1 Mosebok 43:29
Da han så opp, fikk han øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og spurte: Er dette deres yngste bror som dere fortalte om? Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han så opp, fikk han øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og spurte: Er dette deres yngste bror som dere fortalte om? Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
Da løftet han blikket og fikk se Benjamin, sin mors sønn, og han sa: Er dette deres yngste bror, han som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn.
Han løftet blikket og fikk øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette den yngste broren deres, han dere talte til meg om? Så sa han: Gud være nådig mot deg, min sønn!
Så han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: 'Er dette deres yngste bror som dere snakket om til meg?' Og han sa: 'Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Og han løftet sine øyne og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngre bror som dere snakket til meg om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
Og han løftet opp øynene sine og så sin bror Benjamin, morens sønn, og sa: "Er dette broren deres, den yngste, som dere sa til meg om?" Og han sa: "Gud være nådig mot deg, min sønn."
Josef ble raskt rørt i hjertet for sin bror, og han søkte et sted å gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.
Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Josef løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og spurte: 'Er dette deres yngste bror, den dere snakket om?' Og de sa: 'Må Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin morens sønn, sa han: «Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Må Gud gi deg sin nåde, min sønn.»
Looking up, Joseph saw his brother Benjamin, his mother's son, and asked, "Is this your youngest brother, the one you told me about?" Then he said, "May God be gracious to you, my son."
Da han så seg omkring og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, sa han: "Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?" Og han sa: "Gud være deg nådig, min sønn."
Og Joseph skyndte sig, thi hans Hjerte brændte imod hans Broder, og han opsøgte, hvor han kunde græde; og han gik ind i Kammeret og græd der.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younr brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
And he lifted his eyes and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younger brother, of whom you spoke to me? And he said, God be gracious to you, my son.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younger brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: "Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om?" Han sa: "Gud være dere nådig, min sønn."
Han løftet blikket og så Benjamin, sin egen mors sønn, og sa: «Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?» Og han sa: «Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.»
Han så opp og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror som dere talte om til meg? Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.
Josef ble svært rørt overfor sin bror, så han gikk fort bort til et rom hvor han gråt.
And he lyfte vp his eyes and behelde his brother Ben Iamin his mothers sonne and sayde: is this youre yongest brother of whome ye sayde vnto me? And sayde: God be mercyfull vnto ye my sonne.
And he lift vp his eyes, and sawe his brother Ben Iamin his mothers sonne, and saide: Is this youre yongest brother, that ye tolde me of? And he sayde morouer: God be mercifull vnto the my sonne.
And he lifting vp his eyes, beheld his brother Beniamin his mothers sonne, and sayde, Is this your yonger brother, of whome ye tolde me? And he said, God be merciful vnto thee, my sone.
And he lifting vp his eyes, behelde his brother Beniamin his mothers sonne, and sayd: is this your younger brother of whom ye spake vnto me? And he said: God be mercyfull vnto thee my sonne.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, [Is] this your younger brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
He lifted up his eyes, and saw Benjamin, his brother, his mother's son, and said, "Is this your youngest brother, of whom you spoke to me?" He said, "God be gracious to you, my son."
And he lifteth up his eyes, and seeth Benjamin his brother, his mother's son, and saith, `Is this your young brother, of whom ye have spoken unto me?' and he saith, `God favour thee, my son.'
And he lifted up his eyes, and saw Benjamin his brother, his mother's son, and said, Is this your youngest brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
And he lifted up his eyes, and saw Benjamin his brother, his mother's son, and said, Is this your youngest brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Then Joseph's heart went out to his brother, and he went quickly into his room, for he was overcome with weeping.
He lifted up his eyes, and saw Benjamin, his brother, his mother's son, and said, "Is this your youngest brother, of whom you spoke to me?" He said, "God be gracious to you, my son."
When Joseph looked up and saw his brother Benjamin, his mother’s son, he said,“Is this your youngest brother, whom you told me about?” Then he said,“May God be gracious to you, my son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Ta med deres bror og dra tilbake til mannen.
14Må Gud den Allmektige gi dere nåde foran mannen, så han slipper deres andre bror og Benjamin fri. Og hvis jeg må sørge over dem, så får jeg sørge.
15Så tok mennene med seg gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro ned til Egypt og stilte seg fram for Josef.
12Dere kan selv se, og broren min Benjamin kan se, at det er jeg som taler til dere.
13Fortell faren min om all min ære i Egypt og alt dere har sett, og skynd dere å hente faren min hit."
14Så kastet han seg rundt halsen på broren Benjamin og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
15Josef kysset alle brødrene sine og gråt mens han omfavnet dem. Etter dette snakket brødrene med ham.
30Fylt av medfølelse for sin bror, skyndte Josef seg bort, for han ville gråte. Han gikk inn i et rom og gråt der.
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far, som dere snakket om? Lever han ennå?
28De svarte: Det står bra til med vår tjener, vår far. Han lever ennå. Så bøyde de seg og kastet seg ned.
17'Så skal dere si til Joseph: 'Jeg ber deg, tilgi dine brødres misgjerning og synd, for de gjorde deg ondt.' Nå, tilgi vi ber deg misgjerningen til din fars tjenere.' Og Joseph gråt da de talte til ham.
18Hans brødre kom også og kastet seg foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
5Esau løftet øynene og så kvinnene og barna og spurte: 'Hvem er disse med deg?' Jakob svarte: 'Det er barna som Gud har gitt din tjener.'
8Da så Israel Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"
9Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
10Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
11Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
12Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.
3Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.
4Da sa Josef til dem: "Kom nærmere meg, vær så snill." Og de nærmet seg. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
8Esau spurte: 'Hva er meningen med hele denne leiren som jeg har møtt?' Jakob svarte: 'For å finne nåde i min herres øyne.'
23Men du sa til dine tjenere: 'Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere aldri mer få se ansiktet mitt.'
3636 Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg denne ulykken ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
7De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
20Og vi svarte til herren min: 'Vi har en gammel far og en ung gutt, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.'
21Da sa du til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.'
23Han sa: Fred være med dere, ikke vær redde. Det var deres Gud og deres fars Gud som ga dere en skatt i sekkene deres. Jeg har allerede mottatt pengene deres. Så hentet han ut Simeon til dem.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Goshen. Da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge på halsen hans.
2828 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?