1 Krønikebok 29:14
"Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivillig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har bare gitt deg det som kommer fra din hånd."
"Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivillig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har bare gitt deg det som kommer fra din hånd."
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av det som er fra din hånd har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivilig som dette? Alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi frivillig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alle ting kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg.
For hvem er vel jeg, og hvem er vårt folk, at vi skulle kunne gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og av det vi har fått fra din hånd, gir vi deg.
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
Men hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi kan tilby slik? For alt kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg alt vi har.
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi har kraft til å gi slike frivillige gaver? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
But who am I, and who are my people, that we should be able to give so generously as this? Everything comes from you, and we have given you only what comes from your hand.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har gitt deg bare hva som kommer fra din hånd.
Thi hvo er jeg, og hvo er mit Folk, at vi skulle formaae (med vor) Kraft at give frivilligen, som dette (gaaer)? thi det er alt af dig, og af din Haand have vi givet dig det.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne gi så villig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av det som er ditt eget har vi gitt deg.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come from You, and of Your own have we given You.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne gi så frivillig som dette? Alt kommer jo fra deg, og det vi har gitt deg, er ditt eget.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi har fått makt til å gi slik frivillig? Alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt til deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne ofre så villig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt til deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi kan gi så frivillig på denne måten? for alt kommer fra deg, og det vi har gitt deg er ditt.
For who am I? What is my people? that we shulde be able with a fre wyll to offre, as this is done? For of the commeth all, and of thy hande haue we geuen it the:
But who am I, and what is my people, that we shoulde be able to offer willingly after this sort? for all things come of thee: and of thine owne hand we haue giuen thee.
But who am I? and what is my people? that we should enforce our selues to geue these thinges so willingly? But all thinges come of thee, & of that which we receaued at thyne hand, we haue geuen thee.
But who [am] I, and what [is] my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things [come] of thee, and of thine own have we given thee.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come of you, and of your own have we given you.
yea, because, who `am' I, and who `are' my people, that we retain power to offer thus willingly? but of Thee `is' the whole, and out of Thy hand we have given to Thee;
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee. [
But who am I and what is my people, that we have power to give so freely in this way? for all things come from you, and what we have given you is yours.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come from you, and of your own have we given you.
“But who am I and who are my people, that we should be in a position to contribute this much? Indeed, everything comes from you, and we have simply given back to you what is yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Folket gledet seg over å gi frivillig, fordi de med et helt hjerte gav til Herren. Også David, kongen, var fylt av stor glede.
10David lovet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: "Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet."
11"Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, seieren og majesteten. For alt i himmelen og på jorden er ditt. Din, Herre, er kongedømmet, og du er opphøyd som overhodet over alle."
12"Rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er kraft og styrke, og du kan gjøre hvem som helst stor og sterk."
13"Derfor, vår Gud, takker vi deg og priser ditt herlige navn."
15"For vi er fremmede for deg og gjester, slik som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp."
16"Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg."
17"Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertene og gleder deg over oppriktighet. Med et oppriktig hjerte har jeg frivillig gitt alt dette. Nå har jeg gledet meg over å se at ditt folk, som er til stede her, gir villig til deg."
18"Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for alltid som hjertets ønsker, og la deres hjerte stilles mot deg."
3I tillegg, siden jeg har glede i min Guds hus, gir jeg mitt eget private gull og sølv til min Guds hus, i tillegg til alt jeg allerede har forberedt for det hellige huset.
5Gull til det som skal være av gull, sølv til det som skal være av sølv, og alt arbeid som utføres av håndverkerne. Hvem vil i dag gi seg frivillig til å gi en gave til Herren?
6Da gav lederne for fedrenes hus, Israels stammehøvdinger, øverstemennene for tusen og for hundre, og lederne for kongens arbeid seg frivillig.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
1Ikke for oss, Herre, ikke for oss, men for ditt navn gi ære, for din kjærlighets skyld, for din troskap.
32Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.
33Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig.
1Til korlederen: «Ødelegg ikke». En salme av Asaf, en sang.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus som er i Jerusalem!
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting for å avsløre alle disse store gjerningene.
12Hva skal jeg gi tilbake til Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
14Ofre takksigelse til Gud og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
1En salme av David. Gi Herren, dere Guds sønner, gi Herren ære og styrke.
15Herren Gud, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart som en rest som i dag. Se, vi er foran deg i vår skyld, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette."
10Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
22Er det noen blant avgudene til folkeslagene som kan bringe regn, eller kan himlene gi regn i overflod? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi setter vårt håp til deg, for du har gjort alt dette.
28Jeg sa til dem: "Dere er hellige for Herren, og karene er hellige, sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud."
35Og si: Frels oss, vår frelses Gud, samle oss og red oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og bli stolte av din pris.
10Nå bringer jeg de første fruktene av avlingen fra det landet du, Herre, har gitt meg.' Du skal legge det ned foran Herren din Gud og kaste deg ned for ham.
11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
11Fra hans munn kommer ildtunger, gnister av ild springer frem.
13Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men gjennom deg alene minnes vi ditt navn.
3Vit at Herren er Gud. Han har skapt oss, og vi er hans, vi er hans folk og sauene han vokter.
4Gå inn gjennom hans porter med takksigelse og hans forgårder med lovsang. Takk ham og lovpris hans navn.
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og de hellige redskapene, som var Guds huste, frambåret av kongen, hans rådgivere, hans ledere, og all Israel som var til stede.
36Se, vi er i dag slaver, og landet du ga våre fedre til å ete frukten av og dens gode gaver, se, vi er slaver på det.
37Og dets rike avkastning tilhører kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og våre husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
10Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
29Når de hadde fullført ofringen, knelte kongen og alle som var sammen med ham og bøyde seg i tilbedelse.
22Har jeg sagt: Gi meg noe, eller skaff meg en gave av deres rikdom?
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
17Hver skal bringe en gave i forhold til den velsignelsen som Herren din Gud har gitt ham.
28Gi Herren, alle folkeslekter, gi Herren ære og styrke.
6Send meg nå en mann som er dyktig til å arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpurfarge, karminrød og blått garn, og som kan gravere utskjæringer, sammen med de dyktige menn som jeg har hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David forberedte.
9Herren vår Gud er barmhjertig og tilgir, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6Og alle som var rundt dem støttet dem med redskaper av sølv, med gull, med eiendeler og med husdyr og med dyrebare gaver, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har forløst ved din store styrke og din mektige hånd.