Jobs bok 24:5

Norsk KJV Aug 2025

Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å finne føde. Ødemarken gir mat til dem og deres barn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 39:5-7 : 5 Hvem har sendt villeselet ut i frihet? Hvem har løst villeselets bånd? 6 Jeg har gjort ørkenen til dets hus, det øde landet til dets bolig. 7 Han ler av byens larm og bryr seg ikke om driverens rop.
  • Sal 104:23 : 23 Mennesket går ut til sitt arbeid og sin møye, til kvelden.
  • Ordsp 4:16 : 16 For de får ikke sove før de har gjort noe ondt; søvnen blir tatt fra dem hvis de ikke får noen til å falle.
  • Jer 2:24 : 24 En vill eselhoppe, vant til ørkenen, som snuser opp vinden i sin brunst—hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne, trenger ikke slite seg ut; i hennes måned finner de henne.
  • Hos 7:6 : 6 For de har gjort hjertet sitt klart som en ovn mens de ligger på lur; bakeren sover hele natten, om morgenen brenner den som en flammende ild.
  • Hos 8:9 : 9 For de har dratt opp til Assyria, som et vill-esel som går for seg selv; Efraim har leid elskere.
  • Mika 2:1 : 1 Ve dem som planlegger urett og gjør ondt mens de ligger i sengen! Når morgenen gryr, setter de det ut i livet, fordi det står i deres makt.
  • Sef 3:3 : 3 Fyrstene i henne er brølende løver; dommerne er kveldsvarger; de lar ikke noe bein være igjen til morgendagen.
  • Joh 18:28 : 28 Så førte de Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig, og selv gikk de ikke inn i borgen for at de ikke skulle bli urene, men kunne spise påskemåltidet.
  • Apg 23:12 : 12 Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
  • 1 Mos 16:12 : 12 Han skal bli en villmann; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett imot alle sine brødre.
  • 1 Mos 27:40 : 40 Ved sverdet ditt skal du leve, og du skal tjene din bror. Men når du får herredømme, skal du bryte hans åk av din nakke.
  • Job 5:5 : 5 Hans høst spises opp av de sultne; selv ut av tornene tar de den, og røveren sluker hans gods.
  • Job 12:6 : 6 Røvernes telt trives, og de som utfordrer Gud, sitter trygt; Gud lar rikelig komme i deres hånd.
  • Job 24:14 : 14 Morderen står opp med lyset, han dreper den fattige og trengende; om natten er han som en tyv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6De høster hver og en sitt korn på marken; de samler vinhøsten i den ugudeliges vinmark.

  • 80%

    2Noen flytter grensesteiner; de røver flokker med vold og lar dem beite.

    3De driver bort den farløses esel, de tar enkes okse som pant.

    4De skyver de trengende til side; jordens fattige må gjemme seg.

  • 77%

    4Ungene deres blir gode og sterke, de vokser opp på beite; de drar av sted og vender ikke tilbake til dem.

    5Hvem har sendt villeselet ut i frihet? Hvem har løst villeselets bånd?

    6Jeg har gjort ørkenen til dets hus, det øde landet til dets bolig.

  • 76%

    3Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.

    4De plukket urter blant buskene og åt gyvelrøtter som mat.

    5De ble jaget bort fra folk; en ropte etter dem som etter en tyv.

  • Job 5:4-5
    2 vers
    76%

    4Hans barn er langt fra trygghet; de blir knust i porten, og det er ingen som redder dem.

    5Hans høst spises opp av de sultne; selv ut av tornene tar de den, og røveren sluker hans gods.

  • 76%

    9De river den farløse fra brystet og tar pant av den fattige.

    10De lar ham gå naken uten klær og tar neket fra den sultne.

    11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.

  • 11De gir alle markens dyr å drikke; de ville eslene slukker sin tørst.

  • 73%

    5Selv hjorten kalver ute på marken og forlater ungen, fordi det ikke finnes gress.

    6De ville eslene står på høydene; de snapper etter vinden som sjakaler. Øynene deres blir matte fordi det ikke finnes gress.

  • 15La dem flakke omkring etter mat og knurre hvis de ikke blir mette.

  • 24En vill eselhoppe, vant til ørkenen, som snuser opp vinden i sin brunst—hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne, trenger ikke slite seg ut; i hennes måned finner de henne.

  • 6Budskapet om dyrene i sør: Gjennom et land av trengsel og angst, hvorfra både ungløve og gammel løve kommer, hoggorm og den brennende, flygende slangen, bærer de sine rikdommer på unge eslers skuldre og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.

  • 72%

    3Selv sjøuhyrer drar brystet frem; de gir die til sine unger. Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.

    4Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; de små ber om brød, men ingen bryter det til dem.

  • 29Deres brøl er som en løves, de brøler som unge løver; ja, de brøler, griper byttet og bærer det trygt bort, og ingen redder det.

  • 24Oksene og de unge eslene som pløyer jorden, skal spise godt og renset fôr, som er renset med skuffe og vifte.

  • 4De flakket omkring i ørkenen, på en øde vei; de fant ingen by å bo i.

  • 34så kommer fattigdommen over deg som en landstryker, og nøden som en væpnet mann.

  • 9Vi skaffer oss brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.

  • 10La hans barn stadig flakke omkring og tigge; la dem også lete etter brød fra ruinene deres.

  • 18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.

  • 5Skriker villeselet når det har gress? Eller rauter oksen over sitt fôr?

  • 22Solen går opp; da samler de seg og legger seg i sine huler.

  • Hab 1:8-9
    2 vers
    70%

    8Hestene deres er raskere enn leoparder, mer glupske enn kveldsulver. Rytterne deres sprer seg, rytterne deres kommer fra det fjerne; de flyr som ørnen som haster for å spise.

    9De kommer alle for å utøve vold; de feier fram som en østavind, og de samler fanger som sand.

  • 19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.

  • 7Blant buskene skrek de; under brenneslene samlet de seg.

  • 15og glemmer at en fot kan knuse dem, eller at et villdyr kan tråkke dem i stykker.

  • 5De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.

  • 8De var som vel fôrede hingster om morgenen; hver og en vrinsket etter sin nabos kone.

  • 11De slipper sine små ut som en flokk, og barna deres danser.

  • 16I mørket bryter de seg gjennom hus som de hadde merket ut for seg om dagen; de kjenner ikke lyset.

  • 20Salige er dere som sår ved alle vann, som lar okse og esel gå dit.

  • 9Alle markens dyr, kom og et, ja, alle skogens dyr!

  • 40når de huker i sine huler og ligger på lur i skjul?

  • 17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.

  • 24De skal fortæres av hunger og oppspises av brennende hete og bitter ødeleggelse. Jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften fra slangene som kryper i støvet.

  • 8og likevel skaffer den seg mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen.

  • 23Han flakker omkring etter brød og sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag står for døren.

  • 14Det er en slekt som har tenner som sverd og jeksler som kniver, for å sluke de fattige fra jorden og de trengende blant menneskene.

  • 3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.