Jesaja 42:11
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer heve sin røst, de landsbyer der Kedar bor! La klippefolket juble, la dem rope fra fjellenes topper!
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmen, også byene der Kedar bor; de som bor på klippen skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, boplassene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet skal juble, og de skal rope fra fjelletopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte sin røst, og landsbyene i Kedar; la de som bor på fjellene synge, og la dem rope fra fjelltopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
Let the wilderness and its cities lift up their voices, along with the villages where Kedar lives. Let the inhabitants of the rock sing for joy; let them shout from the top of the mountains.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ørken og dens Stæder skulle opløfte (Røsten, ja) Byer, som Kedar beboer; de skulle synge (med Fryd), som boe paa en Klippe, de skulle raabe fra Bjergenes Top.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor; la Sela-invånerne synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voice, the villages that Kedar inhabits: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ødelandet og dets flokker gledes, la teltsirkler av Kedar juble; la folket i steinlandene rope av glede, fra fjellten toppen la dem lyde en gledessang.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wildernes with hir cities lift vp hir voyce, the townes also that be in Cedar. Let them be glad that syt vpon rockes of stone, and let them crie downe from the hie mountaynes:
Let the wildernesse and the cities thereof lift vp their voyce, the townes that Kedar doeth inhabite: let the inhabitants of the rocks sing: let them shoute from the toppe of the mountaines.
Let the wildernesse with the cities lift vp her voyce, the townes also that they of Cedar dwell in: let them be glad that sit vpon rockes of stone, and let them crye downe from the high mountaines,
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages [that] Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities of it lift up [their voice], the villages that Kedar does inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
The wilderness and its cities do lift up `the voice', The villages Kedar doth inhabit, Sing do the inhabitants of Sela, From the top of mountains they cry.
Let the wilderness and the cities thereof lift up `their voice', the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the waste land and its flocks be glad, the tent-circles of Kedar; let the people of the rock give a glad cry, from the top of the mountains let them make a sound of joy.
Let the wilderness and its cities raise their voices, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains!
Let the wilderness and its cities shout out, the towns where the nomads of Kedar live! Let the residents of Sela shout joyfully; let them shout loudly from the mountaintops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12La dem gi Herren ære og forkynne hans pris i kystlandene.
10Syng en ny sang for Herren, hans pris fra jordens ender, dere som farer ut på havet og alt som er i det, kystlandene og deres innbyggere.
14De skal løfte sin røst, de skal synge om Herrens majestet; fra havet skal de rope høyt.
1Ørkenen og det øde landet skal glede seg for dem; ødemarken skal juble og blomstre som en rose.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons glans skal bli den gitt, Karmels og Sarons prakt. De skal se HERRENs herlighet og vår Guds prakt.
13Jubl, dere himler; fryd deg, jord! Bryt ut i sang, dere fjell! For HERREN har trøstet sitt folk og forbarmer seg over sine lidende.
8Herrens røst ryster ørkenen; Herren ryster Kadesjs ørken.
32Syng for Gud, dere jordens riker; syng lovsang for Herren! Sela.
12Det drypper over ødemarkens beitemarker, og de små høydene jubler på alle kanter.
32La havet bruse med alt som fyller det, la markene juble og alt som er på dem.
14mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene,
11La himmelen glede seg og jorden juble; la havet bruse og alt som fyller det.
12La marken juble og alt som er på den; da skal alle trærne i skogen juble.
7Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang.
6De måtte bo i dalenes kløfter, i jordhuler og i klippene.
11La Sions berg glede seg, la Judas døtre juble over dine dommer.
11Syng lovsang for Herren, han som bor på Sion; forkynn blant folkeslagene hans gjerninger.
23Syng, dere himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, dere jordens dyp! Bryt ut i sang, dere fjell, du skog og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og vist sin herlighet i Israel.
29Dere skal ha en sang, som i natten når en hellig høytid holdes, og hjertets glede, som når en går med fløyte for å gå opp til Herrens fjell, til Israels Veldige.
6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
7Havet skal bruse og alt som fyller det, verden og de som bor der.
8Strømmene skal klappe i hendene, fjellene skal juble sammen:
12For dere skal dra ut med glede og bli ført fram i fred; fjellene og haugene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
11Ved vannhentingsstedene, fri for bueskytternes larm, skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, om hans rettferd mot dem som bor i hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
7Alle Kedars småfe skal samles hos deg, Nebajots værer skal tjene deg. De skal gå opp på mitt alter og bli tatt imot med velbehag, og jeg vil gjøre mitt herlighetshus herlig.
11Jeg vil gjøre alle mine fjell til vei, og mine hovedveier skal heves.
4Rop av fryd for Herren, hele jorden; bryt ut i jubel, juble og syng lovsang.
3For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.
10Gå gjennom, gå gjennom portene! Gjør i stand vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rydd bort steinene! Reis et banner for folket.
3Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
28Om Kedar og om Hasors kongeriker, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, skal slå. Så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar og plyndre Østens folk.
28Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning.
12Unge menn og unge kvinner, gamle og barn.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
10Dra over til øyene i Kittim og se! Send bud til Kedar og undersøk nøye; se om det finnes noe slikt.
2La Israel glede seg i ham som skapte det; la Sions barn juble over sin konge.
4Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam.
6Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
3En røst roper: Rydd vei for Herren i ørkenen, gjør i ødemarken en rett vei for vår Gud.
19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
30Du skal profetere alle disse ordene mot dem og si: Herren brøler fra det høye, han lar sin røst lyde fra sin hellige bolig. Han brøler mektig over sin bolig; han hever et rop, som de som tråkker druene, mot alle som bor på jorden.
2Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
2Syng om hans navns ære; la hans pris lyde herlig.
15med det fremste fra de urgamle fjell og det kostelige fra de evige hauger,
4Derfor, Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud: Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkene og dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som ble til rov og hån for resten av hedningefolkene rundt omkring: