Jobs bok 21:4

GT, oversatt fra Hebraisk

Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skal jeg ikke være utålmodig?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 6:9 : 9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.
  • 1 Sam 1:16 : 16 Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
  • 2 Kong 6:26-27 : 26 En dag da Israels konge gikk forbi på bymuren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, min herre konge!" 27 Han svarte: "Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hente hjelp til deg fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?"
  • Job 6:11 : 11 Hva er min styrke, at jeg skulle ha håp? Hva er min bestemmelse, at jeg skulle forlenge mitt liv?
  • Job 7:11-21 : 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet. 12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, at du føler behov for å overvåke meg? 13 Når jeg sier: 'Min seng skal trøste meg, min liggeplass skal lindre min klage,' 14 da skremmer du meg med drømmer og fyller meg med frykt gjennom syner. 15 Så min sjel velger kval, heller døden enn å leve med dette. 16 Jeg avskyr det. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er bare tomhet. 17 Hva er et menneske, at du så oppmerksomt betrakter ham, og setter ditt hjerte på ham, 18 at du besøker ham hver morgen og tester ham hvert øyeblikk? 19 Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, og slippe meg fri til jeg får puste? 20 Har jeg syndet? Hva skal jeg gjøre for deg, mennesker vokter? Hvorfor har du gjort meg til ditt mål, så jeg er blitt en byrde for meg selv? 21 Og hvorfor tilgir du ikke min synd og fjerner min skam? For snart skal jeg ligge i støvet; du skal lete etter meg, men jeg er borte.
  • Job 10:1-2 : 1 Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse. 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hva du straffer meg for.
  • Sal 22:1-3 : 1 Til dirigenten: På melodien «Morgenrøden». En salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, så langt unna mine hjelpesløse rop? 3 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; jeg roper om natten, men jeg finner ingen ro.
  • Sal 42:11 : 11 Mine fiender håner meg, og smerten i sjelen gnager; de sier daglig til meg: «Hvor er din Gud?»
  • Sal 77:3-9 : 3 I min nød roper jeg til Herren; om natten rekker jeg hendene mine i bønn, men jeg finner ingen trøst. 4 Jeg husker Gud og sukker; jeg tenker på ham, og min ånd blir nedstemt. Sela. 5 Du holder øynene mine våkne; jeg er så opprørt at jeg knapt klarer å si et ord. 6 Jeg tenker tilbake på gamle dager, på år fra svunne tider. 7 Om natten husker jeg sangen min; jeg reflekterer med hele mitt hjerte, og sjelen min søker. 8 Vil Herren forkaste oss for evig, eller vil han aldri mer vise sin nåde? 9 Er hans nåde helt uttømt? Har hans løfte mistet kraft over generasjoner som kommer?
  • Sal 102:1 : 1 En bønn fra en lidende når han er overveldet, som utgyter sitt hjerte for Herren.
  • Sal 142:2-3 : 2 Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte. 3 Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

    12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, at du føler behov for å overvåke meg?

  • 79%

    1 Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse.

    2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hva du straffer meg for.

  • 3 La meg få tale, og når jeg er ferdig, kan du svare etterpå.

  • 19 Hvem vil føre sak mot meg? Hvis så, ville jeg bare blitt stille og dødd.

  • 39 Hvorfor skal en levende mann klage, en mann over sine egne synder?

  • 2 I dag er klagen min fylt med bitterhet; min hånd hviler tungt over min nød.

  • 20 Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.

  • 75%

    13 Hold dere unna meg, så jeg kan tale; uansett hva som skjer med meg.

    14 Hvorfor skulle jeg risikere livet mitt?

  • 75%

    10 Selv i dette ville jeg fortsatt oppleve trøst, selv om jeg måtte lide uten barmhjertighet; for jeg har ikke fornektet Guds ord.

    11 Hva er min styrke, at jeg skulle ha håp? Hva er min bestemmelse, at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 13 Finnes det virkelig ingen hjelp i meg; er all styrke virkelig borte?

  • 27 Hvis jeg sier: 'Jeg vil glemme klagen min, jeg vil legge bort mitt tungsinn og være glad,'

  • 74%

    20 Har jeg syndet? Hva skal jeg gjøre for deg, mennesker vokter? Hvorfor har du gjort meg til ditt mål, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

    21 Og hvorfor tilgir du ikke min synd og fjerner min skam? For snart skal jeg ligge i støvet; du skal lete etter meg, men jeg er borte.

  • 13 For du retter din ånd mot Gud og uttrykker slike ord gjennom munnens taler.

  • 6 Selv om jeg taler, lindres ikke min smerte; og hvis jeg tier, gir det meg ingen trøst.

  • 21 Å, om en mann kunne føre sin sak for Gud, som et menneske gjør for sin venn.

  • 14 Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han krever ansvar av meg, hva skal jeg svare ham?

  • 73%

    18 Han gir meg ikke pusterom, men fyller meg med bitre kvaler.

    19 Er det snakk om styrke? Han er den mektige. Er det snakk om rett? Hvem vil komme med anklage mot ham?

  • 24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

  • 20 Hva skal vi si til ham? Er det noen som tør å nærme seg ham med frykt?

  • 7 Der kunne en rettferdig mann legge frem sin sak for ham, og jeg ville bli frikjent for alltid av min dommer.

  • 17 Kan et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren foran sin Skaper?

  • 5 Se på meg og bli nervøs; legg hånden over munnen din.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?

  • 2 Hvor lenge vil dere plage meg og kaste sjelen min i usikkerhet med de smertefulle ordene deres?

  • 73%

    4 Jeg ville føre min sak frem for ham og uttrykke mine argumenter.

    5 Jeg ville vite hvilke ord han ville bruke når han svarte meg, og forstå hva han ville gi uttrykk for.

  • 14 Hvor mye mindre kan jeg forsvare meg og velge mine ord overfor ham?

  • 38 Hvis jorden min roper mot meg, og dens furer gråter sammen;

  • 4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 8 Men jeg ville ha søkt Gud og lagt min sak frem for ham.

  • 73%

    2 Så sant Gud lever, han som har tatt fra meg min rett, den Allmektige som har gjort sjelen min bitter:

    3 Så lenge min ånd er i meg, og Guds ånd fortsatt lever i meg,

  • 8 Vil du virkelig motarbeide min rettferdighet? Vil du dømme meg for å rettferdiggjøre deg selv?

  • 32 For han er ikke et menneske som jeg kan svare; vi kan ikke gå sammen til doms.

  • 73%

    1 Min ånd er dypt forstyrret; mine dager er talte; gravene ligger åpne for meg.

    2 Er det ingen som står ved min side? Mine øyne er vitne til deres hån og forakt.

  • 5 Vil dere virkelig anklage meg for mine feil?

  • 2 Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte.

  • 9 Vil Gud høre hans rop når han er i nød?

  • 3 Hvorfor betrakter dere oss som dyr? Hvorfor ser dere ned på oss som om vi er noe mindre?

  • 7 Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.

  • 18 Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.

  • 3 Jeg må høre irettesettelsen som gir meg skam, og min forståelse gir meg svar.

  • 1 Jeg er mannen som har opplevd lidelse; Herren har ført meg inn i mørket med sin vrede.