Jeremia 8:6
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.
Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sitt eget løp, som hesten som stormer inn i striden.
Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte; ingen talte rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? De vender seg alle tilbake til sitt løp, som en hest stormer mot krigen.
Jeg lyttet og hørte etter, men ingen talte rett. Ingen anger med et 'Hva har jeg gjort?' Hver og en vender tilbake til sin egen vei, lik en hest i full galopp mot slagmarken.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvendte seg for sin ondskap og sa: «Hva har jeg gjort?» Hver og en fulgte sin egen vei, lik en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
I have listened and heard, but they do not speak what is right. No one repents of their wickedness, saying, ‘What have I done?’ Everyone turns to their own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvender seg fra sin ondskap, ingen sier: Hva har jeg gjort? Alle vender tilbake til sitt eget løp, som en hest som stuper inn i slaget.
Jeg gav Agt og hørte til; de vilde ikke tale Ret, der var Ingen, som angrede sin Ondskab og sagde: Hvad haver jeg gjort? de vendte sig allesammen om, hver til sit Løb, som en Hest, der render i Krigen.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Hver og en vender seg til sin egen vei, som en hest som styrter i kamp.
I listened and heard, but they did not speak rightly: no man repented of his wickedness, saying, What have I done? Everyone turned to his own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle følger sitt eget løp, som en hest som stormer fram i striden.
Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer på sin ondskap ved å si: Hva har jeg gjort? Alle har vendt seg til sine egne veier, som en hest som stormer inn i strid.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og spør: Hva har jeg gjort? Alle fortsetter på sin egen vei som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
For I haue loked, and considered: but there is no ma, that speaketh a good worde: there is no man, that taketh repetaunce for his synne, that will so moch as saye: wherfore haue I done this? But euery man (as soone as he is turned backe) runneth forth still, like a wilde horse in a battayl.
I hearkened and heard, but none spake aright: no man repented him of his wickednesse, saying, What haue I done? euery one turned to their race, as the horse rusheth into the battell.
For I haue loked and considered, but there is no man that speaketh a good worde, there is no man that taketh repentaunce for his sinne, that wyll so muche say, what haue I done? but euerie man turneth to his owne course, like a fierce horse headlong to the battaile.
I hearkened and heard, [but] they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have given attention, yea, I hearken, They do not speak right, No man hath repented of his wickedness, Saying, What have I done? Every one hath turned to his courses, As a horse is rushing into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I took note and gave ear, but no one said what is right: no man had regret for his evil-doing, saying, What have I done? everyone goes off on his way like a horse rushing to the fight.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have listened to them very carefully, but they do not speak honestly. None of them regrets the evil he has done. None of them says,“I have done wrong!” All of them persist in their own wayward course like a horse charging recklessly into battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
8De var som vel fôrede hingster om morgenen; hver og en vrinsket etter sin nabos kone.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
16Dere sa: Nei, vi vil flykte på hester! Derfor skal dere flykte. Og: Vi vil ri på de raske! Derfor skal de som forfølger dere, være raske.
3Kanskje vil de lytte og hver og en vende om fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
6og dem som har vendt seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
12Løper hester på klippen? Pløyer man der med okser? Slik har dere gjort retten til galle og rettferdighetens frukt til malurt.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
10men dersom det gjør det onde for mine øyne, så det ikke adlyder min røst, da angrer jeg det gode jeg sa jeg ville gjøre for dem.
11Gå derfor og tal til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger en plan mot dere. Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
12Men de sier: Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes planer.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
18Hør derfor, dere folkeslag, og du forsamling, vit hva som foregår blant dem.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
14De har blåst i hornet for å gjøre alle klare, men ingen drar ut til kamp, for min vrede er over hele folkemengden.
8Fredens vei kjenner de ikke, og retten finnes ikke på deres stier; de har gjort stiene sine krokete, den som går på dem, skal ikke kjenne fred.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
2Lyden av pisken, skramlingen fra hjulene, hester i trav og vogner som hopper.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.
7Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
28Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
13Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Ved lyden av trampingen fra hovene til hans sterke hester, ved larmen fra vognene og drønnet fra hjulene, vender fedrene seg ikke til sine barn, for hendene deres er blitt maktesløse.
12Derfor lar jeg dere falle for sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen – for da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, hørte dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke har behag i.
14De roper ikke til meg av hjertet når de uler på sine senger; de samler seg for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
8Hestene deres er raskere enn leoparder, mer glupske enn kveldsulver. Rytterne deres sprer seg, rytterne deres kommer fra det fjerne; de flyr som ørnen som haster for å spise.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
14Slik var jeg som en mann som ikke hører, og som ikke har noe å svare.
7De sterke dro ut og ønsket å få dra ut for å ferdes fram og tilbake over jorden. Han sa: Dra av sted, ferdes fram og tilbake over jorden! Så ferdes de fram og tilbake over jorden.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
15Han som spenner buen, skal ikke stå seg; den raske til fots skal ikke berge seg, og heller ikke den som rir på hest, skal berge seg.