1 Mosebok 49:4

Norsk KJV Aug 2025

Ustadig som vann, du skal ikke utmerke deg; for du steg opp i din fars seng; da vanhelliget du den — han steg opp i min leie.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:22 : 22 Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre det. Nå var Jakobs sønner tolv:
  • 1 Krøn 5:1 : 1 Nå var sønnene til Ruben, Israels førstefødte—(for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn; og slektsregisteret skulle ikke føres etter førstefødselsretten.
  • 5 Mos 27:20 : 20 Forbannet være den som ligger med sin fars hustru, for han avdekker sin fars nakenhet. Og hele folket skal si: Amen.
  • 5 Mos 33:6 : 6 La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
  • 1 Kor 5:1 : 1 Det er allment kjent at det er seksuell umoral blant dere, og en slik umoral som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
  • Jak 1:6-8 : 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes omkring av vinden. 7 Slik en mann må ikke tenke at han skal få noe fra Herren. 8 En tvesinnet mann er ustadig på alle sine veier.
  • 2 Pet 2:14 : 14 Med øyne fulle av hor, ute av stand til å opphøre fra synd, lokker de ustadige sjeler. Hjertet deres er oppøvd i grådighetens gjerninger. Forbannede barn!
  • 1 Mos 46:8 : 8 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt, Jakob og sønnene hans: Ruben, Jakobs førstefødte.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Rubenittene og gadittene hadde en meget stor buskap. Da de så landet Jaeser og landet Gilead, la de merke til at stedet var beiteland for buskap. 2 Gadittene og rubenittene kom og talte til Moses og til presten Eleasar og til menighetens høvdinger og sa: 3 Atarot, Dibon, Jaeser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sjebam, Nebo og Beon, 4 landet som Herren slo for øynene på Israels menighet, er beiteland for buskap, og dine tjenere har buskap. 5 Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan. 6 Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her? 7 Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet. 9 For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa: 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt. 12 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren. 13 Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne. 14 Og se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en ny generasjon syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel. 15 Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang. 16 Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre. 17 Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere. 18 Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før israelittene har fått hver sin arvelodd. 19 For vi vil ikke få arvelodd sammen med dem på den andre siden av Jordan eller lenger framme, for vårt arvelodd har falt oss til på denne siden av Jordan, mot øst. 20 Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig, 21 og alle sammen går bevæpnet over Jordan for Herren, til han har drevet sine fiender bort for sitt ansikt, 22 og landet er lagt under for Herren, da kan dere siden vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vær sikre på at deres synd vil innhente dere. 24 Bygg byer for småbarna deres og innhegninger for småfe, og gjør det dere har sagt. 25 Da sa gadittene og rubenittene til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler. 26 Småbarna våre, kvinnene våre, småfeet vårt og all buskapen vår skal bli i byene i Gilead. 27 Men dine tjenere vil gå over, hver mann bevæpnet til strid, for Herren, til kamp, slik min herre sier. 28 Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer. 29 Og Moses sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for Herren, og landet blir lagt under for dere, da skal dere gi dem Gilead som eiendom. 30 Men hvis de ikke går over bevæpnet sammen med dere, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land. 31 Da svarte gadittene og rubenittene: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre. 32 Vi vil gå over bevæpnet for Herren inn i Kanaans land, slik at arven vår på denne siden av Jordan blir vår. 33 Så ga Moses dem – gadittene, rubenittene og halve Manasses stamme, Josefs sønn – kongeriket til Sihon, amorittenes konge, og kongeriket til Og, kongen i Basan, landet med byene og deres omland, byene i landet rundt omkring. 34 Gadittene bygde Dibon, Atarot og Aroer, 35 Atarot, Sjofan, Jaeser og Jogbeha, 36 Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer, og innhegninger for småfe. 37 Rubenittene bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim, 38 Nebo og Baal-Meon (de skiftet navn på dem) og Sibma, og de ga andre navn til byene de bygde. 39 Etterkommerne etter Makir, sønn av Manasse, dro til Gilead, tok det og drev ut amoritten som bodde der. 40 Moses ga Gilead til Makir, sønn av Manasse, og han bosatte seg der. 41 Jair, sønn av Manasse, dro og tok småbyene der og kalte dem Havvot-Jair. 42 Noba dro og tok Kenat og landsbyene der og kalte den Noba etter sitt eget navn.
  • 5 Mos 5:21 : 21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus eller hans mark, hans tjenestegutt eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til.
  • 2 Pet 3:16 : 16 Slik taler han også i alle brevene sine om disse tingene. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og det fordreier de ukyndige og ubestandige, som de også gjør med de andre skriftene, til sin egen undergang.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Ruben, du er min førstefødte, min kraft og begynnelsen på min styrke, fremragende i rang og fremragende i makt.

