Jeremia 4:28
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
Derfor skal jorden sørge og himmelen der oppe bli sort, for jeg har talt det, jeg har besluttet det, og jeg angrer ikke og tar det ikke tilbake.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt og bestemt dette.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himlene over bli svarte; fordi jeg har talt, jeg har bestemt det, og vil ikke omvende meg, ei heller vil jeg snu tilbake fra det.
Derfor skal landet sørge, og himlene der oppe skal bli mørke, for jeg har talt det, jeg tenker det, og jeg angrer ikke eller vender meg bort fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen bli mørk, for jeg har talt det, fastsatt det, og vil ikke angre eller vende om.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.
Because of this, the earth will mourn, and the heavens above will grow dark. For I have spoken, I have purposed, and I will not relent or turn back from it.
Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
Derfor skal Landet sørge, og Himlene deroventil vorde sorte, fordi jeg haver talet det, jeg haver betænkt det, og det angrer mig ikke, og jeg vil ikke vende mig af fra det.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
For this the earth shall mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not relent, nor will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himlene ovenfor bli sorte, fordi jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg har ikke angret, heller ikke vil jeg vende tilbake fra det.
For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
For jorden skal sørge av dette, og himmelen over bli svart; for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg vil ikke gå tilbake fra det.
Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
And therfore let the earth mourne, and let the heauen be sory aboue: for the thinge that I haue purposed and taken vpon me to do, shal not repente me, and I will not go from it.
Therefore shall the earth mourne, and the heauens aboue shall be darkened, because I haue pronounced it: I haue thought it, and will not repent, neither will I turne backe from it.
And therfore shall the earth mourne, and the heauen be sorie aboue: for the thyng that I haue spoken to the prophetes, purposed, and taken vpon me to do, shall not repent me, and I wyll not go from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken [it], I have purposed [it], and will not repent, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this doth the land mourn, And black have been the heavens above, because I have spoken -- I have purposed, And I have not repented, Nor do I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
The earth will be weeping for this, and the heavens on high will be black: because I have said it, and I will not go back from it; it is my purpose, and it will not be changed.
For this the earth will mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it."
Because of this the land will mourn and the sky above will grow black. For I have made my purpose known and I will not relent or turn back from carrying it out.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på det.
14Jeg, Herren, har talt: Det skal skje, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke ta det tilbake, jeg vil ikke spare, og jeg angrer ikke. Etter dine veier og etter dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
8Alle himmelens lyse lys skal jeg gjøre mørke over deg, og jeg vil legge mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
3Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
3Jeg kler himmelen i mørke og gjør sekkestrie til dens dekke.
24Herren over hærskarene har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
6Da angret Herren dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren Gud.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.
10men dersom det gjør det onde for mine øyne, så det ikke adlyder min røst, da angrer jeg det gode jeg sa jeg ville gjøre for dem.
14Da sa HERREN til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
3Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
29For se, jeg begynner å sende ulykke over den byen som er kalt med mitt navn. Skulle da dere slippe helt ustraffet? Nei, dere skal ikke slippe ustraffet! For jeg kaller sverdet over alle som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
32Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykken går fra folk til folk, og en stor virvelvind reiser seg fra jordens ender.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
7Når jeg taler om et folk og et rike, at jeg vil rykke det opp, rive det ned og ødelegge det,
8men dersom det folket jeg har uttalt dom over, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg den ulykken jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
10For himmelens stjerner og stjernebilder skal ikke gi sitt lys; solen blir formørket når den går opp, og månen lar ikke lyset sitt skinne.
11Jeg vil straffe verden for dens ondskap og de onde for deres misgjerning; jeg vil gjøre slutt på de stoltes overmot og legge de grusommes hovmod lavt.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
22Så vær ikke spottere, så ikke båndene deres blir strammere. For jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, om en tilintetgjørelse som er fast besluttet over hele jorden.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
27For Herren over hærskarene har besluttet det—hvem kan gjøre det ugyldig? Hans hånd er rakt ut—hvem kan vende den tilbake?
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
13Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal rykke ut av sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, harme og på hans brennende vredes dag.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land som skal fullføre mitt råd. Jeg har talt det, jeg vil også la det skje; jeg har satt meg fore det, jeg vil også gjøre det.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik jeg hadde bestemt å straffe dere da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg angret ikke,
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
10Jorden skjelver foran dem, himmelen skaker. Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.