Dommernes bok 11:3
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Og løse menn samlet seg til Jefta og drog ut med ham.
Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.
Da flyktet Jeptah fra sine brødre og bodde i landet Tob; og det samlet seg verdiløse menn til Jeptah, og de gikk ut med ham.
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bodde i landet Tob. Der slo en flokk løsekarer seg sammen med ham, og de vandret ut med ham.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.
Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham.
So Jephthah fled from his brothers and settled in the land of Tob. Men who were worthless gathered around Jephthah and went out with him.
Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.
Da flyede Jephthah fra sine Brødres Ansigt og boede i det Land Tob; og der samlede sig til Jephthah løse Mænd og droge ud med ham.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.
Then Jephthah fled from his brothers, and lived in the land of Tob: and there gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Da flyktet Jefta fra brødrene sine, og bodde i landet Tob. Og det samlet seg løse menn rundt Jefta, og de dro ut med ham.
Så rømte Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Der samlet lettsindige menn seg rundt Jefta, og de dro ut på eventyr med ham.
Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Der samlet det seg løse karer rundt Jefta, og de dro ut med ham.
Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.
The fled he from his brethre, and dwelt in the londe of Tob. And there resorted vnto him vagabudes, and wete out with him.
Then Iphtah fledde from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there gathered idle fellowes to Iphtah, & went out with him.
Then Iephthah fled from his brethren, and dwelt in the lande of Tob: And there gathered ydle men to Iephthah, and went out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain men to Jephthah, and went out with him.
Then Jephthah fled from his brothers, and lived in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
And Jephthah fleeth from the face of his brethren, and dwelleth in the land of Tob; and vain men gather themselves together unto Jephthah, and they go out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
Then Jephthah fled from his brethren, and dwelt in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
So Jephthah went in flight from his brothers and was living in the land of Tob, where a number of good-for-nothing men, joining Jephthah, went out with him on his undertakings.
Then Jephthah fled from his brothers, and lived in the land of Tob: and there were gathered vain fellows to Jephthah, and they went out with him.
So Jephthah left his half-brothers and lived in the land of Tob. Lawless men joined Jephthah’s gang and traveled with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Nettopp derfor vender vi oss nå til deg, så du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vårt overhode over alle innbyggerne i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?
10Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
11Da gikk Jefta med Gileads eldste, og folket gjorde ham til overhode og anfører over seg. Jefta la fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?
13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.
14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
1Jefta, gileaditten, var en mektig og tapper kriger, men han var sønn av en prostituert. Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da konens sønner ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
1Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»
5Gileadittene tok kontroll over vadestedene over Jordan foran efraimittene. Når en av de efraimittene som hadde sluppet unna sa: «La meg komme over», spurte gileadittene ham: «Er du en efraimitt?» Hvis han svarte: «Nei,»
6da sa de til ham: «Si nå Sjibbolet.» Men han sa «Sibbolet», for han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved vadestedene over Jordan. På den tiden falt 42 000 efraimitter.
7Jefta var dommer i Israel i seks år. Så døde Jefta fra Gilead og ble gravlagt i en av byene i Gilead.
28Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone; for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.
17Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.
34Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, se, da kom datteren hans ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste barn; uten henne hadde han verken sønn eller datter.
35Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
21Jotam flyktet og rømte til Beer, og der bodde han av frykt for broren sin Abimelek.
39Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
40at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta gileadittens datter, fire dager i året.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
8Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen.
9For folket ble talt opp, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.
11Gideon gikk opp veien til dem som bodde i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og slo hæren, for den følte seg trygg.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
11Heber kenitten, som var av etterkommerne etter Hobab, svigerfaren til Moses, hadde skilt lag med kenittene og slått opp teltet sitt ved sletten Saannajim, ved Kedesj.
1Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.