considered all the violent wrong that is done vnder the sunne: and beholde the teares of such as were oppressed, and there was no man to comfort them, or that woulde deliuer and defende them from the violence of their oppressours.
¶ So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of [such as were] oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors [there was] power; but they had no comforter.
And I have turned, and I see all the oppressions that are done under the sun, and lo, the tear of the oppressed, and they have no comforter; and at the hand of their oppressors `is' power, and they have no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
And again I saw all the cruel things which are done under the sun; there was the weeping of those who have evil done to them, and they had no comforter: and from the hands of the evil-doers there went out power, but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Evil Oppression on Earth So I again considered all the oppression that continually occurs on earth. This is what I saw: The oppressed were in tears, but no one was comforting them; no one delivers them from the power of their oppressors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Så vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8 Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
9 Alt dette har jeg sett og lagt minnet til alle gjerninger som blir gjort under solen. Det er en tid når en mann har makt over en annen til hans skade.
10 Så jeg så de onde bli begravet. Ja, de kom også fra helligdommen. De gikk bort og ble glemt i byen hvor de gjorde dette. Dette er også forfengelighet.
2 Da priste jeg de døde, de som er døde for lenge siden, fremfor de levende som ennå er i live.
3 Ja, bedre enn begge disse er den som ennå ikke har vært til, som ikke har sett den onde gjerning som gjøres under solen.
4 Så så jeg at all flid og dyktighet som er en manns nabos misunnelse. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10 Alt det øynene mine ønsket, lot jeg dem få. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på det arbeidet jeg hadde arbeidet med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12 Jeg vendte meg for å vurdere visdom, sinnssykdom og dårskap. Hva kan kongens etterfølger gjøre? Bare det som allerede er gjort.
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13 Jeg la mitt hjerte til for å søke og utforske med visdom alt som gjøres under himmelen. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskets barn å plages med.
14 Jeg har sett alle gjerningene som gjøres under solen; og se, alt er tomhet og jaging etter vind.
15 Jeg så alle de levende som vandrer under solen, de støttet den unge, den neste som kom etter ham.
16 Det var ingen ende på alt folket, alle dem han hersket over—men de som kommer etter, skal ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
19 Hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel vil han ha makt over alt arbeidet mitt som jeg har arbeidet for, og hvor jeg har vist meg vis under solen. Også dette er tomhet.
20 Derfor begynte jeg å la mitt hjerte fortvile over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21 For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel må han la det bli del av en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og en stor ondskap.
22 Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
23 For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
1 Det finnes et ondt jeg har sett under solen, og det hviler tungt på mennesker:
16 Dessuten så jeg under solen, på rettens sted, at urett var der; og på rettferdighetens sted, at urett var der.
25 Gråt jeg ikke for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet over de fattige?
9 I vår tid roper de på grunn av mange undertrykkelser; de roper om hjelp på grunn av den mektiges arm.
1 For alt dette la jeg på hjertet mitt, også for å utforske dette: at de rettferdige, de kloke, og deres gjerninger er i Guds hånd; enten det er kjærlighet eller hat, vet mennesket det ikke; alt ligger foran dem.
10 Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskenes barn å bære.
14 Det er en forfengelighet som skjer på jorden, at det finnes rettferdige mennesker som opplever det som om de var onde. Igjen finnes det onde mennesker til hvem det skjer som om de var rettferdige. Jeg sa at dette også er forfengelighet.
5 Det er en ondskap jeg har sett under solen, en feil som kommer fra herskeren.
8 Hvis du ser de fattiges undertrykkelse, og den voldelige borttakingen av rettferdighet og rett i et distrikt, undre deg ikke over det; for en embetsmann voktes av en høyere, og det er embetsmenn over dem.
20 Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
3 Hva tjener et menneske på alt sitt arbeid som han strever med under solen?
17 Så jeg hatet livet, fordi arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg; for alt er tomhet og jag etter vind.
9 Det som har vært, er det som skal være; og det som er gjort, er det som skal gjøres: det er intet nytt under solen.
22 Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans alminnelige del: for hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
13 Jeg har også sett visdom under solen på denne måten, og det virket stort for meg.
16 Da jeg henga meg til å forstå visdom, og å se på det arbeidet som blir gjort på jorden (for det finnes dem som verken dag eller natt ser søvn med øynene),
17 da så jeg alle Guds gjerninger, at mennesket ikke kan finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen; for uansett hvor mye en mann strever etter å finne det ut, vil han ikke klare det. Ja, selv om en vis mann tror han kan forstå det, vil han ikke kunne finne det.
13 Det er en sørgelig ulykke jeg har sett under solen: rikdom holdt av sin eier til hans egen skade.
16 Dette er også en sørgelig ulykke, at han skal gå som han kom. Hva gagn har han av å streve for vinden?
14 På lykkens dag, vær glad, og på motgangens dag, betrakt det; ja, Gud har laget den ene ved siden av den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe etter ham.
3 Dette er en ond ting i alt som gjøres under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i hjertet deres mens de lever, og etter det går de til de døde.
17 Jeg la mitt hjerte til for å kjenne visdom, og for å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette var et jag etter vind.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
18 Der har fangene det lett sammen, de hører ikke vokterens røst.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
4 Derfor er loven lammet, og rettferdighet går aldri ut; for de onde omgir de rettferdige, derfor blir rettferdigheten forvrengt.
12 Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
15 Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med dåren, vil det også skje med meg; og hvorfor var jeg da mer vis?» Så sa jeg i mitt hjerte at også dette er tomhet.