Klagesangene 5:10
Vår hud er svertet som en ovn på grunn av feber fra sult.
Vår hud er svertet som en ovn på grunn av feber fra sult.
Huden vår er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungersnøden.
Vår hud er het som en ovn, brent av hungers hete.
Huden vår brenner som en ovn på grunn av hungersnødens brennhete.
Vårt skinn er brent som en ovn av sultens hete.
Vår hud er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungeren.
Vår hud er svart som kull på grunn av sulten.
Huden vår er het som en ovn på grunn av hungersnødens hete.
Vår hud er brent som en ovn på grunn av hungersnødens hete.
Våre ansikter er svarte som en ovn på grunn av den fryktelige hungeren.
Vår hud ble sort som en ovn på grunn av den fryktelige hungersnøden.
Våre ansikter er svarte som en ovn på grunn av den fryktelige hungeren.
Vår hud er svidd som en ovn av hungerens brennende hete.
Our skin is hot as an oven, burned from the raging heat of famine.
Vor Hud er forbrændt som en Ovn for Hungerens vældige Storm.
Our skin was bck like an oven because of the terrible famine.
Vår hud er sort som en ovn på grunn av den fryktelige hungersnøden.
Our skin is black as an oven because of the terrible famine.
Our skin was black like an oven because of the terrible famine.
Vår hud er svart som en ovn, på grunn av hungersnødens hete.
Vår hud er som en ovn, svidd av hungersnød.
Vår hud er svart som en ovn på grunn av den brennende hete i hungersnøden.
Vår hud er som en ovn på grunn av den brennende hungeren.
Oure skynne is as it had bene brent in an ouen, for very sore honger.
Our skinne was blacke like as an ouen because of the terrible famine.
Our skinne is as it had ben made blacke in an ouen, for very sore hunger.
Our skin was black like an oven because of the terrible famine.
Our skin is black like an oven, Because of the burning heat of famine.
Our skin as an oven hath been burning, Because of the raging of the famine.
Our skin is black like an oven, Because of the burning heat of famine.
Our skin is black like an oven, Because of the burning heat of famine.
Our skin is heated like an oven because of our burning heat from need of food.
Our skin is black like an oven, Because of the burning heat of famine.
Our skin is hot as an oven due to a fever from hunger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Slaver hersker over oss, og ingen kan redde oss.
9Med fare for våre liv skaffer vi oss brød på grunn av sverdet i ørkenen.
8Nå er deres utseende mørkere enn sot, de er ikke gjenkjent i gatene. Huden henger på deres ben, den er tørr som tre.
9De som ble drept med sverdet er bedre stilt enn de som dør av sult, de som tæres bort, gjennomboret av mangel på markens grøde.
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn. De har blitt deres føde under folkets sammenbrudd.
30Min hud er blitt svart og skjellende, og mine knokler brenner av tørke.
31Min harpe brukes til sørgesanger, og min fløyte til gråtens stemme.
11Kvinner er blitt vanæret i Sion, jomfruer i byene av Juda.
5Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
6Se ikke ned på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
3Vi er blitt farløse, og våre mødre er som enker.
4Vannet vi drikker, må vi betale for, og veden får vi mot betaling.
5Vi blir jaget, trøtte, og vi får ingen hvile.
6Vi har rakt ut hånden til Egypt og Assyria for å få nok brød.
3Skjul ikke ditt ansikt for meg på min trengsels dag; vend øret til meg; når jeg roper, svar meg straks.
4For mine dager svinner bort som røyk, og mine ben er brent som en ovn.
5Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
20Høsten er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
21For ødeleggelsen av mitt folk er jeg knust; jeg sørger, skrekk har grepet meg.
6Foran dem blir folkene grepet av skrekk, alle ansikter blekner.
3De er utmagrede av sult og nød. De flykter til tørre steder, i mørket av ørkenens tørrhet og ødeleggelse.
16De er mørke av is, og i dem skjuler snøen seg.
10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
20Hans liv avskyr brød, og hans sjel avskyr den mest velsmakende mat.
21Hans kjøtt svinner bort slik at det ikke kan ses, og hans ben, som ikke var synlige, stikker fram.
3De fortærer folkets kjøtt, flår huden av dem, knuser deres ben og hakker dem opp som kjøtt i gryte, som kjøtt i kjelen.
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
12Dette brødet var varmt da vi pakket det med som proviant hjemmefra den dagen vi dro for å komme hit til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
5Sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.
10De går nakne uten klær, og sultne bærer de båndsknipper.
11Mellom oliventrær presser de olje, de tramper vinpressen, men tørster.
2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
4Han har slitt ut mitt kjøtt og min hud, han har brutt mine ben.
13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
6På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket.
17Slik skal de mangle brød og vann, og de skal være forferdet, den ene med den andre, og de skal råtne bort i deres misgjerninger.
10Vi famler som blinde langs veggen, og vi føler oss frem som de uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var skumring; blant de som er kraftige, er vi som døde.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
20'Sannelig, våre motstandere er ødelagt, og ild har fortæret deres overflod.'
17Frøene ligger halvtørket under jordklumpene; granaryene er ødelagt, låvene er revet, for kornet har tørket opp.
5Mitt kjød er kledd med mark og med jordklumper; min hud er herdet og går i oppløsning.
10De som satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern.
6Mitt folks skyld var større enn synden til Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hjelp var der for dem.
19Våre forfølgere var raskere enn ørner på himmelen. De jaget oss på fjellene, de lå i bakhold i ørkenen.
6Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.
6De gjør hjertet sitt som en ovn mens de legger opp bakhold. Hele natten sover bakeren deres, og om morgenen brenner ovnen som en flammende ild.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
22og de vil se nedover på jorden, og se: nød, mørke, angst og tette skyer fra nød. De vil bli drevet ut i mørke.