1 Mosebok 49:4
Ustadig som vann, du skal ikke utmerke deg; for du steg opp i din fars seng; da vanhelliget du den — han steg opp i min leie.
Ustadig som vann, du skal ikke utmerke deg; for du steg opp i din fars seng; da vanhelliget du den — han steg opp i min leie.
Ustø som vann skal du ikke ha forrang, for du steg opp i din fars leie; da vanhelliget du min seng – den besteg du.
Ustø som vann skal du ikke ha forrang, for du gikk opp i din fars leie; da vanæret du min seng.
Ustø som vannet skal du ikke ha forrang, for du steg opp i din fars seng. Da vanhelliget du den — han steg opp i mitt leie.
'Men ustabil som vann, skal du ikke få fremgang; for du steg opp på din fars leie og vanærte det. Du gjorde min seng uren.'
Ustabil som vann skal du ikke ha fortrinn, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den: han steg opp til min seng.
Ustabil som vann, du skal ikke lykkes; fordi du gikk opp til din fars seng, vanhelliget du den; han gikk opp til min seng.
Ustabil som vannet, du skal ikke ha overhøyhet, for du gikk opp i din fars seng; du vanæret den — du gikk opp i min seng!
Du er ustadig som vannet; du skal ikke ha fortrinn, fordi du steg opp i din fars seng. Da vanæret du min leie.
Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den. Han steg opp til mitt leie.
Men som ustadig vann skal du ikke råde, for du gikk til din fars seng og vanhelliget den; da han steg opp til min seng, gjorde du den uren.
Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den. Han steg opp til mitt leie.
Ustabil som vann skal du ikke ha overlegenhet, for du steg opp i din fars seng, da vanæret du den. Han steg opp i mitt leie.
'Unstable as water, you will no longer excel, for you went up onto your father's bed; you defiled it—he went up onto my couch.'
Ustabil som vann skal du ikke ha forrang, for du steg opp til din fars seng og vanæret den. Du vanæret min seng.
Letfærdig som Vandet, du skal ikke være ypperlig, thi du opsteg i din Faders Leie; da besmittede du det, — han haver opsteget paa min Seng!
Unstable as water, thou shalt not excel; because thou wentest up to thy father's bed; then defiledst thou it: he went up to my couch.
Ustabil som vann, vil du ikke utmerke deg, fordi du gikk opp til din fars seng; du vanæret den: han gikk opp til min leie.
Unstable as water, you shall not excel, because you went up to your father's bed; then you defiled it: he went up to my couch.
Ustø som vann skal du ikke ha forrang; For du steg opp i din fars seng; Da vanæret du den. Han steg opp til min seng.
Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang; for du gikk opp til din fars seng og vanæret den. Min seng gikk han opp til!
Men som brusende vann skal du ikke ha overlegenhet; for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den: han gikk opp til min seng.
Men fordi du var ustyrlig, vil du ikke ha den første plassen; for du gikk opp til din fars seng, til og med bryllupssengen, og gjorde den uren.
Boiling over as water, thou shalt not have the pre-eminence; Because thou wentest up to thy father's bed; Then defiledst thou it: he went up to my couch.
As vnstable as water wast thou: thou shalt therfore not be the chefest for thou wenst vp vpo thy fathers bedd and than defyledest thou my couche with goynge vppe.
Thou passest forth swiftly as ye water. Thou shalt not be the chefest: For thou hast clymmed vp vpon thy fathers bed, euen than defyledest thou my couch with goynge vp.
Thou wast light as water: thou shalt not be excellent, because thou wentest vp to thy fathers bed: then diddest thou defile my bed, thy dignitie is gone.
Unstable as water, thou shalt not be the chiefest, because thou wentest vp to thy fathers bedde: for then defiledst thou my couche with goyng vp.
Unstable as water, thou shalt not excel; because thou wentest up to thy father's bed; then defiledst thou [it]: he went up to my couch.
Boiling over as water, you shall not have the pre-eminence; Because you went up to your father's bed; Then defiled it. He went up to my couch.
Unstable as water, thou art not abundant; For thou hast gone up thy father's bed; Then thou hast polluted: My couch he went up!