  • 73%

    1Nå var sønnene til Ruben, Israels førstefødte—(for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn; og slektsregisteret skulle ikke føres etter førstefødselsretten.

    2For Juda fikk overtaket over sine brødre, og av ham kom fyrsten; men førstefødselsretten var Josefs.)

  • 70%

    31Den eldste sa til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt.

    32Kom, la oss få far til å drikke vin, og så kan vi ligge med ham, så vi kan bevare slekten etter vår far.

    33De fikk faren sin til å drikke vin den natten. Den eldste gikk inn og lå med sin far, og han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.

    34Dagen etter sa den eldste til den yngre: Se, i natt lå jeg med min far. La oss få ham til å drikke vin også i natt. Gå du inn og ligg med ham, så vi kan bevare slekten etter vår far.

    35Også den natten fikk de faren sin til å drikke vin. Den yngre reiste seg og lå med ham, og han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.

  • 69%

    22Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre det. Nå var Jakobs sønner tolv:

    23Leas sønner: Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Isaskar og Sebulon.

  • 69%

    10Hos deg har de avdekket sin fars nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var avsondret i sin urenhet.

    11Den ene har begått en vederstyggelighet med sin nestes hustru; en annen har skamløst gjort sin svigerdatter uren; og en tredje hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.

  • 68%

    7På et høyt og opphøyet fjell har du redet din seng; dit gikk du opp for å ofre.

    8Også bak dørene og dørstolpene har du satt opp dine minnetegn; for du har blottet deg for en annen enn meg og gått opp; du har utvidet din seng og inngått pakt med dem; du elsket deres seng der du så den.

  • 5Simeon og Levi er brødre; deres våpen er redskaper for grusomhet.

  • 67%

    7Din fars nakenhet eller din mors nakenhet skal du ikke avdekke. Hun er din mor; du skal ikke avdekke hennes nakenhet.

    8Du skal ikke avdekke din fars hustrus nakenhet; det er din fars nakenhet.

  • 67%

    8Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.

    9Juda er en løveunge; fra byttet har du steget opp, min sønn. Han bøyer seg, han legger seg som en løve og som en gammel løve; hvem våger å vekke ham?

  • 19Du skal ikke avdekke nakenheten til din mors søster eller din fars søster, for den som gjør det, avdekker en nær slektning. De skal bære sin skyld.

  • 20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.

  • 30En mann skal ikke ta sin fars kone og ikke krenke sin fars leie.

  • 38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?

  • 2Ruben, Simeon, Levi og Juda,

  • 28Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»

  • 27Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde krenket søsteren deres.

  • 29Du mangfoldiggjorde ditt horeri i Kanaans land like til Kaldea, og heller ikke med dette ble du tilfreds.

  • 11Din fars hustrus datter, som din far har avlet – hun er din søster – hennes nakenhet skal du ikke avdekke.

  • 19Din ætt skulle også vært som sanden, og dine etterkommere som dens utallige korn. Hans navn skulle ikke vært utryddet eller utslettet for mitt ansikt.

  • 34Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.

  • 66%

    25ved din fars Gud — han skal hjelpe deg — og ved Den Allmektige, han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser av brystene og av morslivet.

    26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, like til de evige åsenes ytterste grense. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var skilt ut fra sine brødre.

  • 10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.

  • 20Forbannet være den som ligger med sin fars hustru, for han avdekker sin fars nakenhet. Og hele folket skal si: Amen.

  • 10Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er plundret, hans brødre og hans naboer, og han er ikke mer.

  • 21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.

  • 3Men kom hit nær, dere sønner av en trollkvinne, avkom av en ekteskapsbryter og en skjøge.

  • 20Du sitter og taler mot din bror; du baktaler din egen mors sønn.