Jesaja 14:13
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
You said in your heart, 'I will ascend to the heavens; I will raise my throne above the stars of God. I will sit enthroned on the mount of assembly, on the utmost heights of the north.'
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
Og du, du sagde i dit Hjerte: Jeg vil opstige i Himmelen, ophøie min Throne over Guds Stjerner, og jeg vil sidde paa Forsamlingens Bjerg paa Siderne mod Norden;
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
For you have said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will also sit upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på fjellets forsamling i ytterkanten av nord.
Og du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord;
For du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil sette min trone høyere enn Guds stjerner; jeg vil ta min plass på møtestedets fjell, i de innerste delene av nord.
And yet thou thoughtest in thine harte: I will clymme vp in to heauen, and make my seate aboue the starres of God, I wyll syt vpon the glorious mount toward the North,
Yet thou saidest in thine heart, I will ascende into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God: I will sitte also vpon the mount of the Congregation in the sides of the North.
For thou saydest in thine heart, I wyll clymbe vp into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God, I wyll sit also vpon the mount of the congregation towarde the North.
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
You said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit on the mountain of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
For you said in your heart, I will go up to heaven, I will make my seat higher than the stars of God; I will take my place on the mountain of the meeting-place of the gods, in the inmost parts of the north.
You said in your heart, "I will ascend into heaven! I will exalt my throne above the stars of God! I will sit on the mountain of assembly, in the far north!
You said to yourself,“I will climb up to the sky. Above the stars of El I will set up my throne. I will rule on the mountain of assembly on the remote slopes of Zaphon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg skal stige opp over skyenes høyder, bli lik den Høyeste.
15Men du er brakt ned til Dødsriket, til gravens dyp.
11Din prakt er brakt ned til Dødsriket, lyden av dine harper; under deg er marken bredt ut, og dekkende er mark.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Du er blitt hogget ned til jorden, du som svekket nasjonene.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
4Selv om du stiger så høyt som en ørn, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, så skal jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
14Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
15Du var fullkommen på dine veier fra den dag du ble skapt, inntil urett ble funnet hos deg.
16Ved din store handel fylte de ditt indre med vold, og du syndet. Derfor drev jeg deg bort fra Guds fjell; og jeg gjorde ende på deg, du som dekket, fra de glødende steiner.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, og din visdom ble fordervet på grunn av din prakt. Jeg kaster deg ned på jorden; overfor konger satte jeg deg til skue.
18Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handelsvare, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor førte jeg ild ut fra deg; den fortæret deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden, foran alle som så deg.
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vært høy i vekst, og han lot sitt løv komme fram blant tette kvister, og sitt hjerte ble stolt i sin stolthet,
22'Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!'
23Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
10Du er trygg i din ondskap, du sier: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har vendt deg bort, og du sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen.'
5Ved din store visdom, gjennom dine handelsvarer, har du mangedoblet din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
16Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
12Når Herren har fullført alt sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, vil jeg straffe den frukten av kongen av Assurs stolthet, og den stoltheten hans øyne har.
13For han sa: 'Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er klok. Jeg har endret folkenes grenser og røvet deres skatter. Som en mektig mann har jeg kastet ned innbyggerne.
4som står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller blir tilbedt, slik at han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.
7På en høy, opphøyet fjell har du oppreist ditt leie. Også dit gikk du opp for å ofre offer.
20Men da han ble overmodig og hard i ånden, ble han styrtet fra sitt kongedømme, og hans herlighet ble tatt fra ham.
15Og du, Kapernaum, skal du bli opphøyet til himmelen? Nei, du skal bli kastet ned til dødsriket.
19Og jeg har kastet deg ut av din stilling, og fra din stilling kaster han deg ned.
16Fra lyden av hans fall fikk jeg nasjonene til å skjelve, da jeg lot ham gå ned til dødsriket, med de som går ned i graven. Alle Eden-trærne ble trøstet i jordens nedre del, de utvalgte og de gode fra Libanon, alle som drikker vann.
31Se, jeg er imot deg, du stolthet, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden for din straff.
32Stoltheten snubler og faller, og det er ingen som reiser ham opp. Jeg har tent en ild i hans byer, og den skal fortære det som er rundt ham.
9Og du skal dra opp, du kommer som en voldsom storm, som en sky som dekker landet, du og alle dine hærer, mange folk med deg.
10Så sier Herren Gud: Det skal skje på den dagen, at planer skal stige opp i ditt hjerte, og du skal lage onde planer.
8Igjen tok djevelen ham med opp på et svært høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres prakt,
9og sa til ham: "Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg."
8Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
6Han har sagt i sitt hjerte: «Jeg blir ikke rokket. Gjennom alle generasjoner skal jeg ikke møte ulykke.»
10Nå står jeg opp, sier Herren, nå blir jeg opphøyet, nå blir jeg løftet opp.
7Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
6Og djevelen sa til ham: 'Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet, for det er blitt overgitt til meg, og jeg gir det til hvem jeg vil.
7Hvis du derfor bøyer deg for meg, skal alt dette bli ditt.'
8Går jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, se, du er der.
18Han sa til dem: 'Jeg så Satan falle ned som et lyn fra himmelen.
5Vis deg opphøyet over himlene, Gud, over hele jorden din herlighet.
3Hvem kan stige opp på Herrens berg? Hvem kan stå på hans hellige sted?
12Menneskesønn, reis en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du som setter et mål for fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet,
6selv om hans fremgang stiger opp til himmelen, og hans hode rekker til skyen,
12Er ikke Gud høyt oppe i himmelen? Se stjernenes tinde, hvor høy de er.
11På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.