Boiling over as water, thou shalt not have the pre-eminence; Because thou wentest up to thy father's bed; Then defiledst thou it: he went up to my couch.
Boiling over as water, thou shalt not have the pre-eminence; Because thou wentest up to thy father's bed; Then defiledst thou it: he went up to my couch.
But because you were uncontrolled, the first place will not be yours; for you went up to your father's bed, even his bride-bed, and made it unclean.
Boiling over as water, you shall not excel; because you went up to your father's bed, then defiled it. He went up to my couch.
You are destructive like water and will not excel, for you got on your father’s bed, then you defiled it– he got on my couch!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Ruben, du er min førstefødte, min kraft og begynnelsen på min styrke, fremragende i rang og fremragende i makt.
1Nå var sønnene til Ruben, Israels førstefødte—(for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn; og slektsregisteret skulle ikke føres etter førstefødselsretten.
2For Juda fikk overtaket over sine brødre, og av ham kom fyrsten; men førstefødselsretten var Josefs.)
31Den eldste sa til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt.
32Kom, la oss få far til å drikke vin, og så kan vi ligge med ham, så vi kan bevare slekten etter vår far.
33De fikk faren sin til å drikke vin den natten. Den eldste gikk inn og lå med sin far, og han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.
34Dagen etter sa den eldste til den yngre: Se, i natt lå jeg med min far. La oss få ham til å drikke vin også i natt. Gå du inn og ligg med ham, så vi kan bevare slekten etter vår far.
35Også den natten fikk de faren sin til å drikke vin. Den yngre reiste seg og lå med ham, og han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.
22Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre det. Nå var Jakobs sønner tolv:
23Leas sønner: Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Isaskar og Sebulon.
10Hos deg har de avdekket sin fars nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var avsondret i sin urenhet.
11Den ene har begått en vederstyggelighet med sin nestes hustru; en annen har skamløst gjort sin svigerdatter uren; og en tredje hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
7På et høyt og opphøyet fjell har du redet din seng; dit gikk du opp for å ofre.
8Også bak dørene og dørstolpene har du satt opp dine minnetegn; for du har blottet deg for en annen enn meg og gått opp; du har utvidet din seng og inngått pakt med dem; du elsket deres seng der du så den.
5Simeon og Levi er brødre; deres våpen er redskaper for grusomhet.
7Din fars nakenhet eller din mors nakenhet skal du ikke avdekke. Hun er din mor; du skal ikke avdekke hennes nakenhet.
8Du skal ikke avdekke din fars hustrus nakenhet; det er din fars nakenhet.
8Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
9Juda er en løveunge; fra byttet har du steget opp, min sønn. Han bøyer seg, han legger seg som en løve og som en gammel løve; hvem våger å vekke ham?
19Du skal ikke avdekke nakenheten til din mors søster eller din fars søster, for den som gjør det, avdekker en nær slektning. De skal bære sin skyld.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
30En mann skal ikke ta sin fars kone og ikke krenke sin fars leie.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
28Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»
27Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde krenket søsteren deres.
29Du mangfoldiggjorde ditt horeri i Kanaans land like til Kaldea, og heller ikke med dette ble du tilfreds.
11Din fars hustrus datter, som din far har avlet – hun er din søster – hennes nakenhet skal du ikke avdekke.
19Din ætt skulle også vært som sanden, og dine etterkommere som dens utallige korn. Hans navn skulle ikke vært utryddet eller utslettet for mitt ansikt.
34Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.
25ved din fars Gud — han skal hjelpe deg — og ved Den Allmektige, han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser av brystene og av morslivet.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, like til de evige åsenes ytterste grense. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var skilt ut fra sine brødre.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
20Forbannet være den som ligger med sin fars hustru, for han avdekker sin fars nakenhet. Og hele folket skal si: Amen.
10Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er plundret, hans brødre og hans naboer, og han er ikke mer.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.
3Men kom hit nær, dere sønner av en trollkvinne, avkom av en ekteskapsbryter og en skjøge.
20Du sitter og taler mot din bror; du baktaler din egen mors sønn.