Romerbrevet 1:21
fordi, selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, heller ikke takket de Ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket,
fordi, selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, heller ikke takket de Ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket,
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham; tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
Fordi de, da de kjente Gud, ikke ærte ham som Gud, og var ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres dårlige hjerte ble mørklagt.
fordi da de kjente Gud, gav de Ham ikke ære som Gud, eller takket Ham; men de ble fordervet av fordervede tanker, og deres forstand ble mørklagt.
Fordi da de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud og var heller ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres uvettige hjerte ble mørklagt.
For selv om de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud, men ble forfengelige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og takket ham ikke. I stedet ble deres tanker tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige; men de ble forfengelige i sine tanker, og deres tåpelige hjerter ble formørket.
for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men deres tankegang ble til intet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For although they knew God, they did not glorify Him as God or give thanks to Him, but they became futile in their thinking, and their foolish hearts were darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud eller takket Ham, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Thi enddog de kjendte Gud, saa ærede eller takkede de ham dog ikke som Gud, men bleve forfængelige i deres Tanker, og deres uforstandige Hjerte blev formørket.
Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige, men deres tanker ble meningsløse, og deres dårlige hjerter ble formørket.
Because, although they knew God, they did not glorify Him as God, nor were thankful, but became futile in their thoughts, and their foolish hearts were darkened.
Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
Fordi, selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men ble forgjeves i deres tankegang, og deres meningsløse hjerte ble formørket.
for selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og ga ham ikke takk, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Fordi de kjente Gud, men ga ham ikke ære som Gud eller takket ham, og deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
in as moche as when they knewe god they glorified him not as God nether were thakfull but wexed full of vanities in their imaginacions and their folisshe hertes were blynded.
in as moch as they knewe, that there is a God, and haue not praysed him as God ner thanked him, but became vayne in their ymaginacions, and their foolish hert was blynded.
Because that when they knewe God, they glorified him not as God, neither were thankefull, but became vaine in their thoughtes, and their foolish heart was full of darkenesse.
Because that when they knewe God, they glorified hym not as God, neither were thankefull, but waxed full of vanities in their imaginations, and their foolishe heart was blynded.
Because that, when they knew God, they glorified [him] not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
Because, having the knowledge of God, they did not give glory to God as God, and did not give praise, but their minds were full of foolish things, and their hearts, being without sense, were made dark.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
For although they knew God, they did not glorify him as God or give him thanks, but they became futile in their thoughts and their senseless hearts were darkened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22de påsto seg å være vise, men ble dårer,
23og byttet ut den udødelige Guds herlighet med likheten av et bilde av dødelig menneske, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24Derfor gav Gud dem over til urenhet, etter deres hjertes begjær, til å vannære sine kropper innbyrdes,
25de som byttet ut Guds sannhet med løgnen, og tilbad og tjente det skapte framfor Skaperen, som er velsignet i evighet. Amen.
26Derfor gav Gud dem over til vanærefulle lidenskaper, for til og med deres kvinner byttet ut den naturlige bruk med den som er mot naturen,
18For Guds vrede er åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker, som holder sannheten fanget i urettferdighet.
19For det som kan vites om Gud, er åpenbart blant dem, for Gud har åpenbart det for dem,
20for det usynlige ved Ham, Hans evige kraft og guddom, blir tydelig sett fra skapelsen av verden, forstått ved det skapte, så de er uten unnskyldning,
17Dette sier jeg da, og vitner om i Herren: Dere skal ikke lenger leve som hedningene, i forgjeves tankegang,
18med formørket forstand og adskilt fra Guds liv, på grunn av uvitenheten som er i dem og hjertets hardhet.
19De har mistet all følelse og gitt seg over til utskeielser, for å drive all slags urenhet med grådighet.
