Forkynneren 7:23
Alt dette har jeg prøvd ved visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis, men det var langt fra meg.
Alt dette har jeg prøvd ved visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis, men det var langt fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis, men det var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil bli vis! Men den var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis», men det var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg utforsket med visdom. Jeg sa: 'Jeg vil bli vis,' men visdommen var fortsatt langt borte fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom: jeg sa, jeg vil bli vis, men det var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg erfart gjennom visdom: jeg sa, jeg vil være vis; men det var langt unna meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil oppnå visdom, men den var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis; men det var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg erfart med visdom; jeg sa: «Jeg vil være vis», men det var langt fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis; men det var langt borte fra meg.
Alt dette har jeg prøvd i visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis», men det var langt borte fra meg.
All this I tested by wisdom and said, 'I will be wise,' but it was beyond me.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: 'Jeg vil bli vis,' men visdommen var langt borte fra meg.
Alt dette haver jeg forsøgt med Viisdom; jeg sagde: Jeg vil faae Viisdom; men den (veg) langt fra mig.
All this have I proved by wisdom: I said, I will be wise; but it was far from me.
Alt dette har jeg bevist med visdom: Jeg sa, jeg vil være vis; men det var langt fra meg.
All this have I tested by wisdom. I said, 'I will be wise,' but it was far from me.
All this have I proved by wisdom: I said, I will be wise; but it was far from me.
Alt dette prøvde jeg ved visdom. Jeg sa: "Jeg vil være vis;" men det var langt fra meg.
Alt dette har jeg prøvd gjennom visdom; jeg har sagt: ‘Jeg er vis,’ men det er langt fra meg.
Alt dette har jeg prøvd gjennom visdom: Jeg sa, Jeg vil være vis; men det var langt fra meg.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; jeg sa: Jeg vil være vis, men det var langt fra meg.
All these thinges haue I proued because of wy?dome: for I thought to be wyse, but she wente farther fro me
(7:2) All this haue I prooued by wisedome: I thought I will be wise, but it went farre from me.
All these thinges haue I proued in wysdome, for I thought to be wyse, but she went farther from me then she was before:
¶ All this have I proved by wisdom: I said, I will be wise; but it [was] far from me.
All this have I proved in wisdom. I said, "I will be wise;" but it was far from me.
All this I have tried by wisdom; I have said, `I am wise,' and it `is' far from me.
All this have I proved in wisdom: I said, I will be wise; but it was far from me.
All this have I proved in wisdom: I said, I will be wise; but it was far from me.
All this I have put to the test by wisdom; I said, I will be wise, but it was far from me.
All this have I proved in wisdom. I said, "I will be wise;" but it was far from me.
Human Wisdom is Limited I have examined all this by wisdom; I said,“I am determined to comprehend this”– but it was beyond my grasp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Det som er langt borte, er dypt, dypt, hvem kan finne det?
25Jeg vendte meg selv og mitt hjerte til å forstå, utforske, og søke visdom og grunner, og å forstå dårskapens ondskap og tåpelighetens galskap.
13Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som er gjort under himmelen. Gud har gitt menneskene en tung byrde å bære.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jaging etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes opp, og det som mangler, kan ikke bli talt.
16Jeg talte med mitt hjerte, og sa: 'Se, jeg har forstørret og økt visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'
17Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.
18For i stor visdom er det mye sorg, og den som øker kunnskap, øker smerte.
16Da jeg forsøkte å fatte dette, syntes det meg altfor vanskelig.
11Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
12Så vendte jeg meg for å betrakte visdommen, også dårskapen og dumheten. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen, annet enn det som allerede er gjort?
13Jeg så at visdom har større fordel enn dumhet, slik lyset har større fordel enn mørket.
14Den vise har sine øyne i hodet, men tåpen vandrer i mørket. Og jeg forstod også at den samme skjebne rammer dem begge.
15Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
13Dette har jeg også sett som visdom under solen, og den store betydning har den for meg.
3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt uten å forstå, om underfulle ting som er for dype for meg å vite.
17så jeg alt Guds verk, at mennesket ikke kan fatte det verk som blir gjort under solen. Om mennesker anstrenger seg i sitt forsøk på å forstå, finner de det ikke ut. Men hvis de vise sier de forstår, de kan ikke finne det ut.
22For ditt hjerte vet mange ganger at du også har forbannet andre.
12Jeg, visdommen, bor hos kløktighet og finner kunnskap om kloke råd.
9Så ble jeg stor og overgikk alle som hadde vært før meg i Jerusalem. Likevel beholdt jeg min visdom.
27Se, dette har jeg funnet, sa Forfatteren, etter å ha lagt en ting til en annen for å finne grunnen.
1Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.
2Om latter sa jeg: 'Det er tåpelig.' Og om glede: 'Hva nytte gjør den?'
3Jeg besluttet i hjertet å gi min kropp til vin, mens hjertet ledet meg med visdom, og å ta dårskap i eie, for å se hva som er godt for menneskene under solen alle deres livs dager.
3Jeg har ikke lært visdom, og jeg har heller ikke kunnskap om Den Hellige.
3Men også jeg har forstand, lik dere; jeg står ikke tilbake for dere. Hvem har vel ikke slik innsikt?
13Er hjelpen min ikke i meg? Og er min fremtidsplan støtt bort fra meg?
12Men visdommen, hvor kan den bli funnet? Og hvor er stedet for innsikt?
10Men dere alle, kom igjen; jeg finner ingen vis blant dere.
11Mine dager har passert, mine planer er brutt, hjertets lengsler er borte.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.
20Så vendte jeg om og ga opp håpet på alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
15Jeg har sett alt i min forgjengelighets dager. Det finnes rettferdige som dør i sin rettferdighet, og det finnes onde som forlenget livet i sin ondskap.
16Vær ikke altfor rettferdig, og vær ikke en vis mann for mye; hvorfor skulle du ødelegge deg selv?
6Kunnskapen er for underfull for meg, den er for høy — jeg makter den ikke.
7Og jeg så blant de uerfarne, la merke til en ung mann uten forstand.
20Så visdommen, hvor kommer den fra? Og hvor er stedet for innsikt?
24Visdommen lyser frem for den klartenkte, men øynene til dåren er ved jordens ender.
3Jeg vil henvende meg med kunnskap fra det fjerne, og jeg vil tildele rett til min skaper.
8Men hvis jeg går framover, er han ikke der, og hvis jeg går bakover, kan jeg ikke se ham.
1Den som søker sin egen lyst, skiller seg fra andre, og motstår all forstand.
14Hos meg er råd og klokskap, jeg har forstand, meg tilhører styrke.
1Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.
17Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.
29Se, dette alene har jeg funnet: Gud gjorde mennesket rettskaffent, men de har søkt mange utspekulerte planer.
3For jeg ble misunnelig på de hovmodige, da jeg så de ugudeliges fred.
3Selv når dåren går på veien, viser han at han mangler fornuft, og sier til alle at han er en tosk.
16Da sa jeg, visdom er bedre enn styrke, men den fattiges visdom blir foraktet, og ingen lytter til hans ord.
1Alt dette har mine øyne sett, mine ører har hørt og forstått.
23Er jeg en Gud nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?