Romerbrevet 2:4
Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet og tålmodighet og langmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, tålmodighet og langmodighet, og vet ikke at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, hans tålmodighet og overbærenhet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, tålmodighet og langmodighet, og skjønner ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du alle hans rikdom av godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, tålmodighets og langmodighets rikdom, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you disrespect the riches of His kindness, forbearance, and patience, not realizing that God’s kindness is meant to lead you to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
eller foragter du hans Godheds og Taalmodigheds og Langmodigheds Rigdom, og veed ikke, at Guds Godhed leder dig til Omvendelse?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Eller ser du ned på rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you despise the riches of His goodness and tolerance and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du Hans rikdom av godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans store godhet og tålmodighet, og forstår du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller betyr det ingenting for deg at Gud har vist deg barmhjertighet, ventet og tålmodig holdt ut med deg, uten å se at i sin barmhjertighet ønsker Gud å gi deg en forandret hjertetilstand?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Ether despisest thou the riches of his goodnes paciece and longe sufferaunce? and remembrest not how that the kyndnes of God ledith the to repentaunce?
Or despysest thou the riches of his goodnesse, pacience, and loge sufferinge? Knowest thou not, that ye louynge kyndnesse of God leadeth the to repentaunce?
Or despisest thou the riches of his bountifulnesse, and patience, and long sufferance, not knowing that the bountifulnesse of God leadeth thee to repentance?
Eyther despisest thou the rychesse of his goodnes, & pacience, and long sufferaunce, not knowyng that the kyndnesse of god leadeth thee to repentauce?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
or the riches of His goodness, and forbearance, and long-suffering, dost thou despise? -- not knowing that the goodness of God doth lead thee to reformation!
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or is it nothing to you that God had pity on you, waiting and putting up with you for so long, not seeing that in his pity God's desire is to give you a change of heart?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Or do you have contempt for the wealth of his kindness, forbearance, and patience, and yet do not know that God’s kindness leads you to repentance?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men etter din hardhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6Han vil gi hver mann etter hans gjerninger:
1Derfor er du uten unnskyldning, O menneske, hvem du enn er som dømmer: for på hva grunnlag dømmer du en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer gjør det samme.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Og tror du dette, O menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
9Herren er ikke treg med sitt løfte, som noen mennesker regner treghet; men er langmodig mot oss, ikke villig at noen skulle gå fortapt, men at alle skulle komme til omvendelse.
22Omgjør derfor din ondskap og be til Gud. Kanskje kan ditt hjertes hensikt bli tilgitt deg.
21For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, se til at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers skal også du bli avskåret.
25Med saktmodighet tilrettevise dem som setter seg imot, kanskje Gud en gang gir dem omvendelse så de kan erkjenne sannheten;
30Sannelig, Gud har sett bort fra disse tider av uvitenhet, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg,
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos menneskene, som holder sannheten nede i urettferdighet.
22Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og åpenbare sin makt, med stor langmodighet bar over med vredens kar, ferdige til undergang,
5Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
6Langt derifra: hvordan kunne da Gud dømme verden?
17Den som da vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd.
8Derfor, den som forakter, forakter ikke mennesket, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
9Herren vet å fri de gudfryktige ut av fristelse, men å holde de urettferdige under straff til dommens dag,
8Men til dem som er stridbare og ikke adlyder sannheten, men adlyder urettferdigheten, vrede og harme,
20For hva ros fortjener dere, hvis dere tar tålmodig straff, når dere synder? Men hvis dere gjør det rette og likevel må lide og tar det tålmodig, da er det nåde hos Gud.
6For disse tings skyld kommer Guds vrede over vantroens barn:
5Det er et bevis på Guds rettferdige dom, at dere blir funnet verdige Guds rike, som dere også lider for:
4derfor undrer de sig fordi I ikke longer løper med dem ut i den samme tøylesløse utskeielse, og de spotter eder;
19Du vil da si til meg: «Hvorfor klager han enda? For hvem kan motstå hans vilje?»
5Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.
5Ikke i lidenskapets begjær, som hedningene som ikke kjenner Gud:
29For Guds gaver og kall er uten anger.
30For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått miskunn ved deres vantro:
20For manns vrede virker ikke Guds rettferdighet.
14Hva skal vi si da? Er det urettferdighet hos Gud? På ingen måte!
28Og fordi de ikke brydde seg om å ha Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til en fordervet sans, til å gjøre det som ikke sømmer seg.
9Nå gleder jeg meg, ikke over at dere var bedrøvet, men over at dere ble bedrøvet til omvendelse: for dere ble bedrøvet på gudelig vis, for at dere ikke skulle lide skade ved oss i noe.
10For gudelig sorg virker omvendelse til frelse, som ikke skal angres; men verdens sorg virker død.
11For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
6La ingen bedra dere med tomme ord; for etter slike ting kommer Guds vrede over vantroens barn.