3 Mosebok 22:13
Men hvis prestens datter blir enke eller blir skilt, og hun ikke har barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, da kan hun spise av sin fars mat; men ingen fremmed må spise av den.
Men hvis prestens datter blir enke eller blir skilt, og hun ikke har barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, da kan hun spise av sin fars mat; men ingen fremmed må spise av den.
Men hvis en prestedatter blir enke eller blir skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat; men ingen utenforstående skal spise av den.
Men hvis en prestedatter blir enke eller skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat. Men ingen utenforstående skal spise av den.
Men om en prests datter blir enke eller fraskilt og ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av det.
Men hvis en prests datter blir enke eller skilt uten barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat. Men ingen uinnvidd skal spise av den.
Men hvis prestenes datter er enke eller skilt, og ikke har noen barn og har vendt tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat. Men ingen fremmed skal spise av den.
Men hvis prestens datter er enke eller skilt, uten barn, og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, da skal hun spise av sin fars mat; men ingen fremmed skal spise av den.
Men hvis en prests datter blir enke eller skilt og hun ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, da kan hun spise av sin fars brød; men ingen fremmed kan spise av det.
Men om en prests datter blir enke eller skilt og ikke har barn og vender hjem til sin fars hus som i ungdommen, kan hun spise av sin fars brød. Men ingen utenforstående må spise av det.
Men hvis prestens datter blir enke eller skilt, og ikke har barn, og hun vender tilbake til farens hus som i sin ungdom, kan hun spise av farens mat, men ingen fremmed skal spise av den.
Men dersom prestens datter er enke eller skilt, ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus slik hun levde i sin ungdom, skal hun få spise av sin fars næring, men ingen fremmed skal få del i den.
Men hvis prestens datter blir enke eller skilt, og ikke har barn, og hun vender tilbake til farens hus som i sin ungdom, kan hun spise av farens mat, men ingen fremmed skal spise av den.
Men hvis en prestedatter blir enke eller skilt og ikke har barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars brød. Men ingen fremmed skal spise av det.
But if a priest's daughter becomes a widow or is divorced, has no children, and returns to her father's house as she was in her youth, she may eat her father's food again. But no outsider may eat of it.
Men dersom en prests datter er enke eller skilt og ikke har noen barn og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat, men ingen utenforstående må spise av den.
Men naar en Præsts Datter bliver Enke eller Uddreven, og hun haver ingen Sæd, og hun vender tilbage til sin Faders Huus, ligesom i hendes Ungdom, da maa hun æde af sin Faders Brød; men ingen Fremmed maa æde deraf.
But if the priest's daughter be a widow, or divorced, and have no child, and is returned unto her father's house, as in her youth, she shall eat of her father's meat: but there shall no stranger eat thereof.
Men hvis prestens datter blir enke, eller skilt, og har ingen barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat: men ingen utenforstående kan spise av det.
But if the priest's daughter is a widow, or divorced, and has no child, and is returned unto her father's house, as in her youth, she may eat of her father's food: but no stranger shall eat thereof.
Men hvis en prests datter er enke eller skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til farens hus som i ungdommen, kan hun spise av farens mat; men ingen fremmed skal spise noe av det.
Men hvis en prests datter blir enke eller blir skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars brød; men ingen fremmed kan spise av det.
Men hvis en prests datter er enke eller skilt, og ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, skal hun spise av sin fars mat: men ingen fremmed skal spise av det.
Men hvis en prests datter blir enke eller skilt og ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus som da hun var ung, kan hun spise av sin fars brød; ingen utenforstående kan gjøre det.
Notwithstondynge yf the preastes doughter be a wedowe or deuorsed and haueno childe but is returned vnto hir fathers housse agayne she shall eate of hir fathers bred as wel as she dyd in hyr youth. But thereshall no straunger eate there of.
But yf she be a wedowe, or deuorced, or haue no sede, & commeth agayne to hir fathers house as a fore (whan she was yet a mayden in hir fathers house) then shall she eate of hir fathers bred. But no strauger shal eate therof.
