1 Korinterbrev 15:45
Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en levendegjørende ånd.
Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en levendegjørende ånd.
Så står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik er det også skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en levendegjørende ånd.
Og slik er skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Slik står det skrevet: Den første Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Og slik er det skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam til en livgivende ånd.
Således er det også skrevet: Den første mann, Adam, ble en levende sjel, den siste Adam ble en levende ånd.
Så er det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Og så er det skrevet, Den første menneske Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Så er det skrevet: Første menneske, Adam, ble til et levende vesen, mens den siste Adam ble til et livgivende ånd.
Og så er det skrevet, Den første menneske Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Så er det også skrevet: «Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel», den siste Adam ble til en livgivende ånd.
So it is written: 'The first man, Adam, became a living being'; the last Adam became a life-giving spirit.
Slik står det skrevet: 'Den første menneske Adam ble en levende sjel.' Den siste Adam ble en livgivende ånd.
Saaledes er der ogsaa skrevet: Det første Menneske, Adam, er blevet til en levende Sjæl; den sidste Adam til en levendegjørende Aand.
And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam was made a quickening spirit.
Og slik er det skrevet, den første mann Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
And so it is written, 'The first man Adam became a living being.' The last Adam became a life-giving spirit.
Slik er det også skrevet: "Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel." Den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik er det også skrevet: 'Det første menneske Adam ble en levende skapning,' den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet, Den første mann Adam ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.
Og så er det sagt, Den første mannen Adam var en levende sjel. Den siste Adam er en livgivende ånd.
as it is written: the fyrste man Adam was made a livinge soule: and ye last Ada was made a quickeninge sprete.
As it is wrytten: The first man Adam was made in to a naturall life, and the last Ada in to a spiritual life.
As it is also written, The first man Adam was made a liuing soule: and the last Adam was made a quickening Spirit.
As it is also written: The first man Adam was made a lyuyng soule, and the last Adam was made a quickenyng spirite.
And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam [was made] a quickening spirit.
So also it is written, "The first man, Adam, became a living soul." The last Adam became a life-giving spirit.
so also it hath been written, `The first man Adam became a living creature,' the last Adam `is' for a life-giving spirit,
So also it is written, The first man Adam became a living soul. The last Adam `became' a life-giving spirit.
So also it is written, The first man Adam became a living soul. The last Adam [became] a life-giving spirit.
And so it is said, The first man Adam was a living soul. The last Adam is a life-giving spirit.
So also it is written, "The first man, Adam, became a living soul." The last Adam became a life-giving spirit.
So also it is written,“The first man, Adam, became a living person”; the last Adam became a life-giving spirit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Men det åndelige kom ikke først, det gjorde det naturlige; deretter kom det åndelige.
47Det første mennesket er av jord, jordisk; det andre mennesket er Herren fra himmelen.
48Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.
49Og slik vi har båret det jordiskes bilde, skal vi også bære det himmelskes bilde.
50Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og forgjengelighet arver ikke uforgjengelighet.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et øyeblikk, i et blunk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For det forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og det dødelige må kle seg i udødelighet.
42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd i forgjengelighet, reises opp i uforgjengelighet.
43Det blir sådd i vanære, reises opp i herlighet; det blir sådd i svakhet, reises opp i kraft.
44Det blir sådd som en naturlig kropp, reises opp som en åndelig kropp. Det finnes en naturlig kropp, og det finnes en åndelig kropp.
20Men nå er Kristus reist opp fra de døde, som førstegrøden av dem som har sovnet.
21For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneske.
22For slik alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus.
23Men hver i sin tur: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.
7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.
2Som mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
3Adam var 130 år gammel da han fikk en sønn i sitt eget bilde, etter sin liknelse, og han ga ham navnet Set.
35Men noen vil si: Hvordan reises de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de?
10Men dersom Kristus bor i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbilde på den som skulle komme.
15Men nådegaven er ikke som overtredelsen. For dersom de mange døde ved den enes overtredelse, hvor mye mer har Guds nåde og gaven i nåde, ved det ene mennesket Jesus Kristus, flommet rikelig over mange.
5Alle Adams dager ble 930 år, og han døde.
1Også dere, som var døde i overtredelser og synder, har han gjort levende.
6Det som er født av kjøtt, er kjøtt; og det som er født av Ånden, er ånd.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
38Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.
39Ikke alt kjøtt er av samme slag: Mennesker har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler et annet.
63Ånden er det som gjør levende; kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
23for dere er født på nytt, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds ord, som lever og blir til evig tid.
24For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
12Derfor: Slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og slik døden kom over alle mennesker fordi alle syndet:
6Derfor ble evangeliet også forkynt for dem som er døde, for at de, dømt som mennesker etter sitt liv i kroppen, likevel skal leve for Gud i ånden.
15da ville alt som lever gå til grunne på én gang, og mennesket igjen bli til støv.
25Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det kommer en time, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
5For de som er vendt mot kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjøttet til; men de som er vendt mot Ånden, mot det som hører Ånden til.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
19For som de mange ble gjort til syndere ved den enes ulydighet, skal også de mange bli gjort rettferdige ved den enes lydighet.
15For dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir igjen til Herrens komme, skal slett ikke gå foran dem som er sovnet inn.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
23Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
5Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelsen.