Apostlenes gjerninger 9:35
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron-sletten, så ham og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham og vendte om til Herren.
All the people who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og Alle, som boede i Lydda og Saron, saae ham og omvendte sig til Herren.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
And all who dwelt in Lydda and Sharon saw him and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og i Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
And all that dwelt at lydda and assaron sawe hym and tourned to the LORde.
And all they that dwelt at Lydda and at Sarona, sawe him, and turned vnto the LORDE.
And all that dwelt at Lydda and Saron, sawe him, and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda, and Saron sawe hym, and turned to the Lorde.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
and all those dwelling at Lydda, and Saron saw him, and did turn to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all those living in Lydda and Sharon saw him, and were turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
All those who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da hadde menighetene fred i hele Judea, Galilea og Samaria og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og i Den hellige Ånds trøst og økte i antall.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann som het Aineas; han hadde ligget til sengs i åtte år fordi han var lam.
34Peter sa til ham: Aineas, Jesus Kristus gjør deg frisk. Stå opp og re opp sengen din! Og han sto straks opp.
36I Joppe var det en disippel som het Tabita – som oversatt er Dorkas. Hun var full av gode gjerninger og ga rikelig til de fattige.
37I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham komme til dem uten å drøye.
39Peter sto opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto gråtende omkring ham og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
6Men Peter sa: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn: Stå opp og gå!
7Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp; og straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8Han sprang opp, sto og begynte å gå; og han gikk sammen med dem inn i tempelet, gående og hoppende og prisende Gud.
9Og hele folket så ham gå omkring og prise Gud.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket forbauset sammen om dem i søylegangen som kalles Salomos.
12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
9Han hørte Paulus tale; Paulus så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Da folket så det, lovet alle Gud.
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
33«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
9dersom vi i dag blir forhørt for en velgjerning gjort mot den lamme mannen, og med hvilket middel han er blitt frisk,
10så skal dere alle og hele Israels folk vite at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen frisk foran dere.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
37Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
12Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.
3Da han så Peter og Johannes på vei inn i tempelet, ba han om en almisse.
4Peter festet blikket på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
25Straks reiste han seg foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
33Hele byen var samlet utenfor døren.
6Folket lyttet samstemt til det Filip sa, for de hørte og så de tegnene han gjorde.
8Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
15Så langt gikk det at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter når han gikk forbi, skulle falle på noen av dem.