Jobs bok 24:5
Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å finne føde. Ødemarken gir mat til dem og deres barn.
Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å finne føde. Ødemarken gir mat til dem og deres barn.
Se, som villesele i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de leter tidlig etter føde; ødemarken gir brød til barna deres.
Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid, de leter tidlig etter føde; ødemarken gir ham mat til barna.
Se, som villesler i ørkenen går de ut til sitt arbeid og leter etter føde; ødemarken gir mat til dem og deres barn.
Som ville esler i ørkenen drar de ut for å lete etter mat; de søker desperat etter føde.
Som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; tidlig søker de etter bytte. Ødemarken gir mat til dem og deres barn.
Se, som ville esler i ørkenen, drar de tidlig på jakt etter bytte; ørkenen gir dem føde for dem selv og sine barn.
Se, som ville esler i ørkenen går de ut for å tjene, de står tidlig opp for å finne mat; den øde mark gir dem brød, også for barna deres.
Som ville esler i ørkenen går de ut for å arbeide, ivrige etter rov; de søker mat for barna sine.
Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å skaffe seg bytte: Ødemarken gir føde til dem og deres barn.
Se, som villaser i ørkenen drar de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for byttet, og ørkenen gir mat for dem og deres barn.
Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å skaffe seg bytte: Ødemarken gir føde til dem og deres barn.
Se, som villesees i ørkenen, går de ut i sitt arbeid, søker mat tidlig for barna sine.
Like wild donkeys in the wilderness, they go out for their work diligently seeking prey; the steppe provides food for their children.
Som ville esler i ørkenen går de ut for sitt arbeid, søker føde; ødemarken gir mat til ungene deres.
See, som vilde Æsler i Ørken ere de udgangne til deres Gjerning, de stode aarle op efter Føde; (paa den) slette Mark er Brød for dem (og) for (deres) Drenge.
Behold, as wild asses in the desert, go they forth to their work; rising betimes for a prey: the wilderness yieldeth food for them and for their children.
Se, som ville esler i ørkenen, drar de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å jakte: ødemarken gir dem mat, også for barna deres.
Behold, as wild donkeys in the desert, they go forth to their work, rising early for prey; the wilderness yields food for them and for their children.
Se, som villdyr i ørkenen går de ut for å arbeide, søker ivrig etter mat; ødemarken gir dem brød til barna deres.
Se, ville esler i ørkenen, de går ut for å gjøre sitt arbeid, tidlig søker de etter bytte, mat til de unge.
Se, som ville esler i ørkenen, går de ut til sitt arbeid og søker nøye etter mat; ødemarken gir dem brød til deres barn.
Som esler i ødemarken går de ut på sitt arbeid, nøye letende etter mat; fra ødemarken får de brød til sine barn.
Behold, as wild asses in the desert They go forth to their work, seeking diligently for food; The wilderness [yieldeth] them bread for their children.
Behold, as wild asses in the desert, go they forth to their work; rising betimes for a prey: the wilderness yieldeth food for them and for their children.
Beholde, the wilde asses in ye deserte go by tymes (as their maner is) to spoyle: Yee the very wildernesse ministreth foode for their children.
Behold, others as wilde asses in the wildernesse, goe forth to their businesse, and rise early for a praye: the wildernesse giueth him and his children foode.
Beholde, as wilde asses in the desert go they foorth to their worke, & ryse betimes to spoyle: Yea the very wildernesse ministreth foode for them & their children.
Behold, [as] wild asses in the desert, go they forth to their work; rising betimes for a prey: the wilderness [yieldeth] food for them [and] for [their] children.
Behold, as wild donkeys in the desert, They go forth to their work, seeking diligently for food; The wilderness yields them bread for their children.
Lo, wild asses in a wilderness, They have gone out about their work, Seeking early for prey, A mixture for himself -- food for young ones.
Behold, as wild asses in the desert They go forth to their work, seeking diligently for food; The wilderness `yieldeth' them bread for their children.
Behold, as wild asses in the desert They go forth to their work, seeking diligently for food; The wilderness [yieldeth] them bread for their children.
Like asses in the waste land they go out to their work, looking for food with care; from the waste land they get bread for their children.
Behold, as wild donkeys in the desert, they go forth to their work, seeking diligently for food. The wilderness yields them bread for their children.
