5 Mosebok 9:24

Norsk KJV Aug 2025

Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres opprør og deres stivnakkethet. Se, allerede mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot HERREN – hvor mye mer etter min død!
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede, med uomskårne hjerter og ører! Dere står alltid Den hellige Ånd imot; slik fedrene deres gjorde, gjør også dere.
  • 5 Mos 9:6-7 : 6 Vit derfor at Herren deres Gud ikke gir dere dette gode landet å eie for deres rettferds skyld; for dere er et stivnakket folk. 7 Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • 78%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

  • 77%

    7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.

  • 76%

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.

    42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.

  • 27For jeg kjenner deres opprør og deres stivnakkethet. Se, allerede mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot HERREN – hvor mye mer etter min død!

  • 18Og nå vender dere dere i dag bort fra å følge HERREN? Siden dere i dag gjør opprør mot HERREN, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.

  • 25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 21Og nå har jeg i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke lydt Herren deres Guds røst, i noe av det han har sendt meg til dere med.

  • 16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.

  • 34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.

  • 73%

    32Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.

  • 72%

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

    17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.

  • 9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

  • 72%

    12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.

    13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 29For jeg vet at etter min død vil dere forderve dere helt og vike av fra den veien jeg har befalt dere. Det onde skal ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i HERRENS øyne og vekker hans vrede med deres henders verk.

  • 37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.

  • 2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.

  • 8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.

  • 9for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 7For jeg advarte med alvor deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, helt til denne dag—uavlatelig, tidlig og sent—og sa: Lyd min røst.

  • 41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.

  • 14Og se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en ny generasjon syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.

  • 9Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.

  • 15Men hvis dere ikke vil lyde Herrens røst, men er gjenstridige mot Herrens bud, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot fedrene deres.

  • 29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.

  • 8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

  • 70%

    8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

    9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 2Og vit dette i dag: Jeg taler ikke til barna deres, som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds refselse, hans storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,

  • 23Men dette folket har et troløst og opprørsk hjerte; de gjør opprør og går bort.

  • 29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,

  • 5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:

  • 19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.

  • 5vi har syndet og gjort misgjerning, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket fra dine forskrifter og dine dommer.