5 Mosebok 21:8
Herre, gi ditt folk Israel, som du har forløst, soning, og la ikke uskyldig blod komme blant ditt folk Israel.» Og blodet vil bli sonet for dem.
Herre, gi ditt folk Israel, som du har forløst, soning, og la ikke uskyldig blod komme blant ditt folk Israel.» Og blodet vil bli sonet for dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har løst ut, og tilregn ikke ditt folk Israel uskyldig blod. Så skal blodskylden bli tilgitt dem.
Gjør soning for ditt folk Israel, som du har fridd ut, Herre! La ikke uskyldig blod komme i ditt folk Israels midte! Så skal skyld for blod bli sonet for dem.
Herre, gjør soning for ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme midt iblant ditt folk Israel! Så blir blodskylden sonet for dem.
Tilgi ditt folk Israel, som du har gjenløst, Herre, la ikke skyld for uskyldig blod være blant ditt folk Israel.' Dermed skal skyld for blodet borttas fra dem.
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel, som du har løskjøpt, og regn ikke skyld for uskyldig blod blant ditt folk Israel. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær barmhjertig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har fridt, og legg ikke uskyldig blod til last for ditt folk. Blodet skal bli dem tilgitt.
Forson ditt folk Israel, som du, Herre, har forløst, og legg ikke uskyldig blod til belastning midt blant folket ditt Israel, så skal blodet bli sonet for dem.
Tilgi ditt folk Israel, som du har løskjøpt, Herre, og tilregn ikke uskyldig blod i ditt folks Israel midte.» Da vil blodet bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær barmhjertig, HERRE, mot ditt folk Israel, som du har forlosa, og la ikke uskyldig blod pålegges ditt folk. Blodet skal bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Herre, tilgi ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel.' Slik skal skylden for blodet bli sonet for dem.
LORD, make atonement for Your people Israel, whom You have redeemed, and do not hold the guilt of innocent blood against Your people Israel.’ And the bloodshed will be atoned for.
Forson dit Folk Israel, som du, Herre, haver forløst, og læg ikke uskyldigt Blod midt iblandt dit Folk Israel; saa bliver Blodet forsonet for dem.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast reemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel som du har løskjøpt, og legg ikke uskyldig blod til dine israeliters ansvar.' Og blodet skal bli tilgitt dem.
Be merciful, O LORD, to Your people Israel, whom You have redeemed, and do not place innocent blood upon Your people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Tilgi, Herre, ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod bli blant ditt folk Israel. Da skal blodet være tilgitt dem.
Herren, gi tilgivelse til ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod hvile midt iblant ditt folk Israel, og blodet skal være tilgitt dem.
Tilgi, Herre, ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod bli i ditt folk Israels midte. Da skal blodet bli tilgitt dem.
Ha barmhjertighet, Herre, over ditt folk Israel som du har løst ut, og fjern fra ditt folk skylden for et uskyldig dødsfall. Da vil de ikke lenger være skyldige for mannens død.
Be mercifull Lord vnto thy people Israel which thou hast delyuered and put not innocent bloude vnto thy people Israel: and the bloude shalbe forgeuen th
Be mercifull (O LORDE) vnto thy people of Israel, who thou hast delyuered, laye no innocent bloude vnto thy people of Israels charge: then shall they be reconcyled from the bloude.
O Lord, be mercifull vnto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay no innocent blood to the charge of thy people Israel, and the blood shalbe forgiuen them.
Be mercifull Lorde vnto thy people Israel which thou hast deliuered, and lay no innocent blood vnto thy people of Israels charge. And the blood shalbe forgeuen them.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Forgive, Yahweh, your people Israel, whom you have redeemed, and don't allow innocent blood [to remain] in the midst of your people Israel. The blood shall be forgiven them.
receive atonement for Thy people Israel, whom Thou hast ransomed, O Jehovah, and suffer not innocent blood in the midst of Thy people Israel; and the blood hath been pardoned to them,
Forgive, O Jehovah, thy people Israel, whom thou hast redeemed, and suffer not innocent blood `to remain' in the midst of thy people Israel. And the blood shall be forgiven them.
Forgive, O Jehovah, thy people Israel, whom thou hast redeemed, and suffer not innocent blood [to remain] in the midst of thy people Israel. And the blood shall be forgiven them.
Have mercy, O Lord, on your people Israel whom you have made free, and take away from your people the crime of a death without cause. Then they will no longer be responsible for the man's death.
Forgive, Yahweh, your people Israel, whom you have redeemed, and don't allow innocent blood [to remain] in the midst of your people Israel." The blood shall be forgiven them.
