2 Samuelsbok 16:10
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David! Hvem skal da si: Hvorfor gjør du slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham at han skal forbanne David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?»
Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, fordi Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor gjorde du så?
Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
Kongen svarte: «Hva har jeg med dere, sønner av Zeruja, å gjøre? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem vil da kunne si: 'Hvorfor har du handlet slik?'»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne! Hvis Herren har sagt til ham: 'Forbann David!', hvem kan da si: 'Hvorfor gjorde du det?'»
But the king replied, "What does this have to do with you, sons of Zeruiah? If he is cursing because the Lord told him to curse David, who can ask, 'Why did you do this?'"
Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'
Men Kongen sagde: Hvad haver jeg med eder at gjøre, I Zerujas Sønner? thi lad ham bande, fordi at Herren har sagt til ham: Band David, hvo kan da sige: Hvorfor gjorde du saa?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
And the king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? So let him curse, because the LORD has said to him, Curse David. Who then shall say, Why have you done so?
Kongen svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? Hvis han forbanner og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?
Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne; for Herren har sagt til ham at han skal forbanne David; og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?'
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for dersom Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
Kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham fortsette å forbanne, for Herren har sagt: Legg en forbannelse på David, og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?'
The kynge saide: Ye children of Zeru Ia, what haue I to do wt you? Let him curse on, for the LORDE hath commaunded him: Curse Dauid. Who can saye now: Why doest thou so?
But the King saide, What haue I to doe with you, ye sonnes of Zeruiah? for he curseth, eue because the Lord hath bidden him curse Dauid: who dare then say, Wherfore hast thou done so?
And the king sayde: What haue I to do with you ye sonnes of Zaruia? for he curseth euen because the Lord hath bidden him curse Dauid: Who dare then say, Wherfore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
The king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Because he curses, and because Yahweh has said to him, Curse David; who then shall say, Why have you done so?
And the king saith, `What -- to me and to you, O sons of Zeruiah? for -- let him revile; even because Jehovah hath said to him, Revile David; and who saith, Wherefore hast Thou done so?'
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? Because he curseth, and because Jehovah hath said unto him, Curse David; who then shall say, Wherefore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? Because he curseth, and because Jehovah hath said unto him, Curse David; who then shall say, Wherefore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Let him go on cursing, for the Lord has said, Put a curse on David, and who then may say, Why have you done so?
The king said, "What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Because he curses, and because Yahweh has said to him, 'Curse David;' who then shall say, 'Why have you done so?'"
But the king said,“What do we have in common, you sons of Zeruiah? If he curses because the LORD has said to him,‘Curse David!’, who can say to him,‘Why have you done this?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
12Kanskje Herren vil se til min nød og lønne meg med godt for hans forbannelse i dag.
13Mens David og mennene hans gikk videre på veien, fulgte Sjimi dem langs fjellsiden rett imot dem, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
6Han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, og hele folket og alle stridsmennene var på hans høyre og venstre side.
7Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
8Hvordan kan jeg forbande den Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den HERREN ikke har fordømt?
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
39Jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Herren skal lønne den som gjør ondt etter hans ondskap.
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
29Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
6Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
56Kongen sa: Finn ut hvem sin sønn denne ungdommen er.
3Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
8Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
17Som han elsket forbannelse, la den komme over ham; og siden han ikke hadde glede i velsignelse, la den være langt borte fra ham.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
30Jeg lot heller ikke min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.