Salmenes bok 94:18
Når jeg sier: 'Min fot vakler,' Støtter din godhet meg, Herre.
Når jeg sier: 'Min fot vakler,' Støtter din godhet meg, Herre.
Da jeg sa: Min fot glir, holdt din miskunn, Herre, meg oppe.
Om jeg sier: «Foten min glir», så holder din miskunn, Herre, meg oppe.
Når jeg sa: «Foten min vakler,» da holdt din miskunn, Herre, meg oppe.
Når jeg sa: «Foten min sklir,» da støttet din miskunnhet meg, Herre.
Da jeg sa: Min fot glir, støttet din nåde meg, Herre.
Når jeg sa: Min fot glipper; din miskunn, Å Herre, holdt meg oppe.
Da jeg sa: "Min fot vakler," støttet din miskunn meg, Herre.
Om jeg sier: 'Min fot vakler', da holder din nåde meg oppe, Gud.
Når jeg sa: Min fot sklir, da støttet din barmhjertighet meg, Herre.
Da jeg sa: «Min fot svikter», holdt din miskunn, Herre, meg oppe.
Når jeg sa: Min fot sklir, da støttet din barmhjertighet meg, Herre.
Om jeg sier, «Min fot har glidd,» så støtter din miskunnhet meg, Herre.
When I said, "My foot is slipping," Your steadfast love, LORD, supported me.
Når jeg sier: 'Min fot vakler,' så støtter din miskunnhet meg, HERRE.
Der jeg sagde: Min Fod snublede, Herre! da opholdt din Miskundhed mig.
When I said, My foot slippeth; thy mercy, O LORD, held me up.
Da jeg sa: «Min fot glir», holdt din barmhjertighet, Herre, meg oppe.
When I said, My foot slips; your mercy, O LORD, held me up.
When I said, My foot slippeth; thy mercy, O LORD, held me up.
Når jeg sa, "Min fot sklir!" Da støttet din kjærlighet, Herre, meg.
Da jeg sa: Min fot glir, holdt din godhet, Å Herre, meg oppe.
Hvis jeg sier, Min fot sklir; din nåde, Herre, er min støtte.
When I said, My foot slippeth; Thy lovingkindness, O Jehovah, held me up.
When I sayde: my fote hath slipped, thy mercy (o LORDE) helde me vp.
When I said, My foote slideth, thy mercy, O Lord, stayed me.
But when I sayde my foote hath slypped: thy mercy O God helde me vp.
When I said, My foot slippeth; thy mercy, O LORD, held me up.
When I said, "My foot is slipping!" Your loving kindness, Yahweh, held me up.
When I said, My foot slippeth; Thy lovingkindness, O Jehovah, held me up.
When I said, My foot slippeth; Thy lovingkindness, O Jehovah, held me up.
If I say, My foot is slipping; your mercy, O Lord, is my support.
When I said, "My foot is slipping!" Your loving kindness, Yahweh, held me up.
If I say,“My foot is slipping,” your loyal love, O LORD, supports me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Du gir meg frelsens skjold, Din høyre hånd støtter meg, og Din ydmykhet gjør meg stor.
36Du gjør mine skritt romslige under meg, og mine ankler glir ikke.
37Du utvider mine veier under meg, og mine ankler sklir ikke.
5Mine skritt har ikke vaklet på dine stier.
17Hvis ikke Herren var min hjelp, Hadde min sjel bodd i stillhetens rike.
2Nær ved å miste fotfestet, for jeg var misunnelig på de stolte,
16Da jeg sa: 'La dem ikke glede seg over meg, når min fot sklir, løfter de seg mot meg.
17For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.
19Når mine bekymringer er mange i mitt indre, Gleder dine trøster meg.
8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra fall.
13Du presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
11Du, Herre, holder ikke din barmhjertighet tilbake fra meg. Din godhet og sannhet bevarer meg alltid.
9Han har gitt vår sjel liv og tillatt ikke våre føtter å skli.
26Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg i henhold til Din nåde.
7Jeg fryder meg og gleder meg over din godhet, for du har sett min nød. Du har kjent min sjel i trengsel.
8Og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, du har latt mine føtter stå på et åpent sted.
18De angrep meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
11Mitt fotspor har holdt seg til Hans vei, jeg har ikke bøyd av fra Hans sti,
117Støtt meg, og jeg vil bli frelst, og jeg vil stadig betrakte Dine lover.
14Men jeg, jeg har satt min lit til deg, Herre. Jeg har sagt: Du er min Gud.
13For Du har frelst min sjel fra døden, har Du ikke også spart mine føtter fra fall? For å vandre foran Gud i de levendes lys!
1Av David. Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, og jeg har stolt på Herren uten å vakle.
19De overfalt meg på min ulykkes dag, men Jehova var min støtte,
76La, jeg ber Deg, Din godhet være min trøst, ifølge Din lov til Din tjener.
10Hør meg, Herre, og vær meg nådig, Herre, hjelp meg!
26For Herren er ved din side, og han skal bevare din fot fra fangenskap.
15Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han fører mine føtter ut av garnet.
5Herren er nådig og rettferdig, ja, vår Gud er barmhjertig.
6Herren verner de enfoldige. Jeg var nedtrykt, og han frelste meg.
1En skjult skatt av David. Bevar meg, Gud, for jeg har stolt på deg.
24Faller han, blir han ikke liggende, for Herren holder hans hånd.
22Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.
13For din miskunnhet er stor mot meg, og du har reddet min sjel fra det dypeste dødsrike.
3Når min ånd er svak i meg, da kjenner Du min vei; på stien jeg går, har de lagt en snare for meg.
11Men jeg, i min uskyld vandrer jeg, forløs meg og vis meg nåde.
12Min fot står i rettskaffenhet; i forsamlingene vil jeg velsigne Herren!
4Dine ord reiste opp den som snublet, og du styrket dem som bøyde kne.
23Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
23Men jeg er alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
18Jah har straffet meg hardt, men han har ikke gitt meg over til døden.
2Han førte meg opp fra undergangens grav, fra den dype gjørma. Han satte føttene mine på en klippe, og gjorde mine trinn faste.
41`Waw.' La Din nåde, Herre, komme over meg, Din frelse ifølge Ditt ord.
5Men jeg setter min lit til din godhet, mitt hjerte gleder seg i din frelse.
33Som gjør mine føtter som hindens og lar meg stå på mine høyder.
7Da min sjel var motløs i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
8Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd støtter meg.
22La din godhet, Herre, være over oss, slik vi har ventet på deg!
8Herren fullender det som gjelder meg. Herre, din godhet varer evig, oppgi ikke dine henders verk!
34Han gjør mine føtter som hindene, lar meg stå på mine høye steder.
8La meg høre din kjærlighet om morgenen, For til deg har jeg satt min lit, La meg kjenne den vei jeg skal gå, For til deg har jeg løftet min sjel.