Jobs bok 23:2

GT, oversatt fra Hebraisk

I dag er klagen min fylt med bitterhet; min hånd hviler tungt over min nød.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:1 : 1 Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse.
  • Job 11:6 : 6 og avdekke visdommens dyp – vit at Gud er klar over alt du har gjort.
  • Sal 32:4 : 4 For dag og natt trykket din hånd tungt på meg; min styrke ble borte som i en brennende tørke.
  • Sal 77:2-9 : 2 Min stemme roper til Gud; jeg roper, og min stemme når frem til Gud, og han vil høre meg. 3 I min nød roper jeg til Herren; om natten rekker jeg hendene mine i bønn, men jeg finner ingen trøst. 4 Jeg husker Gud og sukker; jeg tenker på ham, og min ånd blir nedstemt. Sela. 5 Du holder øynene mine våkne; jeg er så opprørt at jeg knapt klarer å si et ord. 6 Jeg tenker tilbake på gamle dager, på år fra svunne tider. 7 Om natten husker jeg sangen min; jeg reflekterer med hele mitt hjerte, og sjelen min søker. 8 Vil Herren forkaste oss for evig, eller vil han aldri mer vise sin nåde? 9 Er hans nåde helt uttømt? Har hans løfte mistet kraft over generasjoner som kommer?
  • Klag 3:19-20 : 19 Husk min nød og mitt liv i fangenskap, mine smerter. 20 Husk dette, for min sjel er tynget av det.
  • Job 6:2-3 : 2 Å, om bare min nød kunne veies, og mine plager ble lagt sammen! 3 For nå er det tyngre enn havets sand; derfor taler jeg i min fortvilelse.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Job sa:

  • Job 6:1-3
    3 vers
    79%

    1 Job svarte dem og sa med en dyp følelse:

    2 Å, om bare min nød kunne veies, og mine plager ble lagt sammen!

    3 For nå er det tyngre enn havets sand; derfor taler jeg i min fortvilelse.

  • 3 Å, hvis jeg bare visste hvor jeg kunne finne Gud, så jeg kunne gå inn i hans nærvær.

  • 1 Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse.

  • 4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skal jeg ikke være utålmodig?

  • 2 Job svarte og sa:

  • 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

  • 1 Jeg er mannen som har opplevd lidelse; Herren har ført meg inn i mørket med sin vrede.

  • 24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

  • 6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.

  • 19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'

  • 73%

    12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.

    13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 73%

    1 Job fortsatte å tale i sin visdom og sa:

    2 Så sant Gud lever, han som har tatt fra meg min rett, den Allmektige som har gjort sjelen min bitter:

  • 73%

    1 Job svarte og sa:

    2 Hvor lenge vil dere plage meg og kaste sjelen min i usikkerhet med de smertefulle ordene deres?

  • 73%

    21 De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.

    22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg på grunn av alle mine synder. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.

  • 14 For jeg har vært plaget hele dagen, og har blitt straffet hver morgen.

  • 17 For jeg tenkte: La dem ikke juble over meg; når foten min vakler, skal de ikke heve seg mot meg.

  • 21 Når mitt hjerte ble bittert, og jeg følte dyp smerte i indre deler,

  • 19 Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.

  • 10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 15 Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.

  • 10 Selv i dette ville jeg fortsatt oppleve trøst, selv om jeg måtte lide uten barmhjertighet; for jeg har ikke fornektet Guds ord.

  • 3 Men han vender alltid sin hånd mot meg.

  • 6 Selv om jeg taler, lindres ikke min smerte; og hvis jeg tier, gir det meg ingen trøst.

  • 2 Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte.

  • 18 Han gir meg ikke pusterom, men fyller meg med bitre kvaler.

  • 18 Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.

  • 6 Skal jeg lyve om min uskyld? Jeg er uskyldig, men lider av en grusom sykdom.

  • 39 Hvorfor skal en levende mann klage, en mann over sine egne synder?

  • 23 når folkeslagene er samlet, og kongeriker kommer sammen for å tjene Herren.

  • 13 Når jeg sier: 'Min seng skal trøste meg, min liggeplass skal lindre min klage,'

  • 16 Og nå vanner min sjel bort fra meg; dager med lidelse holder meg fanget.

  • 7 Der kunne en rettferdig mann legge frem sin sak for ham, og jeg ville bli frikjent for alltid av min dommer.

  • 10 Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå med sorg på grunn av fiendens press?»

  • 2 Herre, ikke irettesett meg i din vrede, og straff meg ikke i din strenge disiplin.

  • 1 Da svarte Job og begynte å svare:

  • 2 Jeg har hørt slike ord før. Dere er bare tåpelige trøstere.

  • 38 Hvis jorden min roper mot meg, og dens furer gråter sammen;

  • 19 Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.

  • 5 Han har reist en mur av smerte rundt meg og viklet meg inn i angst.

  • 3 Du har sagt: «Uff! For Herren har gitt meg sorg i min smerte; jeg er utmattet av å sukke og finner ikke hvile.»

  • 10 Jeg er stum; jeg åpner ikke munnen min, for du har grepet inn.

  • 35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp for å lete etter det igjen?"

  • 27 Hvis jeg sier: 'Jeg vil glemme klagen min, jeg vil legge bort mitt tungsinn og være glad,'