Jona 3:7
Han lot kunngjøre i Ninive etter dekret fra kongen og hans stormenn: Verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han lot kunngjøre i Ninive etter dekret fra kongen og hans stormenn: Verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
På kongens og hans stormenns befaling lot han rope ut i Nineve: «Mennesker og dyr, storfe og småfe, skal ikke smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.
Og han lot rope ut og si i Ninive, etter kongens og hans stormmenns påbud: Verken menneske eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe. De skal ikke beite og ikke drikke vann.
Kongen befalte å rope ut i Ninive: I følge kongens og hans stormenns ordre skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake noe; de skal hverken spise eller drikke vann.
Han befalte at det skulle utropes i Ninive etter kongens og hans stormenns ordre: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
Han lot kunngjøre og si i Ninive etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Så lot kongen og hans stormenn utstede et påbud i Ninive: «Ingen, verken menneske eller dyr, storfe eller sau, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han sørget for at det ble kunngjort i hele Ninive ved en erklæring fra kongen og hans rådgivere, og sa: 'La verken menneske eller dyr, flokk eller horde, smake noe; la dem verken spise eller drikke vann.'
Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Så lot han utrope over Ninive: Ved kongens og hans stormenns bud skal verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, få smake noe. De skal ikke beite eller drikke vann.
Then he made a proclamation in Nineveh, by decree of the king and his nobles: “Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything. Let them not graze or drink water.
Han kunngjorde i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: «Hverken mennesker eller dyr, hverken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken beite eller drikke vann.
Og han lod udraabe og sige i Ninive efter Kongens og hans store (Mænds) Befaling, sigende: Hverken Menneske eller Dyr, hverken Øxne eller Faar skulle smage Noget, de skulle ei fødes og ei drikke Vand.
And he caused it to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
Han lot det bli kunngjort og forkynt i Ninive ved kongens og hans stormenns befaling, og sa: Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite eller drikke vann.
And he caused it to be proclaimed and published throughout Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not eat, nor drink water.
Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann.
Han befalte og kunngjorde i Ninive: Ved kongens og de mektiges befaling skal verken mennesker eller dyr, verken buskap eller småfe, smake noe som helst. De skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
Og han kunngjorde og lyste ut i Ninive ved dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen menneske eller dyr, hverken fe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke få mat, ei heller drikke vann.
Og han lot kunngjøre i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen menneske eller dyr, hverken kveg eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ha mat eller vann:
And it was cried ad commaunded in Niniue by ye auctorite of ye kinge ad of his LORdes sayenge: se that nether ma or beest oxe or shepe tast ought at al and that they nether fede or drinke water.
And it was cried and commaunded in Niniue, by the auctorite of the kige and his lordes, sayenge: se that nether man or beest, oxe or shepe taist ought at all: and that they nether fede ner drincke water:
And he proclaimed & said through Nineueh, (by the counsell of ye king & his nobles) saying, Let neither ma, nor beast, bullock nor sheep taste any thing, neither feed nor drinke water.
And he caused a cryer to crye, and say through the citie by the counsell of the king & his nobles, Let neither man nor beast, bullocke nor sheepe, taste ought at all, neither feede, nor drinke water.
And he caused [it] to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
He made a proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, "Let neither man nor animal, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
and he crieth and saith in Nineveh by a decree of the king and his great ones, saying, `Man and beast, herd and flock -- let them not taste anything, let them not feed, even water let them not drink;
And he made proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
And he made proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
And he had it given out in Nineveh, By the order of the king and his great men, no man or beast, herd or flock, is to have a taste of anything; let them have no food or water:
He made a proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, "Let neither man nor animal, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
He issued a proclamation and said,“In Nineveh, by the decree of the king and his nobles: No human or animal, cattle or sheep, is to taste anything; they must not eat and they must not drink water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Både mennesker og dyr skal kles i sekkestrie og rope kraftig til Gud; ja, hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg befaler deg.
3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en svært stor by, tre dagsreiser i utstrekning.
4Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
5Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn No-Amon, den folkerike, som lå blant elvene, som hadde vann omkring seg, hvis voll var havet og hvis mur kom fra havet?
10Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
11Skulle ikke jeg skåne Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og dessuten mye buskap?
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
8Men Nineve har fra gammelt av vært som et vannbasseng; likevel flykter de. «Stans, stans!» roper de, men ingen vender seg om.
15Hvis jeg lar farlige rovdyr dra gjennom landet og de herjer det, så det blir øde, slik at ingen kan gå gjennom på grunn av dyrene,
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
14Flokker skal legge seg ned midt i byen, alle slags dyr. Skarv og rørdrum skal holde til på søylene; deres røst skal lyde i vinduene. Ødeleggelse skal være på dørtersklene, for sedertreverket er blottlagt.
9For slik har jeg fått pålegg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
14Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
17Herren hadde sørget for en stor fisk som skulle sluke Jona. Og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.
13Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere! Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
19Eller hvis jeg sender pest over det landet og lar min vrede strømme over det i blod for å utrydde både mennesker og dyr,
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ikke vil legge nakken under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverd, sult og pest, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
3Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det komme vrede over kongens rike og hans sønner?
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann, så dere kan drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
33Likene av dette folket skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
10Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
3Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
16La hans hjerte forandres fra et menneskes, og la et dyrehjerte bli gitt ham. La sju tider gå over ham.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
47for å skille mellom urent og rent, og mellom de dyrene som kan spises og de dyrene som ikke kan spises.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
8Av de rene dyrene og av de urene dyrene, av fuglene og av alt som kryper på jorden,