Romerbrevet 11:21
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, se til at han heller ikke sparer deg.
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, se til at han heller ikke sparer deg.
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke skonte de naturlige greinene, så ta deg i vare så han også ikke skonte deg.
For hvis Gud ikke har skånnet de naturlige greinene, så vil han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grener, vil han heller ikke spare deg.
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, vær på vakt så han heller ikke sparer deg.
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, må du passe på at han heller ikke sparer deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
Hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
For if God did not spare the natural branches, He will not spare you either.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.
Thi dersom Gud ikke haver sparet de naturlige Grene, skal han vel ei heller spare dig.
For if God spared not the natural branches, take heed lest he also spare not thee.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i akt, så han ikke sparer deg heller.
For if God did not spare the natural branches, He may not spare you either.
For if God spared not the natural branches, take heed lest he also spare not thee.
for om Gud ikke sparte de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.
for hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil Han kanskje ikke spare deg heller.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
Be not hye mynded but feare seynge that God spared not the naturall braunches lest haply he also spare not the.
Be not thou hye mynded, but feare, seynge God hath not spared the naturall braunches, lest he also spare not the.
For if God spared not the naturall branches, take heede, least he also spare not thee.
For seyng that God spared not the naturall braunches take heede lest it come to passe, that he spare not thee.
For if God spared not the natural branches, [take heed] lest he also spare not thee.
for if God didn't spare the natural branches, neither will he spare you.
for if God the natural branches did not spare -- lest perhaps He also shall not spare thee.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.
For, if God did not have mercy on the natural branches, he will not have mercy on you.
for if God didn't spare the natural branches, neither will he spare you.
For if God did not spare the natural branches, perhaps he will not spare you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers skal også du bli avskåret.
23Og også de, hvis de ikke blir værende i vantro, skal bli innpodet; for Gud er i stand til å podet dem inn igjen.
24For hvis du ble kuttet ut av det oliventreet som er vilt av naturen, og ble imot natur podet inn i et godt oliventre: hvor meget mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli podet inn i sitt eget oliventre?
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal være selvkloke; at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
15For om deres forkastelse er verdens forlikelse, hva skal da deres antagelse være, uten liv fra de døde?
16Er førstefrukten hellig, da er også dejen hellig; og er roten hellig, da er også grenene hellige.
17Men om noen av grenene ble brutt av, og du, et vilt oliventre, ble podet inn blant dem, og ble delaktig i roten og fedmen av oliventreet,
18så vær ikke stolt mot grenene. Men dersom du er stolt, så bær du ikke roten, men roten bærer deg.
19Du vil da si: Grenene ble brutt av, for at jeg skulle bli podet inn.
20Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
11Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Gud forby: men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å egge dem til nidkjærhet.
12Men om deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom; hvor meget mer skal da deres fylde være?
6Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner; og de samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.
12La derfor den som mener han står se til at han ikke faller.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld: men når det gjelder utvelgelse, er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds gaver og kall er uten anger.
30For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått miskunn ved deres vantro:
31således har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn som er gitt dere også kan få miskunn.
9Bærer det da frukt, så er det bra; men hvis ikke, kan du hogge det ned senere.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han først kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elias? Hvordan han går i forbønn til Gud mot Israel.
15Se etter at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, så mange blir smittet av den.
9Men øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
3Og tror du dette, O menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
40Pass derfor på at det ikke kommer over dere, det som er sagt i profetene:
12Ta dere i vare, brødre, at ikke noe ondt, vantro hjerte er til stede hos noen av dere, og fører ham bort fra den levende Gud;
2Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort; og hver som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
10Og nå ligger øksen allerede ved roten av trærne: derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet i ilden.
5På samme måte er det også i denne tid blitt en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
7Hva da? Israel har ikke oppnådd det han søker etter; men utvelgelsen har oppnådd det, og resten ble forblindet.
3Hva da om noen ikke trodde? Skal deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
31Fryktelig er det å falle i den levende Guds hender.
4Bli i meg, og jeg i dere. Liksom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere det uten at dere blir i meg.
19Ethvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
40Gud har forutsett noe bedre for oss, for at de ikke uten oss skulle bli gjort fullkomne.