Jeremia 5:8
De var som vel fôrede hingster om morgenen; hver og en vrinsket etter sin nabos kone.
De var som vel fôrede hingster om morgenen; hver og en vrinsket etter sin nabos kone.
Velnærte, brunstige hingster; hver mann vrinsker etter sin nabos kone.
De er som velnærte, brunstige hester; hver mann vrinsker etter sin nestes kone.
De er som velnærte hingster om morgenen, hver vrinsker etter sin nestes hustru.
De er som velnærte, glinsende hester; hver av dem vrinsker etter sin nestes kone.
De var som mette hester om morgenen: hver av dem vrinsker etter sin nestes hustru.
De var som mette hester om morgenen; hver eneste hest søkte etter sin nabos kone.
De reiste seg tidlig som velfødde hester, hver av dem vrinsket etter sin nabos kone.
De er velnærte hester som vrinsker i morgenstunden. Hver mann jager etter sin nestes hustru.
De var som fôrede hester om morgenen: hver og en vrinsket etter sin nestes kone.
De var som hester som får god fôring om morgenen; hver og en vrinskret etter sin nabokones følge.
De var som fôrede hester om morgenen: hver og en vrinsket etter sin nestes kone.
Som velnærte hester i brunst logret de, hver mann etter sin nestes kone.
They were like well-fed, lusty stallions, each neighing for his neighbor's wife.
De er velnærede hester, hver av dem vrinsker etter sin nabos hustru.
De stode aarle op som velfodrede Heste, de vrinskede, hver ad sin Næstes Hustru.
They were as fed horses in the morning: every one neighed after his neighbour's wife.
De var som fete hester om morgenen: hver av dem vrinsket etter sin nabos kone.
They were like well-fed horses in the morning: everyone neighed after his neighbor's wife.
De var som hester som streifer fritt og vrinsker etter sin nestes hustru.
Mettene hester, de står opp tidlig, hver og en vrinsker etter sin nestes hustru.
De var som velernærte hester som streifet rundt; hver og en vrinsket etter sin nabos kone.
De var fulle av lyst, som hester etter et måltid korn: hver eneste mann gikk etter sin naboens kone.
They were as fed horses roaming at large; every one neighed after his neighbor's wife.
They were as fed horses in the morning: every one neighed after his neighbour's wife.
In the desyre of vnclenly lust they are become like the stoned horse, euery man neyeth at his neghbours wife.
They rose vp in the morning like fed horses: for euery man neyed after his neighbours wife.
In the desire of vncleanly lust they are become lyke the stoned horse, euery man neyeth at his neighbours wife.
They were [as] fed horses in the morning: every one neighed after his neighbour's wife.
They were as fed horses roaming at large; everyone neighed after his neighbor's wife.
Fed horses -- they have been early risers, Each to the wife of his neighbour they neigh.
They were as fed horses roaming at large; every one neighed after his neighbor's wife.
They were as fed horses roaming at large; every one neighed after his neighbor's wife.
They were full of desire, like horses after a meal of grain: everyone went after his neighbour's wife.
They were as fed horses roaming at large: everyone neighed after his neighbor's wife.
They are like lusty, well-fed stallions. Each of them lusts after his neighbor’s wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
20For hun var betatt av deres elskere, hvis lem er som eslets lem, og hvis utløsning er som hesters utløsning.
9Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
6Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
8Hestene deres er raskere enn leoparder, mer glupske enn kveldsulver. Rytterne deres sprer seg, rytterne deres kommer fra det fjerne; de flyr som ørnen som haster for å spise.
32Men du var som en hustru som driver hor, som tar fremmede i stedet for sin mann!
33Alle skjøger får gaver, men du gir dine gaver til alle dine elskere og leier dem, så de kommer til deg fra alle kanter for å drive hor med deg.
10Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres jorder til dem som skal arve dem. For hver og en, fra den minste til den største, er grepet av grådighet; fra profet til prest handler alle falskt.
1Det sies: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Vil ikke det landet da bli sterkt urent? Men du har drevet hor med mange elskere; likevel: vend tilbake til meg, sier Herren.
