Salmene 42:4
Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»
Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»
Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.
Mine tårer er mitt brød dag og natt, for hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»
Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.
Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.
Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'
Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»
Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.
Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.
Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
My tears have been my food day and night, while they say to me all day long, 'Where is your God?'
Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
Min Graad er min Mad Dag og Nat, fordi man siger den ganske Dag til mig: Hvor er din Gud?
When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.
When I remember these things, I pour out my soul within me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept a feast.
When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.
Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.
Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.
Min sjel fylles av sorg når jeg minnes dette, hvordan jeg gikk med mengden til Guds hus, med glede og lovsang, blant dem som feiret høytiden.
These things I remember,{H2142} and pour out{H8210} my soul{H5315} within me, How I went{H5674} with the throng,{H5519} and led{H1718} them to the house{H1004} of God,{H430} With the voice{H6963} of joy{H7440} and praise,{H8426} a multitude{H1995} keeping holyday.{H2287}
When I remember{H2142}{H8799)} these things, I pour out{H8210}{H8799)} my soul{H5315} in me: for I had gone{H5674}{H8799)} with the multitude{H5519}, I went{H1718}{H8691)} with them to the house{H1004} of God{H430}, with the voice{H6963} of joy{H7440} and praise{H8426}, with a multitude{H1995} that kept holyday{H2287}{H8802)}.
Why art thou so full of heuynes (o my soule) & why art thou so vnquiete within me?
When I remembred these things, I powred out my very heart, because I had gone with the multitude, and ledde them into the House of God with the voyce of singing, and prayse, as a multitude that keepeth a feast.
And I powred out of me my very heart, remembryng this howe that before tyme I haue passed with a great number, bringyng the vnto the house of the Lord: with a voyce of ioy & prayse, & with a company that kept holy day.
When I remember these [things], I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
These things I remember, and pour out my soul within me, How I used to go with the crowd, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.
These I remember, and pour out my soul in me, For I pass over into the booth, I go softly with them unto the house of God, With the voice of singing and confession, The multitude keeping feast!
These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.
These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.
Let my soul be overflowing with grief when these things come back to my mind, how I went in company to the house of God, with the voice of joy and praise, with the song of those who were keeping the feast.
These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to the house of God, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.
I will remember and weep! For I was once walking along with the great throng to the temple of God, shouting and giving thanks along with the crowd as we celebrated the holy festival.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
3 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg. La dem føre meg til ditt hellige fjell og til dine hjem.
4 Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min glede og min fryd. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
5 Hvorfor er du deprimert, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Ha håp til Gud, for jeg skal fortsatt prise ham, min frelse og min Gud.
5 Dette vil jeg huske: hvordan jeg gikk i folket i festtog til Guds hus med jubel og lovsang, blant dem som feiret høytid.
6 Hvorfor er du trist, min sjel? Hvorfor urolige? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal fremdeles prise ham, min frelse og min Gud.
7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
8 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og stormer har rast over meg.
9 På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.
10 Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå med sorg på grunn av fiendens press?»
11 Mine fiender håner meg, og smerten i sjelen gnager; de sier daglig til meg: «Hvor er din Gud?»
1 Til sangeren. En salme for Korahs barn.
2 Som en hjort lengter etter bekker med vann, slik lengter sjelen min etter deg, Herre.
3 Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?
7 Til fjellenes røtter sank jeg ned; jordens porter lukket seg for alltid bak meg. Men du førte meg opp fra døden og ga meg liv, Herre min Gud.
20 Husk dette, for min sjel er tynget av det.
21 Dette minder jeg meg på; derfor har jeg håp.
1 En sang ved festreisene, av David. Jeg ble glad da de sa til meg: 'La oss gå til Herrens hus.'
2 Min stemme roper til Gud; jeg roper, og min stemme når frem til Gud, og han vil høre meg.
3 I min nød roper jeg til Herren; om natten rekker jeg hendene mine i bønn, men jeg finner ingen trøst.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
5 Jeg husker dagene fra gammel tid, jeg tenker på alt du har gjort, jeg grunner over dine gjerninger.
28 Jeg går omkring i sorg, uten lys; jeg står i forsamlingen og roper etter hjelp.
6 Jeg tenker tilbake på gamle dager, på år fra svunne tider.
14 Men du, min nære venn, min fortrolige.
4 Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.
1 En visdomssang av David, skrevet mens han var i hulen;
2 Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte.
3 Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.
5 Slik vil jeg velsigne deg hele mitt liv, og i ditt navn vil jeg løfte mine hender.
6 Min sjel skal mettes som med det beste av fetet, og med jublende lepper skal min munn prise deg.
6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.
19 Når mine mange bekymringer fylte mitt indre, da trøstet dine ord mitt hjerte.
2 Hvor dyrebare er dine boliger, Herre, hærskarenes Gud.
1 Ved elvene i Babel satt vi og gråt, for vi husket Sion med dyp sorg.
19 I gårdene til Herrens hus, i Jerusalem. Halleluja!
1 Herre, husk David og kjenne hans lidelser godt.
22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.
10 Har Gud glemt å vise nåde? Eller har han holdt tilbake barmhjertighet i sin vrede? Sela.
25 For han har ikke foraktet eller avskydd den elendiges lidelse; han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men har hørt når han ropte til ham.
3 Når jeg var stille, føltes det som om mine bein ble tunge av sorg hele dagen.
13 Jeg vil komme inn i ditt hus med brennoffer og oppfylle mine løfter til deg,
14 de løftene som mine lepper avla, og min munn talte i min nød.
16 Kom og hør, alle som frykter Gud, la meg dele hva Han har gjort for min sjel.
54 Dine forskrifter har vært mine sanger i huset hvor jeg bor.
18 Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.
17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.
7 Jeg hater dem som holder seg til meningsløse avguder, men jeg stoler på Herren.
4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?