Dommernes bok 2:22

Norsk KJV Aug 2025

for gjennom dem å prøve Israel, om de vil holde Herrens vei og vandre på den slik deres fedre holdt den, eller ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 8:2 : 2 Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
  • 5 Mos 8:16 : 16 han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
  • 5 Mos 13:3 : 3 så skal dere ikke høre på ordene fra den profeten eller den drømmeren. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å vite om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og hele deres sjel.
  • Dom 3:1-4 : 1 Dette er de folkeslagene som Herren lot bli igjen for å sette Israel på prøve ved dem – alle dem i Israel som ikke hadde kjent alle krigene i Kanaan. 2 Dette var for at de nye slektene av israelitter skulle lære krig, de som før ikke hadde kjennskap til det. 3 Det var: de fem fyrstene hos filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hivittene som bodde i Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat. 4 De var der for å sette Israel på prøve gjennom dem, for å se om de ville høre på Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.
  • 2 Krøn 32:31 : 31 Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
  • Job 23:10 : 10 Men han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme fram som gull.
  • Sal 66:10 : 10 For du, Gud, har prøvd oss; du har lutret oss som sølv lutres.
  • Ordsp 17:3 : 3 Smeltedigelen er for sølv, og ovnen for gull, men Herren prøver hjertene.
  • Mal 3:2-3 : 2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer? Og hvem kan bli stående når han viser seg? For han er som smelterens ild og som vaskerens lut. 3 Han skal sitte som en som smelter og renser sølv. Han skal rense Levis sønner og lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for Herren et offer i rettferdighet.
  • 1 Mos 22:1 : 1 Og det skjedde etter dette at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4De var der for å sette Israel på prøve gjennom dem, for å se om de ville høre på Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.

  • 82%

    20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

    21skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde,

  • Dom 3:1-2
    2 vers
    79%

    1Dette er de folkeslagene som Herren lot bli igjen for å sette Israel på prøve ved dem – alle dem i Israel som ikke hadde kjent alle krigene i Kanaan.

    2Dette var for at de nye slektene av israelitter skulle lære krig, de som før ikke hadde kjennskap til det.

  • 23Så lot Herren disse folkeslagene bli stående uten å drive dem raskt bort; heller ikke ga han dem i Josvas hånd.

  • 8Jeg vil heller ikke lenger la Israels fot vike bort fra det landet som jeg ga deres fedre, bare de nøye holder alt jeg har befalt dem, og hele den loven som min tjener Moses har pålagt dem.

  • Dom 2:2-3
    2 vers
    72%

    2Dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; dere skal rive ned deres altre. Men dere har ikke lyttet til min røst. Hvorfor har dere gjort dette?

    3Derfor har jeg også sagt: Jeg vil ikke drive dem bort fra dere; de skal bli som torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.

  • 2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.

  • 8Jeg vil heller ikke mer la Israel flyttes bort fra det landet jeg har gitt deres fedre, så sant de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og ordningene som ble gitt ved Moses’ hånd.

  • 8De levde etter skikkene til folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene, og etter de forskrifter som Israels konger hadde innført.

  • 22Israelittene vandret i alle de synder Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.

  • 23Dere skal ikke leve etter skikkene til det folket som jeg driver ut for dere. For de har gjort alle disse tingene, og derfor fikk jeg avsky for dem.

  • 39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 69%

    6Men hvis dere i det hele tatt vender dere bort fra å følge meg, dere eller barna deres, og ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem,

    7da vil jeg rykke Israel opp fra landet jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.

  • 22For dersom dere trofast holder alle disse budene som jeg befaler dere – å gjøre dem, å elske Herren deres Gud, å vandre på alle hans veier og holde dere til ham –

  • 23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.

  • 9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

  • 8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

  • 19Men også Juda holdt ikke Herren sin Guds bud; de fulgte de skikker som Israel hadde innført.

  • 69%

    3Hold fast det Herren din Gud har pålagt: vandre på hans veier, og hold hans forskrifter, bud, lover og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moses' lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt hvor du vender deg.

    4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.

  • 27La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.

  • 2Gransk meg, HERRE, og prøv meg; ransak mine nyrer og mitt hjerte.

  • 22Men jeg holdt min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, for hvis øyne jeg hadde ført dem ut.

  • 5Ikke for deres rettferd eller hjertets oppriktighet går dere inn for å ta landet deres i eie, men for disse folkeslagenes ondskap driver Herren deres Gud dem bort foran dere, og for at han skal oppfylle det ordet Herren svor til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.

  • 56Og da skal jeg gjøre med dere som jeg hadde tenkt å gjøre med dem.

  • 30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, inntil du blir tallrik og kan ta landet i eie.

  • 2Jeg vil sende en engel foran deg, og jeg vil drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.

  • 10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne ta amorittenes land i eie.

  • 13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,

  • 20da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.

  • 38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.

  • 13Og jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.

  • 55Han drev også ut hedningene foran dem, delte ut arven til dem med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.

  • 18Jeg sa også til barna deres i ørkenen: Dere skal ikke vandre etter deres fedres forskrifter, ikke holde deres rettsregler og ikke gjøre dere urene med deres avguder.

  • 13så skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke lenger vil drive noen av disse folkeslagene bort for dere; de skal bli snarer og feller for dere, svøper i sidene deres og torner i øynene deres, til dere blir ryddet bort fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.

  • 9Jeg vil også gjøre i stand et sted for mitt folk Israel og plante dem, så de får bo der og ikke flyttes mer. Folk som gjør urett skal ikke lenger kue dem, slik de gjorde i begynnelsen,

  • 29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 23For min engel skal gå foran deg og føre deg inn til amorittene, hetittene, perisittene, kanaanittene, hivittene og jebusittene, og jeg vil utrydde dem.

  • 45Men for deres skyld vil jeg huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren.

  • 36Hvis disse ordningene forsvinner fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt for alltid.

  • 16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;

  • 5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?

  • 24Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.

  • 58så han vender våre hjerter til seg, til å vandre på alle hans veier og holde hans bud, forskrifter og dommer, som han bød våre fedre.