2Løft dine øyne mot høydene og se: Finnes det et sted der du ikke er blitt ligget med? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
4Synet av dem er som hester; som ryttere løper de.
5Med larm som av vogner farer de over fjelltoppene, med lyd som av en ildflamme som fortærer halm, som et sterkt folk ordnet til strid.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har sluttet å vende seg til HERREN.
12Hun var betatt av assyrerne, naboene hennes—høvedsmenn og stormenn praktfullt kledd, ryttere til hest, alle sammen fagre unge menn.
13Da så jeg at hun hadde gjort seg uren; de gikk begge samme vei.
4De innretter ikke sine gjerninger slik at de kan vende om til sin Gud; for utuktens ånd er midt iblant dem, og de kjenner ikke Herren.
5Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de står tidlig opp for å finne føde. Ødemarken gir mat til dem og deres barn.
10Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne.
5For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har gjort skammelige ting. For hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.
28Pilene deres er skarpe, og alle buene spent. Hestenes hover er som flint, og hjulene som en virvelvind.
11Den ene har begått en vederstyggelighet med sin nestes hustru; en annen har skamløst gjort sin svigerdatter uren; og en tredje hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
9Og det skjedde ved lettsindigheten i hennes hor at hun gjorde landet urent, og hun drev ekteskapsbrudd med steiner og trestubber.
5Og Ohola drev hor mens hun var min. Hun var betatt av sine elskere, av assyrerne, hennes naboer,
6som var kledd i blått, høvedsmenn og stormenn, alle sammen fagre unge menn, ryttere på hester.
18Deres drikk er blitt sur; de driver hor ustanselig. Hennes ledere elsker skammelige gaver.
27Jeg har sett dine ekteskapsbrudd og din lystne vrinsking, din skamløshet i hor og dine styggedommer på høydene i markene. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke la deg rense? Hvor lenge skal det vare?
11som ikke gjør noe av dette, men spiser på offerhaugene og ligger med sin nestes kone,
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
11Ja, de er grådige hunder som aldri får nok; de er hyrder uten forståelse. Alle vender seg til sin egen vei, hver og en til sin egen vinning, hver på sin kant.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
6Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
16Fnysingen fra hans hester høres fra Dan; hele landet skjelver ved lyden av hingstenes vrinsk. For de er kommet og har fortært landet og alt som er i det, byen og dem som bor der.
15ikke spiser på offerhaugene, ikke løfter øynene mot avgudene til Israels hus, ikke ligger med sin nestes kone,
26Du drev også hor med egypterne, dine naboer, store i kjøttet, og du økte ditt horeri for å vekke min vrede.
7De tråkker den fattiges hode ned i støvet og forvrenger veien for de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
43Da sa jeg om henne som var blitt gammel i hor: Skal de nå drive hor med henne, og hun med dem?
44Og likevel gikk de inn til henne, som en går inn til en kvinne som driver hor. Slik gikk de inn til Ohola og Oholiba, de skamløse kvinnene.
17Da kom babylonerne til henne, inn i kjærlighetens leie; de gjorde henne uren med sitt hor. Hun ble gjort uren med dem, og hennes hjerte vendte seg fra dem.
13De ofrer på fjelltoppene og brenner røkelse på haugene, under eiker, popler og almer, fordi skyggen der er god. Derfor skal døtrene deres drive hor, og konene deres begå ekteskapsbrudd.
2Lyden av pisken, skramlingen fra hjulene, hester i trav og vogner som hopper.
21Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus eller hans mark, hans tjenestegutt eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.
10For landet er fullt av ekteskapsbrytere; fordi de sverger falskt, sørger landet; de vakre beitemarkene i ødemarken er tørket ut. Deres ferd er ond, og de bruker makt på urett vis.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
4De er alle ekteskapsbrytere; de er som en ovn opphetet av bakeren. Han slutter å fyre fra han har knadd deigen, til den har hevet.
7De har handlet troløst mot Herren, for de har avlet fremmede barn. Nå skal en måned fortære dem sammen med deres arvelodder.
7Landet deres er også fullt av sølv og gull; det er ingen ende på deres skatter. Landet deres er også fullt av hester; det er ingen ende på deres stridsvogner.
2Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svikefulle.