Lukas 22:24
Det ble også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det ble også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det ble også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Og det oppstod også en strid blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
Det oppsto også en diskusjon om hvem av dem som var den største.
Og det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle anses som den største.
Der oppsto også en diskusjon blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
Og det opstod også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for den største.
Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Det oppstod også en krangel blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
Det oppstod også krangler om hvem av dem som skulle anse seg som den største.
Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes for å være størst.
Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes for å være størst.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Then a dispute arose among them about who was considered to be the greatest.
¶ Så ble det også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Men der var og en Trætte iblandt dem derom, hvo af dem der skulde holdes for at være den Største.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
Det oppstod også en diskusjon blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
And there was also a strife among them, as to which of them should be regarded as the greatest.
Det oppstod også en diskusjon blant dem om hvem av dem som skulle regnes som størst.
Og det oppsto også trette blant dem om hvem av dem som kunne regnes som størst.
Så oppsto det også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
Og det oppsto en strid blant dem om hvem av dem som var den største.
And ther was a stryfe amoge the which of them shuld be taken for the greatest.
There rose a strife also amoge the, which of them shulde be take for the greatest.
And there arose also a strife among them, which of them should seeme to be ye greatest.
And there was a stryfe among the, which of them shoulde seeme to be the greatest.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
There arose also a contention among them, which of them was considered to be greatest.
And there happened also a strife among them -- who of them is accounted to be greater.
And there arose also a contention among them, which of them was accounted to be greatest.
And there arose also a contention among them, which of them was accounted to be greatest.
And there was an argument among them about which of them was the greatest.
There arose also a contention among them, which of them was considered to be greatest.
A dispute also started among them over which of them was to be regarded as the greatest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Det kom opp en diskusjon blant dem om hvem av dem som var den største.
47Jesus visste hva som rørte seg i hjertet deres. Han tok et barn, stilte det ved siden av seg
33De kom til Kapernaum. Da de var kommet i huset, spurte han dem: Hva var det dere diskuterte på veien?
34Men de tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var den største.
35Han satte seg, kalte de tolv til seg og sa til dem: Den som vil være den første, skal være den siste av alle og alles tjener.
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
25Han sa til dem: Kongene blant hedningene hersker over dem, og de som har myndighet over dem, kalles velgjørere.
26Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som er leder, som en som tjener.
27For hvem er størst, den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.
28Dere er de som har holdt ut sammen med meg i prøvelsene mine.
1På den tiden kom disiplene til Jesus og spurte: Hvem er den største i himmelriket?
23Han sier til dem: Dere skal nok drikke mitt beger og bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med. Men å sitte ved min høyre og min venstre side er ikke min sak å gi; det blir gitt til dem som det er forberedt for av min Far.
24Da de ti hørte det, ble de harme på de to brødrene.
25Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrster blant hedningene hersker over dem, og de mektige utøver myndighet over dem.
26Slik skal det ikke være blant dere; den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener;
27og den som vil være først blant dere, skal være deres slave;
28slik Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
41Da de ti hørte dette, ble de forarget på Jakob og Johannes.
42Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at de som blir regnet som herskere over hedningene, er herrer over dem, og deres store håndhever makt over dem.
43Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener,
44og den blant dere som vil være den fremste, skal være alles tjener.
11Den største blant dere skal være deres tjener.
12For den som opphøyer seg, skal bli fornedret, og den som ydmyker seg, skal bli opphøyet.
35Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber om.
36Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
37De sa til ham: La oss få sitte, en ved din høyre og den andre ved din venstre side, i din herlighet.
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sier til ham: Gi at disse to sønnene mine får sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.
22Da så disiplene på hverandre, usikre på hvem han talte om.
16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
13En i folkemengden sa til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter mellom dere?
24En disippel står ikke over sin mester, og en tjener ikke over sin herre.
23Da han var kommet inn i tempelet og lærte, kom yppersteprestene og folkets eldste bort til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
24Jesus svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Hvis dere svarer meg på den, skal også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
30Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.
11For den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
3Gjør ingenting av stridlyst eller tom æresyke, men vær ydmyke og sett hver av dere de andre høyere enn dere selv.
14Da timen var kommet, satte han seg til bords, og de tolv apostlene sammen med ham.
49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
4Den som derfor ydmyker seg som dette lille barnet, han er den største i himmelriket.
28og de sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre dette?
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
14Når altså jeg, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
39og de fremste setene i synagogene og de øverste plassene ved gjestebudene;
2Og de sa til ham: Si oss, ved hvilken fullmakt gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham én etter én: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
4Da reiste han seg fra måltidet, la av seg ytterkledet, tok et håndkle og bandt det om seg.