Like wild donkeys in the wilderness, they go out to their labor seeking diligently for food; the arid rift valley provides food for them and for their children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6De høster hver og en sitt korn på marken; de samler vinhøsten i den ugudeliges vinmark.
2Noen flytter grensesteiner; de røver flokker med vold og lar dem beite.
3De driver bort den farløses esel, de tar enkes okse som pant.
4De skyver de trengende til side; jordens fattige må gjemme seg.
4Ungene deres blir gode og sterke, de vokser opp på beite; de drar av sted og vender ikke tilbake til dem.
5Hvem har sendt villeselet ut i frihet? Hvem har løst villeselets bånd?
6Jeg har gjort ørkenen til dets hus, det øde landet til dets bolig.
3Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.
4De plukket urter blant buskene og åt gyvelrøtter som mat.
5De ble jaget bort fra folk; en ropte etter dem som etter en tyv.
4Hans barn er langt fra trygghet; de blir knust i porten, og det er ingen som redder dem.
5Hans høst spises opp av de sultne; selv ut av tornene tar de den, og røveren sluker hans gods.
9De river den farløse fra brystet og tar pant av den fattige.
10De lar ham gå naken uten klær og tar neket fra den sultne.
11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.
11De gir alle markens dyr å drikke; de ville eslene slukker sin tørst.
5Selv hjorten kalver ute på marken og forlater ungen, fordi det ikke finnes gress.
6De ville eslene står på høydene; de snapper etter vinden som sjakaler. Øynene deres blir matte fordi det ikke finnes gress.
15La dem flakke omkring etter mat og knurre hvis de ikke blir mette.
24En vill eselhoppe, vant til ørkenen, som snuser opp vinden i sin brunst—hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne, trenger ikke slite seg ut; i hennes måned finner de henne.
6Budskapet om dyrene i sør: Gjennom et land av trengsel og angst, hvorfra både ungløve og gammel løve kommer, hoggorm og den brennende, flygende slangen, bærer de sine rikdommer på unge eslers skuldre og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.
3Selv sjøuhyrer drar brystet frem; de gir die til sine unger. Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.
4Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; de små ber om brød, men ingen bryter det til dem.
29Deres brøl er som en løves, de brøler som unge løver; ja, de brøler, griper byttet og bærer det trygt bort, og ingen redder det.
24Oksene og de unge eslene som pløyer jorden, skal spise godt og renset fôr, som er renset med skuffe og vifte.
4De flakket omkring i ørkenen, på en øde vei; de fant ingen by å bo i.
34så kommer fattigdommen over deg som en landstryker, og nøden som en væpnet mann.
9Vi skaffer oss brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
10La hans barn stadig flakke omkring og tigge; la dem også lete etter brød fra ruinene deres.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
5Skriker villeselet når det har gress? Eller rauter oksen over sitt fôr?
22Solen går opp; da samler de seg og legger seg i sine huler.
8Hestene deres er raskere enn leoparder, mer glupske enn kveldsulver. Rytterne deres sprer seg, rytterne deres kommer fra det fjerne; de flyr som ørnen som haster for å spise.
9De kommer alle for å utøve vold; de feier fram som en østavind, og de samler fanger som sand.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.
7Blant buskene skrek de; under brenneslene samlet de seg.
15og glemmer at en fot kan knuse dem, eller at et villdyr kan tråkke dem i stykker.
5De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.
8De var som vel fôrede hingster om morgenen; hver og en vrinsket etter sin nabos kone.
11De slipper sine små ut som en flokk, og barna deres danser.
16I mørket bryter de seg gjennom hus som de hadde merket ut for seg om dagen; de kjenner ikke lyset.
20Salige er dere som sår ved alle vann, som lar okse og esel gå dit.
9Alle markens dyr, kom og et, ja, alle skogens dyr!
40når de huker i sine huler og ligger på lur i skjul?
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
24De skal fortæres av hunger og oppspises av brennende hete og bitter ødeleggelse. Jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften fra slangene som kryper i støvet.
8og likevel skaffer den seg mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen.
23Han flakker omkring etter brød og sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag står for døren.
14Det er en slekt som har tenner som sverd og jeksler som kniver, for å sluke de fattige fra jorden og de trengende blant menneskene.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.