Salmenes bok 69:3
Jeg er utmattet av å gråte. Min strupe er tørr. Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utmattet av å gråte. Min strupe er tørr. Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg.
Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg har sunket ned i gjørmen, og vannflommene skyller over meg.
Jeg har skreket meg trett; min strupe er tørket ut; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er sunket ned i dyp gjørme, hvor det ikke er fast grunn; jeg er kommet inn i dypt vann, og strømmen slår over meg.
Jeg er sliten av gråten min; halsen min er tørr; øynene mine svinner mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket ned i dypt slam, der det ikke er feste. Jeg har kommet i dype vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
I am sinking in deep mire where there is no foothold. I have come into deep waters, and the current has overwhelmed me.
Jeg er utslitt av mitt gråt; min tunge er uttørket, og øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg har sunket i dyp myr, og det er ingen fast grunn; jeg har kommet inn i dype vann, og strømmen skyller over meg.
Jeg har sunket ned i dyp myr, og det er ingen fast grunn å stå på. Jeg har kommet til de dype vannene, og strømmen overvelder meg.
Jeg er sunken i dybt (og) skident Dynd, hvor man ei kan staae; jeg er kommen i meget dybt Vand, og Strømmen overskyllede mig.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg er trett av å rope, halsen min er tørr. Øynene mine svekkes mens jeg venter på min Gud.
I am weary of my crying; my throat is dry; my eyes fail while I wait for my God.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av å gråte; min strupe er tørr; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
Jeg er utslitt av å rope, halsen brenner; øynene mine er slitt ut mens jeg venter på min Gud.
I am weary{H3021} with my crying;{H7121} my throat{H1627} is dried:{H2787} Mine eyes{H5869} fail{H3615} while I wait{H3176} for my God.{H430}
I am weary{H3021}{H8804)} of my crying{H7121}{H8800)}: my throat{H1627} is dried{H2787}{H8738)}: mine eyes{H5869} fail{H3615}{H8804)} while I wait{H3176}{H8764)} for my God{H430}.
I am weery of crienge, my throte is drye, my sight fayleth me, for waytinge so longe vpon my God.
I am wearie of crying: my throte is drie: mine eyes faile, whiles I waite for my God.
I am weery of crying, my throte is drye: my syght fayleth me through the long attendaunce that I haue geuen vpon my Lorde.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
I have been wearied with my calling, Burnt hath been my throat, Consumed have been mine eyes, waiting for my God.
I am weary with my crying; my throat is dried: Mine eyes fail while I wait for my God.
I am weary with my crying; my throat is dried: Mine eyes fail while I wait for my God.
I am tired with my crying; my throat is burning: my eyes are wasted with waiting for my God.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
I am exhausted from shouting for help; my throat is sore; my eyes grow tired of looking for my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen min!
2 Jeg synker ned i dyp myr hvor jeg ikke finner feste. Jeg har kommet inn i dypt vann, flommer skyller over meg.
1 Som hjorten skriker etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg komme og tre fram for Gud?
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"
82 Mine øyne slukner i lengsel etter ditt ord. Jeg sier: "Når vil du trøste meg?"
6 Jeg er trett av min klage; hver natt flommer min seng over; jeg gjennomvåter mitt leie med tårer.
7 Mitt øye tæres bort av sorg; det blir gammelt på grunn av alle mine fiender.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp tæres bort i sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
24 For mine sukk kommer før jeg spiser, mine stønn er utgytt som vann.
6 Jeg rekker mine hender ut mot deg. Min sjel tørster etter deg, som tørt land. Sela.
8 Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
9 Herre, alt mitt begjær ligger åpent for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10 Hjertet mitt banker voldsomt; min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne har forlatt meg.
20 Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
1 Gud, du er min Gud. Jeg vil søke deg inderlig. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og uttært land uten vann.
14 Jeg er tømt ut som vann. Alle mine ben er fra hverandre. Mitt hjerte er som voks; det smelter i meg.
15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
9 Jeg vil spørre Gud, min klippe: "Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?"
1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg, og fra ordene som uttrykker min smerte?
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten er jeg uten ro.
20 Mine venner spotter meg. Mine øyne strømmer over med tårer til Gud,
1 Mitt rop går til Gud! Ja, jeg roper til Gud om hjelp, og at han må lytte til meg.
2 På min nødens dag søkte jeg Herren. Min hånd var utrakt i nattens mørke uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.
9 Mine øyne er svake av sorg. Jeg har ropt til deg daglig, Yahweh. Jeg har utbredt mine hender til deg.
4 De som hater meg uten grunn er flere enn hårstråene på mitt hode. De som ønsker å utrydde meg, mine fiender uten rett, er mektige. Jeg må gi tilbake det jeg ikke har tatt.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt. Mørket ligger på mine øyelokk.
1 Hør mitt rop, Gud. Lytt til min bønn.
7 Nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
22 for jeg er fattig og i nød. Mitt hjerte er såret inne i meg.
123 Mine øyne lengter etter din frelse, etter ditt rettferdige ord.
1 Jeg ventet tålmodig på Herren. Han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
1 Herre, jeg har kalt på deg. Kom til meg raskt! Hør på min stemme når jeg roper til deg.
5 På grunn av mine sukk, henger mine ben ved min hud.
12 "Hør min bønn, Herre, og vend ditt øre til mitt rop. Vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en utlending, slik alle mine fedre var.
6 Lytt til mitt rop, for jeg er i desperat nød. Fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.
4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
5 Jeg venter på Herren. Min sjel venter, og jeg håper på hans ord.
6 Min sjel lengter etter Herren mer enn vaktene lengter etter morgenen; mer enn vaktene lengter etter morgenen.
14 Som en svale eller en trane kvedet jeg, jeg sukket som en due; mine øyne svek av å se oppover: Herre, jeg er undertrykt, vær min borgen.
29 Men jeg er i smerte og nød. La din frelse, Gud, beskytte meg.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig foran meg.
13 Men jeg vender meg til deg i bønn, Gud, i en behagelig tid. I din overveldende kjærlighet, svar meg i din frelses sannhet.
49 Mitt øye strømmer, og stanser ikke, uten noen stans,
12 For utallige onde har omringet meg. Mine synder har overveldet meg, så jeg ikke kan se opp. De er flere enn hårene på mitt hode. Mitt hjerte har sviktet meg.
19 Hvor lenge før du ser bort fra meg, eller lar meg være til jeg får svelget min spytt?
1 Jeg roper til Herren med min stemme. Med min stemme ber jeg Herren om nåde.
22 La all deres ondskap komme foran deg; Gjør mot dem, som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.