Dommernes bok 3:1

Norsk KJV Aug 2025

Dette er de folkeslagene som Herren lot bli igjen for å sette Israel på prøve ved dem – alle dem i Israel som ikke hadde kjent alle krigene i Kanaan.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 2:21-22 : 21 skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde, 22 for gjennom dem å prøve Israel, om de vil holde Herrens vei og vandre på den slik deres fedre holdt den, eller ikke.
  • 2 Krøn 32:31 : 31 Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
  • Job 23:10 : 10 Men han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme fram som gull.
  • Ordsp 17:3 : 3 Smeltedigelen er for sølv, og ovnen for gull, men Herren prøver hjertene.
  • Jer 6:27 : 27 Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, for at du skal kjenne og prøve deres vei.
  • Jer 17:9-9 : 9 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet og uhelbredelig sykt; hvem kan forstå det? 10 Jeg, HERREN, ransaker hjertet, jeg prøver nyrene, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
  • Sak 13:9 : 9 Den tredje delen vil jeg føre gjennom ilden; jeg vil rense dem som sølv renses og prøve dem som gull prøves. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil svare dem. Jeg vil si: Det er mitt folk. Og de skal si: Herren er min Gud.
  • Joh 2:24 : 24 Men Jesus betrodde seg ikke til dem, for han kjente alle mennesker,
  • 1 Pet 1:7 : 7 for at prøven på troen deres, som er langt mer verdifull enn gull som forgår, selv om det prøves i ild, skal finnes til lov og pris og herlighet ved Jesu Kristi åpenbarelse.
  • 1 Pet 4:12 : 12 Mine kjære, undre dere ikke over den ildprøven som kommer for å prøve dere, som om det hendte dere noe merkelig.
  • Åp 2:23 : 23 Jeg vil slå hennes barn i hjel, og alle menighetene skal kjenne at jeg er han som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver og en av dere etter deres gjerninger.
  • 5 Mos 7:22 : 22 Herren deres Gud skal drive disse folkene bort for dere litt etter litt. Dere må ikke gjøre ende på dem med det samme, ellers vil markens dyr bli for mange for dere.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
  • 5 Mos 8:16 : 16 han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
  • Dom 2:10 : 10 Også hele den slekten ble samlet til sine fedre, og det kom en annen slekt etter dem som ikke kjente Herren og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 3:2-5
    4 vers
    85%

    2Dette var for at de nye slektene av israelitter skulle lære krig, de som før ikke hadde kjennskap til det.

    3Det var: de fem fyrstene hos filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hivittene som bodde i Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.

    4De var der for å sette Israel på prøve gjennom dem, for å se om de ville høre på Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.

    5Israelittene bodde blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 79%

    21skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde,

    22for gjennom dem å prøve Israel, om de vil holde Herrens vei og vandre på den slik deres fedre holdt den, eller ikke.

    23Så lot Herren disse folkeslagene bli stående uten å drive dem raskt bort; heller ikke ga han dem i Josvas hånd.

  • 7Når det gjaldt alt folket som var blitt igjen av hettittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, som ikke hørte til Israel,

  • 20Alt folket som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene – de som ikke var av Israels barn –

  • 1Når Herren deres Gud fører dere inn i det landet dere går inn for å ta i eie, og han driver mange folk bort foran dere – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folk som er større og sterkere enn dere –

  • 3Dere har selv sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkeslagene for deres skyld; for Herren deres Gud er den som har kjempet for dere.

  • 13så skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke lenger vil drive noen av disse folkeslagene bort for dere; de skal bli snarer og feller for dere, svøper i sidene deres og torner i øynene deres, til dere blir ryddet bort fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.

  • 10Josva sa: På dette skal dere kjenne at den levende Gud er midt iblant dere, og at han uten svikt vil drive bort foran dere kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene.

  • 9For Herren har drevet bort store og sterke folkeslag for dere, og ingen har kunnet holde stand mot dere til denne dag.

  • 2Blant israelittene var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.

  • 2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.

  • 1Etter Josvas død skjedde det at israelittene spurte Herren: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?

  • 28Da Israel ble sterkt, gjorde de kanaaneerne skattepliktige, men de drev dem ikke helt ut.

  • 13Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.

  • 17Hvis dere sier i hjertet: Disse folkene er flere enn vi; hvordan kan vi drive dem bort?

  • 3Derfor har jeg også sagt: Jeg vil ikke drive dem bort fra dere; de skal bli som torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.

  • 38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.

  • 8De levde etter skikkene til folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene, og etter de forskrifter som Israels konger hadde innført.

  • 55Men hvis dere ikke driver ut landets innbyggere foran dere, skal de som dere lar bli igjen, bli pigger i øynene og torner i siden på dere og plage dere i landet dere bor i.

  • 66%

    1Hør, Israel: Dere skal i dag gå over Jordan for å gå inn og ta i eie folkeslag som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede helt opp til himmelen.

    2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som dere kjenner til, og om hvem dere har hørt det sagt: Hvem kan stå seg mot Anaks sønner!

  • 34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?

  • 27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bli få i tallet blant hedningene dit Herren fører dere.

  • 3HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.

  • 8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem til Store Sidon og til Misrefot-Majim og til Mispa-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen igjen.

  • 1Og det skjedde: Da alle amorittenes konger som var vest for Jordan, og alle kanaaneernes konger som bodde ved havet, hørte at Herren hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn, inntil vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ikke mer mot i dem på grunn av Israels barn.

  • 65%

    19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle de andre tok de i kamp.

    20For det var fra Herren at han forherdet hjertene deres, så de gikk til kamp mot Israel, for at han skulle utrydde dem fullstendig og ikke vise dem noen nåde, men utslette dem, slik Herren hadde befalt Moses.

  • 13Likevel drev ikke Israels barn ut gesjurittene og ma’akatittene; gesjurittene og ma’akatittene bor blant israelittene den dag i dag.

  • 11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos menn, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd.

  • 34De utslettet ikke de folkene som Herren hadde befalt dem,

  • 39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;

  • 2Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.

  • 29Dette er de som Herren befalte å dele arven mellom israelittene i Kanaans land.

  • 30Sebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol; men kanaaneerne bodde blant dem og ble skattepliktige.

  • 29Når Herren deres Gud utrydder folkene foran dere, dit dere går for å ta dem i eie, og dere tar deres plass og bosetter dere i landet deres,

  • 4Si ikke i deres hjerter, etter at Herren deres Gud har drevet dem bort foran dere: For min rettferd har Herren ført meg inn for å ta dette landet i eie. Nei, for disse folkeslagenes ondskap driver Herren dem bort foran dere.

  • 1Når Herren din Gud har utryddet de folkene hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar landet i eie og bosetter deg i byene deres og i husene deres,

  • 13Og barna deres, som ikke vet noe, skal høre og lære å frykte HERREN deres Gud så lenge dere lever i landet dere går over Jordan for å ta i eie.

  • 18På den tiden gav jeg dere dette påbudet: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle stridsdyktige menn skal dra over bevæpnet foran deres brødre, israelittene.

  • 24Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.