Notwithstanding if the Priests daughter be a widowe or diuorced, and haue no childe, but is returned vnto her fathers house shee shall eate of her fathers bread, as she did in her youth but there shall no stranger eate thereof.
Notwithstanding, if ye priestes daughter be a wydowe or deuorsed, and haue no chylde, but is returned vnto her fathers house agayne, she shall eate of her fathers meate, aswell as she dyd it in her youth: But there shall no straunger eate therof.
But if the priest's daughter be a widow, or divorced, and have no child, and is returned unto her father's house, as in her youth, she shall eat of her father's meat: but there shall no stranger eat thereof.
But if a priest's daughter is a widow, or divorced, and has no child, and has returned to her father's house, as in her youth, she may eat of her father's bread: but no stranger shall eat any of it.
and a priest's daughter, when she is a widow, or cast out, and hath no seed, and hath turned back unto the house of her father, as `in' her youth, of her father's bread she doth eat; but no stranger doth eat of it.
But if a priest's daughter be a widow, or divorced, and have no child, and be returned unto her father's house, as in her youth, she shall eat of her father's bread: but there shall no stranger eat thereof.
But if a priest's daughter be a widow, or divorced, and have no child, and be returned unto her father's house, as in her youth, she shall eat of her father's bread: but there shall no stranger eat thereof.
But if a priest's daughter is a widow, or parted from her husband, and has no child, and has come back to her father's house as when she was a girl, she may take of her father's bread; but no outside person may do so.
But if a priest's daughter is a widow, or divorced, and has no child, and has returned to her father's house, as in her youth, she may eat of her father's bread: but no stranger shall eat any of it.
but if a priest’s daughter is a widow or divorced, and she has no children so that she returns to live in her father’s house as in her youth, she may eat from her father’s food, but no lay person may eat it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Ingen fremmed skal spise av det hellige; en tilflytter som bor hos en prest, eller en leietjener, skal ikke spise av det hellige.
11Men hvis presten kjøper en slave for penger, kan han spise av det; også den som er født i hans hus, kan spise av hans mat.
12Hvis prestens datter gifter seg med en fremmed mann, skal hun ikke spise av de hellige offergavene.
14Hvis en mann uforvarende spiser av det hellige, skal han legge til en femtedel og gi det til presten sammen med det hellige.
9Og om en prestedatter vanærer seg ved å drive hor, vanærer hun sin far; hun skal brennes med ild.
22De skal ikke ta til hustru en enke eller en fraskilt kvinne, men de skal ta jomfruer av Israels hus, eller en enke som tidligere var gift med en prest.
16Dette er forskriftene som Herren påla Moses: mellom en mann og hans hustru, og mellom en far og hans datter som fortsatt er ung og bor i sin fars hus.
9Har han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen kone, må han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
13Han skal ta til ekte en kvinne som er jomfru.
14En enke eller en fraskilt kvinne, en vanhelliget eller en prostituert, slike skal han ikke ta; han skal ta en jomfru fra sitt eget folk til kone.
22Han kan spise sin Guds brød, både av det høyhellige og av det hellige.
17Men nekter faren hennes å gi henne til ham, skal han betale penger etter brudeprisen for jomfruer.
29så skal levitten—fordi han ikke har noen del eller arv sammen med dere—og innflytteren, den farløse og enken som er innenfor deres porter, komme og spise og bli mette. Da skal Herren deres Gud velsigne dere i alt arbeid som hendene deres gjør.
10På et høyhellig sted skal du spise det; hver mann blant dere skal spise det. Det skal være deg hellig.
11Og dette skal være ditt: løfteofferet av deres gaver, sammen med alle israelittenes svingeoffer. Jeg har gitt det til deg og til dine sønner og dine døtre med deg, som en evig forskrift. Hver som er ren i ditt hus, kan spise det.
45En tilflytter og en leietjener skal ikke spise av den.
30En mann skal ikke ta sin fars kone og ikke krenke sin fars leie.
33De skal spise det som ble brukt til å gjøre soning, for å innvie og hellige dem; men en fremmed skal ikke spise av det, for det er hellig.
