Salmenes bok 42:9

Norsk oversettelse av Webster

Jeg vil spørre Gud, min klippe: "Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 38:6 : 6 Jeg er full av smerte og bøyd ned; jeg sørger dagen lang.
  • Sal 43:2 : 2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
  • Sal 18:2 : 2 Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min klippe, som jeg tar tilflukt i; min skjold og min frelses horn, mitt høye tårn.
  • Job 30:26-31 : 26 Da jeg ventet på godt, kom ondt; da jeg ventet på lys, kom mørke. 27 Mitt hjerte er urolig, og hviler ikke. Dager med lidelse har kommet over meg. 28 Jeg går i sorg uten sol. Jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp. 29 Jeg er blitt bror til sjakaler og venn av strutser. 30 Min hud blir svart og skaller av, mine ben brenner av varme. 31 Derfor har min harpe blitt til sorg, og min fløyte til de som gråter.
  • Klag 5:1-9 : 1 Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære. 2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger. 3 Vi er foreldreløse og farløse; våre mødre er som enker. 4 Vi må betale for vårt eget vann; vår ved blir solgt til oss. 5 Våre forfølgere puster oss i nakken: Vi er slitne og uten hvile. 6 Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød. 7 Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer deres misgjerninger. 8 Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd. 9 Vi skaffer oss brød med livsfare, på grunn av sverd i ødemarken. 10 Vår hud er svart som en ovn, på grunn av hungersnødens hete. 11 De har voldtatt kvinnene i Sion, jomfruene i Judas byer. 12 Fyrster ble hengt opp med sine hender; de eldres ansikter ble ikke æret. 13 De unge mennene bar kvernen; barna snublet under vedbør. 14 Eldste har forlatt porten, de unge mennene sin musikk. 15 Gleden i vårt hjerte er borte; vår dans er blitt til sorg. 16 Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
  • Sal 55:3 : 3 på grunn av fiendens stemme og de ondes undertrykkelse. For de volder meg smerte. I vrede bærer de nag mot meg.
  • Sal 62:2 : 2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg - jeg skal aldri vakle.
  • Sal 62:6-7 : 6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke vakle. 7 Hos Gud er min frelse og min ære. Klippen i min styrke, min tilflukt, er i Gud.
  • Sal 77:9 : 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede holdt tilbake sin medfølelse?" Sela.
  • Sal 78:35 : 35 De kom i hu at Gud var deres klippe, Den høyeste Gud deres forløser.
  • Sal 88:9 : 9 Mine øyne er svake av sorg. Jeg har ropt til deg daglig, Yahweh. Jeg har utbredt mine hender til deg.
  • Fork 4:1 : 1 Da vendte jeg tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøstet dem; makt var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett ganges vekk fra min Gud?
  • Jes 49:15 : 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
  • Sal 44:23-24 : 23 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid. 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg, og fra ordene som uttrykker min smerte? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten er jeg uten ro.
  • Sal 28:1 : 1 Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus for meg; ellers vil jeg bli som de som går ned i graven.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1 Frikjenn meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk. Fri meg fra svikefulle og onde mennesker.

    2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 85%

    10 Som med et sverd i mine bein, håner mine motstandere meg, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"

    11 Hvorfor er du i fortvilelse, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham, frelsens hjelp for mitt ansikt, og min Gud.

  • 81%

    2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg komme og tre fram for Gud?

    3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"

    4 Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.

    5 Hvorfor er du i fortvilelse, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham for hans frelsende nærvær.

    6 Min Gud, min sjel er i fortvilelse i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.

    7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger har skyllet over meg.

    8 Herren vil i sin miskunn løfte meg om dagen. Om natten vil hans sang være med meg: En bønn til mitt livs Gud.

  • 79%

    1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

    2 Hvor lenge skal jeg ha sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende seire over meg?

  • 14 Yahweh, hvorfor avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 78%

    1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg, og fra ordene som uttrykker min smerte?

    2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten er jeg uten ro.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

  • 77%

    4 Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min store glede. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.

    5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor uroer du meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham: min Frelser, min hjelper, og min Gud.

  • 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede holdt tilbake sin medfølelse?" Sela.

  • 1 Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus for meg; ellers vil jeg bli som de som går ned i graven.

  • 75%

    3 For fienden forfølger min sjel. Han har slått mitt liv til jorden. Han har fått meg til å leve i mørke, som de som lenge har vært døde.

    4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.

  • 17 Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt velstand.

  • 3 Jeg er utmattet av å gråte. Min strupe er tørr. Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 11 Har du ikke forkastet oss, Gud? Du går ikke ut med våre hærer, Gud.

  • 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg. Støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, ikke svikt meg, Gud min frelse.

  • 4 Så ikke fienden sier: "Jeg har vunnet over ham;" så mine motstandere ikke gleder seg når jeg faller.

  • 49 Herre, hvor er dine tidligere kjærlighetshandlinger, som du sverget til David i din trofasthet?

  • 3 på grunn av fiendens stemme og de ondes undertrykkelse. For de volder meg smerte. I vrede bærer de nag mot meg.

  • 1 Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?

  • 21 Forlat meg ikke, Herre. Min Gud, vær ikke langt fra meg.

  • 74%

    2 På min nødens dag søkte jeg Herren. Min hånd var utrakt i nattens mørke uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.

    3 Jeg minnes Gud, og jeg sukker. Jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.

  • 14 Men jeg stoler på deg, Herre. Jeg sa: "Du er min Gud."

  • 1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?

  • 13 Vær meg nådig, Herre. Se min lidelse fra dem som hater meg, og løft meg opp fra dødens porter;

  • 2 Fra jordens ende vil jeg rope til deg, når hjertet mitt er overveldet. Led meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 2 Han sa: Herren er min klippe, min festning og min befrier,

  • 21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.

  • 11 og sier: "Gud har forlatt ham. Forfølg og fang ham, for ingen vil redde ham."

  • 7 Hos Gud er min frelse og min ære. Klippen i min styrke, min tilflukt, er i Gud.

  • 13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett ganges vekk fra min Gud?

  • 14 Som en svale eller en trane kvedet jeg, jeg sukket som en due; mine øyne svek av å se oppover: Herre, jeg er undertrykt, vær min borgen.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre. Til Herren ba jeg ydmykt:

  • 10 Har ikke du, Gud, forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer, Gud.

  • 27 Hvis jeg sier: 'Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort mitt triste ansikt og være munter;'

  • 46 Hvor lenge, Herre? Vil du gjemme deg for alltid? Vil din vrede brenne som ild?