1 Kongebok 18:37
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du er Herren Gud, og at du vender deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du er Herren Gud, og at du vender deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
Svar meg, HERRE, svar meg, så dette folket må vite at du, HERRE, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan vite at du er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.'
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.
Hør meg, Herre, hør meg, så dette folk kan vite at du er Herren Gud, og at du har snudd deres hjerte tilbake igjen.
Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skal innse at du, Herre, er Gud og at du vender deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
Hør meg, Herre! Hør meg, så dette folket kan få vite at du er Herren Gud og at du har vendt deres hjerter tilbake til deg.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.'
Answer me, LORD, answer me, so that this people will know that You, LORD, are God, and that You have turned their hearts back to Yourself.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
Bønhør mig, Herre! bønhør mig, at dette Folk maa vide, at du, Herre, du er Gud, og at du har vendt deres Hjerte tilbage!
Hear me, O LORD, hear me, that this people may know that thou art the LORD God, and that thou hast turned their heart back again.
Hør meg, Herre, hør meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og du har vendt deres hjerter tilbake igjen.
Hear me, O LORD, hear me, that this people may know that you are the LORD God, and that you have turned their heart back again.
Hør meg, Herre, hør meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du igjen har vendt deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du snur deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan se at du, Herre, er Gud, og har vendt deres hjerter tilbake til deg.
Heare me O LORDE, O heare me, yt this people maye knowe, how that thou art the LORDE God, that thou mayest afterwarde turne their hertes.
Heare me, O Lorde, heare me, and let this people know that thou art the Lorde God, and that thou hast turned their heart againe at the last.
Heare me O Lord, heare me, that this people may knowe that thou art the Lorde God, and that thou hast turned their heart againe nowe at the last.
Hear me, O LORD, hear me, that this people may know that thou [art] the LORD God, and [that] thou hast turned their heart back again.
Hear me, Yahweh, hear me, that this people may know that you, Yahweh, are God, and [that] you have turned their heart back again.
answer me, O Jehovah, answer me, and this people doth know that Thou `art' Jehovah God; and Thou hast turned their heart backward.'
Hear me, O Jehovah, hear me, that this people may know that thou, Jehovah, art God, and `that' thou hast turned their heart back again.
Hear me, O Jehovah, hear me, that this people may know that thou, Jehovah, art God, and [that] thou hast turned their heart back again.
Give me an answer, O Lord, give me an answer, so that this people may see that you are God, and that you have made their hearts come back again.
Hear me, Yahweh, hear me, that this people may know that you, Yahweh, are God, and that you have turned their heart back again."
Answer me, O LORD, answer me, so these people will know that you, O LORD, are the true God and that you are winning back their allegiance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
39Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
20Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, alene er Gud.
60så alle folk på jorden kan vite at Herren er Gud, og at det ikke finnes noen annen.
24Så skal dere påkalle navnet til gudene deres, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte: Det er godt sagt.
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg! Og hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter som var revet ned.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
19Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.
7Jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, for de skal vende tilbake til meg av hele sitt hjerte.
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
19fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Men er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
52La dine øyne være åpne for din tjeners inderlige bønn og for ditt folk Israels inderlige bønn, så du hører på dem i alt de roper til deg om.
7Kanskje de vil legge sin bønn fram for Herren og vende hver og en om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme Herren har uttalt mot dette folket.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
38og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet der de er tatt til fange, og de ber vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Så, min Gud, la, jeg ber deg, dine øyne være åpne, og la dine ører være lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
30så hør du i himmelen, din bolig, og tilgi og gi hver enkelt etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du alene kjenner menneskenes hjerter –
35Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
2Da kom Herrens ord til ham:
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34så hør i himmelen, og tilgi ditt folk Israel deres synd og før dem tilbake til det landet du ga deres fedre.
2og du vender tilbake til Herren din Gud og lyder hans røst i samsvar med alt jeg i dag befaler deg, du og dine barn, av hele ditt hjerte og hele din sjel,
3Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, over hærskarene: Vend dere til meg, sier Herren, over hærskarene, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, over hærskarene.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg lege deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
3Kanskje vil de lytte og hver og en vende om fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
38og hvilken bønn og inderlig bønn som helst blir båret fram av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver og en kjenner den plagen som ligger på hans eget hjerte og løfter hendene mot dette huset,
39så hør i himmelen, din bolig, og tilgi og grip inn og gi hver enkelt etter hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du, ja du alene, kjenner alle menneskebarns hjerter –
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt folk for å håne den levende Gud.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedre, bevar for alltid dette sinnelaget i ditt folks hjerter, og vend deres hjerter mot deg.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
6Sendebudene dro da med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: Dere israelitter, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har sluppet unna assyrerkongenes hånd.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
21Vend oss til deg, Herre, så skal vi vende om; forny våre dager som i gammel tid.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storheten ved å gjøre kjent alle disse store tingene.
6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
9For hvis dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som førte dem bort som fanger, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
28Vend likevel øret til din tjeners bønn og inderlige bønn, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener bærer fram for deg i dag,