28Og som de ikke brydde seg om å holde Gud i erindring, overgav Gud dem til en udugelig forstand, til å gjøre ting som ikke sømmer seg,
29fylt med all urettferdighet, hor, ondskap, grådighet, ondskap; full av misunnelse, mord, strid, bedrag, onde hensikter; hviskere,
30ondsinnede baksnakkere, gudshatere, vanære, stolte, skrytere, oppfinnere av onde ting, ulydige mot foreldre,
31tankeløse, upålitelige, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, ubarmhjertige;
32de som kjenner Guds rettferdige dom—at de som gjør slike ting er verdige til døden—ikke bare gjør det, men også gleder seg over dem som gjør det.
20Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er denne verdens disputerende? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?
21For da verden, ved sin egen visdom, ikke kjente Gud i Guds visdom, var Gud fornøyd med å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.
16De påstår å kjenne Gud, men i gjerningene nekter de ham, ved å være avskyelige, ulydige og dømt uverdige til enhver god gjerning.
2For jeg vitner om at de har en iver for Gud, men ikke i samsvar med kunnskap.
3De kjenner ikke Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, og underkaster seg derfor ikke Guds rettferdighet.
1Til dirigenten. -- Av David. En dåre sier i sitt hjerte: 'Gud finnes ikke.' De handler korrupte, de gjør avskyelige handlinger, det finnes ingen som gjør godt.
18De vet ikke og forstår ikke, for han har tilslørt deres øyne så de ikke kan se, deres hjerte så de ikke handler klokt.
11Det er ingen som forstår, det er ingen som søker Gud.
12Alle har gått feil vei, sammen har de blitt ubrukelige, det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
1Til sangmesteren. - 'Om en sykdom.' - En læresalme av David. En dåre sier i sitt hjerte, 'Det finnes ingen Gud.' De har handlet ødeleggende, ja, de har gjort avskyelige gjerninger. Ingen gjør godt.
2Gud ser fra himmelen på menneskenes barn, for å se om det finnes noen som forstår, noen som søker Gud.
17Og fredens vei kjenner de ikke.
18Det er ingen frykt for Gud for deres øyne.'
19For denne verdens visdom er dårskap for Gud, for det står skrevet: 'Han fanger de vise i deres kløktighet.'
20Og igjen: 'Herren kjenner de vises tanker, at de er forfengelige.'
29Fordi de hatet kunnskap, og ikke valgte å frykte Herren.
8Men før i tiden, når dere ikke kjente Gud, var dere slaver under dem som ikke er guder i det hele tatt.
27Fordi de har vendt seg bort fra Ham og ikke har aktet på Hans veier,
4For denne verdens gud har blindet sinnet til de vantro, så lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Guds bilde, ikke skinner for dem.
22For mitt folk er tåpelige, de kjenner meg ikke, de er ukloke barn, de er ikke intelligente, kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt kjenner de ikke.
10Disse derimot, spotter alt de ikke kjenner, og de ting de instinktivt forstår, som dyr uten fornuft, ødelegger de seg selv med.
2for menneskene skal være selvopptatte, pengegriske, skrytere, stolte, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uvennlige,
11Fordi de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
25For Guds dårskap er visere enn mennesker, og Guds svakhet er sterkere enn mennesker.
3Menneskets dårskap forvender hans vei, og hans hjerte blir vred på Herren.
4Den onde søker ikke Gud etter sin stolte åsyn. «Gud er ikke til,» sier han i sitt hjerte.
29for at intet kjød skal rose seg for Hans åsyn.
6For Gud, som sa: 'La lys skinne frem fra mørket,' har latt lyset skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
10og med all urettferdighetens bedrag blant dem som går fortapt, siden de ikke tok imot kjærligheten til sannheten for å bli frelst.
39De ble urene ved sine gjerninger og drev hor med sine handlinger.
19Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket mer enn lyset, fordi deres gjerninger var onde.
7Jo mer de ble, desto mer syndet de mot meg. Deres ære vil jeg forvandle til skam.
4For deres hjerte har du gjemt for innsikt, derfor opphøyer du dem ikke.
21Det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei enn å kjenne den og vende seg bort fra det hellige bud de ble gitt.