2Men for sine nærmeste slektninger, de som står ham nær: for sin mor og sin far, for sin sønn og sin datter og for sin bror,
3og for sin søster som er jomfru og står ham nær, som ikke har hatt noen mann, for henne kan han gjøre seg uren.
17Eller spist mitt brød alene, uten at den farløse fikk spise av det;
8Hver datter som eier en arvelodd i en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra familien i sin fars stamme, for at hver israelitt kan beholde sine fedres arvelodd.
11Din fars hustrus datter, som din far har avlet – hun er din søster – hennes nakenhet skal du ikke avdekke.
7De skal ikke ta til ekte en kvinne som er prostituert eller vanhelliget; heller ikke skal de ta en kvinne som er skilt fra sin mann. For han er hellig for sin Gud.
5Når brødre bor sammen, og en av dem dør uten å ha barn, skal den dødes kone ikke gifte seg med en fremmed utenfor; hennes manns bror skal gå inn til henne, ta henne til hustru og oppfylle svogerplikten mot henne.
29Alle menn blant prestene skal spise av det; det er høyhellig.
12Når du i det tredje året, tiendens år, er ferdig med å gi hele tienden av din avling, og du har gitt den til levitten, innflytteren, den farløse og enken, så de kan spise innenfor dine porter og bli mette,
18Men dere skal spise dem for Herren deres Guds ansikt på det stedet Herren deres Gud velger – dere og sønnene og døtrene deres, tjenerne og tjenestekvinnene, og levitten som bor i byene deres – og dere skal glede dere for Herren deres Gud i alt dere tar dere fore.
3Dere skal heller ikke inngå ekteskap med dem; dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner, og dere skal ikke ta disse folks døtre til sønnene deres.
4Presten svarte David: Det er ikke noe vanlig brød her hos meg, men det finnes hellig brød — bare hvis de unge mennene i det minste har holdt seg borte fra kvinner.
5David svarte presten: Ja visst, kvinner har vært holdt borte fra oss de siste tre dagene, siden jeg dro ut, og kroppene til de unge mennene er rene. Og brødet er på sett og vis vanlig, ja, selv om det i dag er blitt helliget i karet.
6Hver mann blant prestene skal spise av det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.
20Men hvis dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes for den unge kvinnen,
31Prestene skal ikke spise noe som er selvdødt eller ihjelslitt, enten det er fugl eller dyr.
21Når du høster druene i vingården din, skal du ikke samle opp det som er igjen etterpå. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken.
9Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven hans til hans brødre.
21Dere skal ikke spise noe som har dødd av seg selv. Dere skal gi det til innflytteren som er innenfor deres porter, så han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For dere er et hellig folk for Herren deres Gud. Dere skal ikke koke et kje i morens melk.
7Dersom en mann selger sin datter som tjenestekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige tjenerne gjør.
7Når solen er gått ned, er han ren, og etterpå kan han spise av de hellige gavene, for det er hans mat.
25Dere skal ikke spise det, så det går dere og barna deres vel etter dere, når dere gjør det som er rett i Herrens øyne.
3Om også en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
14Og du skal glede deg på høytiden, du og din sønn og din datter og din tjenestegutt og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som er innenfor dine porter.
25Heller ikke fra en fremmeds hånd skal dere bære fram mat for deres Gud av noen av disse, for fordervelsen er i dem, lyter er på dem; de blir ikke godtatt for dere.
5Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
43HERREN sa til Moses og Aron: Dette er forskriften for påsken: Ingen utlending skal spise av den.
25De skal ikke komme nær noen som er død, så de gjør seg urene. Men for far eller mor, sønn eller datter, bror eller en søster som ikke har hatt mann, kan de gjøre seg urene.
8De skal få like store deler å spise, i tillegg til det som kommer av salget av hans familiearv.
4Ingen av Arons etterkommere som er spedalsk eller har utflod, skal spise av de hellige gavene før han er blitt ren. Den som rører ved noe som er gjort urent av en død, eller ved en mann som har sædavgang,
15Din svigerdatters nakenhet skal du ikke avdekke; hun er din sønns kone. Du skal ikke avdekke hennes nakenhet.