Do not blame your people Israel whom you redeemed, O LORD, and do not hold them accountable for the bloodshed of an innocent person.” Then atonement will be made for the bloodshed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så skal du fjerne det uskyldige blod fra deg, for du har gjort det som er rett i Herrens øyne.
7og de skal svare og si: «Våre hender har ikke utgytt dette blodet, og våre øyne har ikke sett det skje.
13Du skal ikke vise nåde med ham, men du skal fjerne det uskyldige blodet fra Israel, så det kan gå deg godt.
10for at uskyldig blod ikke skal bli utøst i ditt land som Herren din Gud gir deg i arv, og skyld på blod skal komme over deg.
50Og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og all den synd de gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de kan ha medlidenhet med dem.
19Tilgi jeg ber deg, dette folkets synd etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt til nå.
20Da sa Herren: 'Jeg har tilgitt etter ditt ord.'
4Også for uskyldig blod som han hadde utøst, slik at han fylte Jerusalem med uskyldig blod. Herren ville ikke tilgi dette.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
33Dere skal ikke forurense landet som dere bor i. For blod forurenser landet, og ingen soning kan gjøres for blodet som er utøst i landet, unntatt ved blodet til den som har utøst det.
25hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og bring dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
7Israel, sett ditt håp til Herren! For hos Herren er miskunn, og hos ham er mye forløsning.
8Og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
22Presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-vederen foran Herren for den synd han har gjort, og synden han har begått, skal bli tilgitt ham.
7Dette er loven om matofferet: Arons sønner skal frembære det for Herrens åsyn, foran alteret.
36hør da fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode vei de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom.
30Hør din tjeners og ditt folk Israels nødrop som de ber, vendt mot dette sted. Du skal høre fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.
21De samler seg mot den rettferdiges sjel og fordømmer uskyldig blod.
23Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere kan velsigne Herrens arv?»
8David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
8Jeg vil rense dem fra all deres synd som de har syndet mot meg, og jeg vil tilgi alle deres misgjerninger som de har syndet mot meg og som de har gjort opprør med.
27Om en av de vanlige folk synder uforvarende ved å gjøre en av Herrens bud som ikke skal gjøres, og blir skyldig
26Det skal forlates hele Israels menighet, både for de innfødte og de fremmede som bor blant dem, for hele folket syndet uforvarende.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning og forbigår overtredelse for resten av sin arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har lyst til miskunn.
2Herre, du viste ydmykhet overfor ditt land; du vendte fangenskapet til Jakob.
24Prestene slaktet dem og renset med blodet deres alteret for synd på vegne av hele Israel. For kongen hadde beordret at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
8Minnes ikke våre forfedres synder. Skynd deg, la dine barmhjertigheter komme oss i møte, for vi er blitt svært nedbrutte.
21Hør ropene og bønnene fra din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet. Hør fra ditt bosted i himmelen, og når du hører, tilgi.
15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
20På den tid og i de dager, sier Herren, skal Israels synd søkes, men den skal ikke finnes, og Judas synder, men de skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi de som jeg lar bli igjen.
20Han skal gjøre med denne oksen slik han gjorde med syndofferoksen; slik skal han gjøre med den. Presten skal gjøre soning for dem, og de skal få tilgivelse.
21Jeg vil rense deres blod som jeg ikke en gang har renset. Herren bor i Sion.
43Folkene skal hylle hans folk, for han vil hevne blodet fra hans tjenere og ta hevn på sine motstandere, og han vil gjøre soning for sitt land og sitt folk.
28Presten skal gjøre soning for den personen som uforvarende har syndet, når han synder uforvarende, for Herrens åsyn for å gjøre soning for ham, og det skal forlates ham.
14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'
11For kjøttets liv er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret for å gjøre soning for deres sjeler. Fordi blodet gjør soning for sjelen.
12Syng lovsanger til Herren som troner på Sion, fortell blant folkene om hans gjerninger.
4For de har forlatt meg og har gjort dette stedet fremmed. De har brent røkelse for andre guder som hverken de selv, deres fedre eller kongene av Juda har kjent, og de har fylt dette stedet med uskyldig blod.
8Men hvis personen ikke har noen slektning som kan få erstatningen, skal godtgjørelsen gå til Herren og tilhøre presten, i tillegg til soningsværen, som presten ofrer ved soning for ham.
14Gi meg tilbake gleden over din frelse, og støtt meg med en villig ånd.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
10Hvorfor skal folkene si: 'Hvor er deres Gud?' La hevnen for dine tjeneres utøst blod bli kjent blant folkene, for våre øyne.
27så hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn på din jord som du har gitt ditt folk til arv.