Job 9:27

Norsk oversettelse av Webster

Hvis jeg sier: 'Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort mitt triste ansikt og være munter;'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:13 : 13 Når jeg sier: 'Sengen min skal trøste meg, sofaen min skal lindre min klage,'
  • Sal 77:2-3 : 2 På min nødens dag søkte jeg Herren. Min hånd var utrakt i nattens mørke uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste. 3 Jeg minnes Gud, og jeg sukker. Jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.
  • Jer 8:18 : 18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke tie stille. Jeg vil tale i min ånds smerte. Jeg vil klage i min sjels bitterhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 77%

    28 jeg er redd for alle mine sorger, jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.

    29 Jeg skal bli dømt; hvorfor da strever jeg forgjeves?

  • 77%

    1 Min sjel er trett av mitt liv; jeg vil gi løslatelse til min klage. Jeg vil tale i mitt hjertes bitterhet.

    2 Jeg vil si til Gud: 'Fordøm meg ikke, vis meg hvorfor du strider mot meg.

  • 77%

    9 At det ville glede Gud å knuse meg, at han ville slippe sin hånd fri og kutte meg av!

    10 Men fortsatt min trøst i smerten uten sparing, er at jeg ikke har fornektet Den Helliges ord.

    11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er mitt endemål, at jeg skulle være tålmodig?

  • 18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.

  • 19 Hvem er han som vil stri med meg? For da ville jeg tie stille og gi opp ånden.

  • 76%

    5 Men jeg ville styrke dere med min munn. Min leppes trøst ville lindre dere.

    6 Selv om jeg taler, letter ikke min sorg. Selv om jeg tier, hva hjelper det meg?

  • 75%

    11 Derfor vil jeg ikke tie stille. Jeg vil tale i min ånds smerte. Jeg vil klage i min sjels bitterhet.

    12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, siden du setter en vakt over meg?

    13 Når jeg sier: 'Sengen min skal trøste meg, sofaen min skal lindre min klage,'

  • 17 Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt velstand.

  • 4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 73%

    14 Hvis jeg synder, merker du det. Du vil ikke frikjenne meg fra min skyld.

    15 Hvis jeg er ugudelig, ve meg. Hvis jeg er rettferdig, vil jeg likevel ikke løfte hodet, fylt med skam og bevisst på min elendighet.

  • 15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har selv gjort det: Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av mitt hjertes smerte.

  • 9 Jeg vil spørre Gud, min klippe: "Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?"

  • 72%

    17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig foran meg.

    18 For jeg vil bekjenne min skyld, jeg vil angre min synd.

  • 16 For du skal glemme din elendighet; du skal huske det som vann som har strømmet forbi,

  • 13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale. Og la det som vil komme over meg.

  • 15 Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp. Likevel vil jeg hevde mine veier for ham.

  • 72%

    18 Han vil ikke la meg trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

    19 Hvis det er et spørsmål om styrke, se, han er mektig! Hvis om rettferdighet, hvem vil tilkalle meg?

  • 2 Jeg var stum med taushet. Jeg beholdt min fred, til og med fra det gode. Min sorg ble opprørt.

  • 72%

    20 Hvis jeg har syndet, hva gjør det deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du satt meg som en merkelapp for deg, slik at jeg er en byrde for meg selv?

    21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min urett? For nå skal jeg ligge i støvet. Du vil søke etter meg, men jeg skal ikke være."

  • 13 "Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!

  • 3 Jeg minnes Gud, og jeg sukker. Jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.

  • 24 Jeg smilte til dem når de var uten selvtillit. De avviste ikke lyset i ansiktet mitt.

  • 2 «Selv i dag er min klage trassig. Hans hånd er tung til tross for min jammer.

  • 35 Da ville jeg tale uten frykt for ham, for jeg er ikke slik i meg selv.

  • 10 Så tenkte jeg: "Jeg vil appellere til dette: årene til Den Høyres Hånd av Den Høyeste."

  • 21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.

  • 11 Om jeg sier, "Sannelig, mørket skal dekke meg, og lyset rundt meg blir til natt,"

  • 4 Så ikke fienden sier: "Jeg har vunnet over ham;" så mine motstandere ikke gleder seg når jeg faller.

  • 15 Hadde jeg sagt: "Jeg vil tale slik," ville jeg ha forrådt dine barns slekt.

  • 19 I mengden av mine tanker innen i meg, gleder din trøst min sjel.

  • 5 Hvis dere vil gjøre dere store mot meg og anklage meg for min vanære,

  • 32 Lær meg det jeg ikke ser. Hvis jeg har gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen'?.

  • 21 Dette minner jeg meg på, derfor har jeg håp.

  • 6 Jeg sa, "Å, om jeg hadde vinger som en due! Da ville jeg fly bort og finne ro.

  • 7 Jeg vil være glad og glede meg i din kjærlighet, for du har sett min nød. Du har kjent min sjel i vanskeligheter.

  • 8 Men for min del ville jeg søke Gud, til Gud ville jeg overgi min sak;

  • 33 Hvis som Adam jeg har dekket mine overtredelser, Ved å skjule min synd i mitt hjerte,

  • 7 Der kunne de rettskafne føre sak med ham, og jeg ville bli forløst for alltid fra min dommer.