2 Samuelsbok 17:19
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
Konen tok og bredte et dekke over brønnåpningen og strødde gryn over det, så ingenting ble oppdaget.
Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.
Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
The man's wife took a covering, spread it over the opening of the well, and scattered grain on top of it so that nothing was noticeable.
Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
Og Qvinden tog og bredte et Klæde over Hullet af Brønden og strøede Gryn derpaa, og Sagen blev ikke vitterlig.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok og bredde et teppe over brønnens åpning, og strødde knust korn på det; og ingen visste om det.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn on it; and the thing was not known.
Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
Og en kvinne la et teppe over hullet, og strødde knust korn over det, så ingen visste noe.
And the woman toke and spred a couerynge ouer the welles mouth, & strowed firmentye corne theron, that it was not perceaued.
And the wife tooke and spred a couering ouer the welles mouth, and spred ground corne thereon, that the thing should not be knowen.
And the wyfe toke and spread a couerlet ouer the welles mouth, & spread ground corne theron: and the thing was not spied.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
and the woman taketh and spreadeth the covering over the face of the well, and spreadeth on it the ground corn, and the thing hath not been known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And a woman put a cover over the hole, and put crushed grain on top of it, and no one had any knowledge of it.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and spread out bruised grain on it; and nothing was known.
His wife then took the covering and spread it over the top of the well and scattered some grain over it. No one was aware of what she had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
17De tok Absalom, kastet ham ned i en stor grop i skogen og bygde en svært stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han levde, hadde Absalom reist seg et minnesmerke som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd. Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og til denne dag heter det Absaloms minnesmerke.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
2Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.
3Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
65Hun hadde sagt til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte og vandrer på marken? Tjeneren hadde sagt: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
2Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg; vær ikke redd. Han gikk inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg, jeg ber deg, få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Da åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
19Så reiste hun seg og gikk sin vei. Hun la fra seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.
7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
16Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han legger seg. Gå så inn, avdekk føttene hans og legg deg der; han skal si deg hva du skal gjøre.
20Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.
39Men gutten visste ikke noe; bare Jonatan og David visste hva det gjaldt.
16Den som vil skjule henne, skjuler vinden, og salven i hans høyre hånd røper seg.
15Da Juda så henne, trodde han at hun var en hore, fordi hun hadde dekket til ansiktet.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
30Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
13Og om han skulle trekke seg tilbake til en by, skal hele Israel hente tau og dra byen ned i elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.
8Han tok bort beskyttelsen over Juda, og den dagen så dere til våpnene i Skoghuset.
21Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
4Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.